PP-sekken er stor og hvit, og enkel å sortere fra annen plast. Den veier også mye sammenlignet med andre plasttyper, og er derfor lønnsom å få ut av restavfallet.
Den er som regel hvit og stor.
Plasten er tydelig vevet av mange tynne tråder
Sekken lukter svovel ved«svi-testen» (tenne på og raskt blåse ut).
Den finnes også som presenning og annen «flak-plast». Ikke alle disse produktene er med i Plastretur-avtalen.
Sorter PP-sekker for seg.
Sørg for at sekkene er tomme for jord, sand og annen forurensning. Vreng og rist dem gjerne før sortering.
Ikke skill inner- og yttersekk.
Legg gjerne flere PP-sekker oppi en annen.
Avfallsguiden kan hjelpe deg til å oppnå lavere miljøbelastninger og reduserte kostnader.
Alle innsamlere med Plastretur-avtale for denne fraksjonen skal ta i mot PP-sekk gratis, når den leveres ferdig sortert.
Sekken skal være tom uten forurensninger som jord, stein, andre plasttyper, avfall, fôrrester, korn, vann og is.
PP-sekkene bør presses i baller for å sørge for mest mulig effektiv og miljøvennlig transport og håndtering. Plastretur-avtalen innebærer at innsamler får økonomisk støtte per tonn sekk som leveres til materialgjenvinning.
PP-sekken er en enkel plasttype å materialgjenvinne. Når sekken er samlet inn, sortert og presset, sendes den til materialgjenvinning.
Sekken kvernes, vaskes og tørkes før den smeltes om i en ekstruder og ender som regranulat.
Regranulat blir brukt i produksjon av ny plast.
PP-granulat brukes til nye produkter som møbler, verktøykasser, kildesorteringsbokser, blomsterpotter, fluesmekkere, avstandsstag til anleggsbransjen, gulvplater og mye mer.
Alle returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet er opptatt av sporbarhet. Derfor stilles det strenge krav til alle emballasjestrømmene som går gjennom våre systemer.
For næringslivsplast innebærer dette at det er krav til rapporteringen fra innsamler, slik at vi har full kontroll på hvor plastemballasjen materialgjenvinnes. Det stilles også krav til godkjenning av gjenvinnere for å unngå useriøse aktører.
I henhold til Avfallsforskriften kap.7
Mengden emballasje medlemmer i Grønt Punkt Norge bringer ut på det norske markedet.
Målepunkt før 2020
23.302 tonn
Det som ikke er sortert til materialgjenvinning er i all hovedsak emballasje som ikke er kildesortert.
Fukt og prosesstap
Det blir trukket fra fukt, forurensing og prosesstap etter at plasten har vært gjennom flere prosesser på gjenvinningsanlegget. Fratrekkene beregnes på bakgrunn av boreprøver, plukkanalyser og rapporter fra anleggene.
Målepunkt fra 2020
19.232 tonn
Andelen som er rapportert materialgjenvunnet av mengden emballasje satt på markedet av våre medlemmer.