Plastemballasje fra husholdning

Plastemballasje fra husholdninger er poser, folie, begre, bokser og flasker av plast, f.eks. Sjampo flasker, kaffeposer, ostepakker, rømmebegre, vaskemiddelflasker og bæreposer.

Innsamling

Omlag 95% av alle nordmenn har et tilbud om innsamling og ordningen varierer fra kommune til kommune. Noen kommuner har plastsekk, noen har dunk, noen bringesystem til returpunkter og noen fargede plastposer (optibag-system).

I innsamlingsordningen vil vi ha ren og tørr plastemballasje. Det meste av emballasjen er ren når den er tom. Skitten plastemballasje skylles i kaldt vann og kan rengjøres med oppvaskbørsten. Her gjelder det å bruke sunn fornuft: er det for krevende å rengjøre emballasjen ordentlig, så gjør den bedre nytte i restavfallet.

Dette vil vi ikke ha:

Plastprodukter som ikke er emballasje, f.eks. leker, hagemøbler, bøtter, hageslanger, kjøkkenredskaper, vednett mv. Isopor®(EPS) bør leveres på miljøstasjon. Heller ikke flasker og kanner som har inneholdt oljeprodukter, særlig brannfarlig eller giftig avfall skal i returordningen, men leveres som farlig avfall.

Bilde av gjenvinning
Bildet av tog i fart

Transport

Vi er opptatt av at all transport av brukt emballasje skjer så miljøeffektivt som mulig.

Grønt Punkt utnytter transportubalansen vi har i Norge og bruker returtransport. Vi prioriterer også å transportere på tog fremfor bil når dette er hensiktsmessig.

Bring Logistics AS transporterer innsamlet emballasje fra hele Norge. De er valgt både ut fra pris og service, og ikke minst på grunn av miljøfokuset deres. Bring har ambisiøse mål om å redusere utslipp med 40% innen 2020 ved effektivisering og satsing på lavutslippsdrivstoff og kjøretøy.

Innsamlet emballasje hentes fritt opplastet på anlegg. Forutsetning er at det er fulle lass og presset i baller.

Gjenvinning

Kildesortert plastemballasje samles inn av kommunen eller det interkommunale avfallsselskapet. Deretter går det til oppsamling og pressing før det fraktes til store sorteringsanlegg i nord-Tyskland.

Omlag 80% av all innsamlet mengde blir sortert ut til materialgjenvinning. Resten er urenheter, etiketter og sammensatte kvaliteter som ikke lar seg skille.

Plasten blir sortert i 5-7 kvaliteter. De enkelte plastkvalitetene er råvarer videre til plastindustrien som bruker dette i sin produksjon.

Illustrasjon av gjenvinning
Illustrasjon

Tall og resultater

Årlig forbrukes det ca. 97 957 tonn plastemballasje i norske husholdninger. Dette betyr at hver nordmann må kvitte seg med over 18 kilo i løpet av et år.

Siste resultat og godkjent returgrad

Mengde: 97 957 tonn
Materialgjenvinning: 25,0%
Energiutnyttet: 73,7%
Sum: 98,7%

Avgiftsreduksjon for engangs drikkevareemballasje i plast: 88%

Hvert kvartal gjennomfører Ipsos MMI spørreundersøkelser for Grønt Punkt Norge. Disse målingene kartlegger om folk kjenner til og benytter returordningene. Dette gir oss en indikasjon på hvordan innsamlingen går og om tiltak gir effekt. 

Fant du det du lette etter?