Plastemballasje 64Px

Plastemballasje

Kildesortering av plastemballasje

Plastemballasje skal kildesorteres og leveres til gjenvinning. På den måten får vi brukt plasten flere ganger.

Plastemballasje kommer i mange størrelser og former og det finnes mange forskjellige typer plast. Emballasjen du har hjemme er ofte poser, begre, bokser, flasker eller folier som kan inneholde for eksempel sjampo, ost, rømme, vaskemidler eller grønnsaker.

Plastemballasje
Dette symbolet forteller at emballasjen skal sorteres som plastemballasje

Slik kildesorterer du plastemballasje

  1. Sørg for at den er helt tom for rester

  2. Skyll eventuelt i kaldt vann

  3. La den renne av seg

  4. Kast den i riktig innsamling

På Romerike (ROAF) skal plastemballasjen kastes i restavfallet. Det er fordi ROAF har ettersorteringsanlegg som sorterer plasten ut av restavfallet.

Hvor rent er rent?

I plastinnsamlingen skal emballasje som er tom for produktrester. Ofte holder det å tømme emballasjen for innhold, men om den fortsatt er veldig tilgriset kan du skylle den med kaldt vann eller fjerne restene med et kjøkkenredskap eller et brukt tørkepapir.

Her får du tips til hva som er ren nok emballasje

Hvor Ren Er Ren Nok GPN 01563 Foto Grønt Punkt Norge
Nei, takk! Denne er ikke tømt godt nok for rester.
Hvor Ren Er Ren Nok GPN 01561 Foto Grønt Punkt Norge
Nesten! Nå nærmer det seg, og denne kan helt fint sorteres som plastemballasje.
Hvor Ren Er Ren Nok GPN 01562 Foto Grønt Punkt Norge
Ja, takk! Denne plastemballasjen er helt fri for rester og godt egnet til materialgjenvinning.

Dette skal ikke i plastinnsamling

foto-gpn-klorinsalmiakk.jpg
⚠️ Er du usikker på hva som er farlig og giftig avfall?

Få tips til sortering av farlig og giftig avfall

Hva kan sorteres hjemme og hva må leveres på gjenvinningsstasjon?

Les artikkelen

Gjenvinning av plastemballasje

Det er returselskapet Plastretur som som har ansvar for innsamling og gjenvinning plastemballasje i Grønt Punkt Norge-systemet.

Logo for Plastretur

Hva skjer med plastemballasjen du sorterer?

Når du legger yoghurtbegeret i plastinnsamlingen din kan den bli til en blomsterpotte. Hvordan? Her kan du se plastemballasjens kretsløp, og hva som skjer med plasten du sorterer.

Skjermbilde 2023 01 25 Kl. 12.06.45 playbutton
Bli med på reisen fra brukt emballasje og til ny råvare.

Transport til gjenvinning

Det finnes få nasjonale anlegg for gjenvinning av husholdningsplast. Derfor blir plastemballasjen fraktet til Tyskland for sortering og gjenvinning.

Det er viktig at transport til gjenvinning skjer så miljøeffektivt som mulig. Derfor fraktes 70 prosent av emballasjen med togtransport. I tillegg bruker vi returtransport på veien. Det vil si at vi utnytter transportubalansen i Norge, som oppstår fordi vi importerer mer enn vi eksporterer. Vi bruker dermed vogntog som ellers ville kjørt tomme tilbake til Europa.

Selv om vi transporterer plastemballasjen til Tyskland for gjenvinning, så er miljøgevinsten ved å kildesortere og materialgjenvinne mye større enn å forbrenne den i Norge.

Det har Norsus konkludert med i denne rapporten.

Her ender norsk husholdningsplast

Husholdningsplasten i Grønt Punkt Norge-systemet blir sendt til finsortering ved tre anlegg i Tyskland:

  • Hubert Eing Kunststoffverwertung GmbH i Gesher

  • Umweltsdienste Kedenburg GmbH i Beckum

  • Vogt Plastic GmbH i Premnitz

Etter sortering blir det sendt videre til materialgjenvinning ved ulike gjenvinningsanlegg. I 2021 ble den materialgjenvunnet til nye produkter i disse landene:

Tyskland 61,7%, Litauen 22,1%, Nederland 4,7%, Norge 2,1%, Belgia 1,5%, Estland, 1,1%, Latvia 1,1%, Polen 1%, Spania 0,7%, Storbritannia 0,3%, Østerrike 0,2%, Danmark 0,1%, Finland 0,1%.

nivea-collage2.jpg
Hva blir plasten til?

Fra såpeflaske til såpeflaske

Visste du at NIVEA-flaskene du kildesorterer hjemme, kan ende opp på badet ditt igjen? Vi har fulgt reisen fra dusjen din, via plastsorteringsanlegget, materialgjenvinneren og til produksjon av ny såpeflaske.

Fra såpeflaske til såpeflaske

Slik gjenvinnes næringslivsplast

I tillegg til plastemballasje fra norske hjem, sørger Plastretur for gjenvinning av plast fra næringslivet. Denne plasten er ofte ensartet og renere enn husholdningsplasten, og derfor er den lettere å materialgjenvinne. Rundt halvparten av plastemballasjen fra næringslivet blir gjenvunnet i Norge. 

  • De fleste bedrifter som produserer avfall har avtale med en renovatør, som blant annet samler inn plastemballasje.

  • Plastemballasjen fraktes til innsamlere som har avtale med Plastretur, og som forplikter seg til å motta kildesortert plast vederlagsfritt.

  • Innsamlerne får betalt av Plastretur for den plastemballasjen de samler inn og leverer til gjenvinning.

  • Selv om det er innsamleren som sender plastemballasjen til materialgjenvinning krever Plastretur sporbarhet for det som leveres.

Mer om næringslivsplast

Hvorfor kildesortere plastemballasje?

Ved å resirkulere plastemballasje, sørger vi for at en ikke-fornybar ressurs kan brukes flere ganger. På den måten kan plast gå inn i et kretsløp som går rundt og rundt. Å lage ny plast krever store mengder olje og gass, og ved å gjenbruke plasten sparer vi både nye klimautslipp og bruk av ikke-fornybare naturressurser. Kildesortering er et enkelt bidrag for å sørge for at vi bruker plasten vår om igjen og blir mer sirkulære.

  • For hver kilo plast som gjenvinnes sparer vi to kilo olje og sørger for mindre råvareuttak.

  • Ved å resirkulere reduserer vi CO2 utslipp fra forbrenning.

  • Ved å gjenvinne får vi plastemballasjen inn i en sirkulær økonomi.

Visste du at:

  • Over halvparten av all husholdningsplast blir ikke kildesortert fordi den kastes i restavfallet hjemme.
  • Vi kaster 540 000 tonn med plast hvert år, i snitt 101 kg per nordmann.
  • 40 % av alt plastavfall i Norge er emballasje.

Tall og resultater for 2022

(Tallene for 2023 rapporteres i april 2024)

fakta og tall ikon

Plastemballasje fra husholdning (inkludert ettersorteringsanlegg og gjenvinningsstasjoner)

I henhold til Avfallsforskriften kap.7

Medlemsmengder

81.515 tonn

Mengden emballasje medlemmer i Grønt Punkt Norge – og returselskapet Plastretur – bringer ut på det norske markedet.

Sortert til materialgjenvinning

Målepunkt før 2020

35,4 %

28.892 tonn

Det som ikke er sortert til materialgjenvinning er i all hovedsak emballasje som ikke er kildesortert, men kastet i restavfallet. I tillegg er det trukket fra ikke-gjenvinnbar emballasje, forurensinger og feilsortering som er sortert ut på sorteringsanlegget. Feilsortering kan være emballasje eller produkter som er kastet i feil innsamling.

Fratrekk

Fukt og prosesstap

29 %

Det blir trukket fra fukt, forurensing og prosesstap etter at plasten har vært gjennom flere prosesser på gjenvinningsanlegget. Fratrekkene beregnes på bakgrunn av boreprøver, plukkanalyser og rapporter fra anleggene.

Materialgjenvunnet

Målepunkt fra 2020

25,2 %

20.515 tonn

Andelen som er rapportert materialgjenvunnet av mengden emballasje satt på markedet av våre medlemmer.

Kildesortert mengde

Av forbruker

30.333 tonn

I store deler av landet er vi avhengig av at plasten blir kildesortert av forbruker for at den kan gjenvinnes. Tall fra ROAF og IVAR (før brann) er ikke inkludert her. Her kastes all plast i restavfallet, og utsorteringen skjer på deres og plastemballasjen fraktes direkte til gjenvinner.

Utsorteringsgrad etter fratrekk

Av de 30.333 tonnene kildesortert av forbruker

51,1 %

15.860 tonn

Plastemballasje som blir kastet i plastinnsamlingen av forbruker fraktes til sorteringsanlegg. Her blir ikke-gjenvinnbar emballasje og feilsorteringer fjernet. Utsorteringsgraden er mengden plastemballasje som sendes videre til materialgjenvinning fra sorteringsanlegget. Utsorteringsgraden er også trukket fra 27,7 % prosent fukt og prosesstap.