Norske ketchupflasker skal gi «SNØ» i 2020

Norske ketchupflasker skal gi «SNØ» i 2020

50 tonn norske ketchup- og shampoflasker og annen plastemballasje ligger godt bevart under parkeringsanlegget til den nye vinterparken i Lørenskog. De skal sørge for at området ikke blir oversvømt av vann.

* Denne saken ble først publisert 20. mars 2019, og er oppdatert 17. september 2019

Hva skjer med plastemballasjen vi kildesorterer hjemme på kjøkkenet? Dersom du er glad i å gå på ski, kan du få oppleve hva det blir til på nært hold.

Det er riktignok ikke så enkelt å se, men under parkeringshuset til et av verdens største innendørs vintersportsanlegg «SNØ», som bygges i Lørenskog utenfor Oslo, er det plassert 50 tonn ketchup- og shampoflasker, snusbokser og annet plastavfall. Plasten er smeltet ned og støpt om til store plastkassetter og utgjør skianlegget sitt overvannsmagasin, som skal forhindre en eventuell oversvømmelse i området.

Produktene er produsert av det tyske selskapet Otto Graf Gmbh, som mottar kildesortert norsk plastemballasje som er granulert til ny plastråvare.

 Les også: Det er fortsatt viktig å kildesortere

Sirkulær økonomi i praksis

Det er selskapet Wilhelmi AS som både har levert og installert overvannsmagasinet ved «SNØ», og de selger og monterer Graf-produkter i resirkulert plast over hele landet.

– Produktet har en levetid på minst femti år, men det kan fullt ut resirkuleres til nye plastprodukter etter det igjen også, sier daglig leder Frank Wilhelmi i selskapet.

Han er stolt av å bidra til sirkulær økonomi i praksis og synes det er givende å gi avfall nytt liv uten at det går på bekostning av kvalitet.

– Dette magasinet tåler opptil 60 tonn belastning, så den er minst likeverdig med konkurrentene, påpeker Wilhelmi.

Selskapet er imidlertid ikke det eneste i Norge som selger Graf-produkter. På hyttetorget.no er det også et utvalg av produkter produsert av norsk husholdningsplast. I tillegg er Klaro Renseanlegg Norge AS også forhandler av produktene.

Bilde av monteringen

SPARER MILJØET: Modulene som utgjør overvannmagasinet er utformet så de kan stables effektivt. Det minimerer transportbehovet og utslippene. FOTO: Christen Roede

Et godt eksempel

Den tyske produsenten Otto Graf tar imot opptil 1000 tonn resirkulert plastemballasje fra norske husholdninger. Dette kommer fra sorteringsanlegget Kedenburg som Grønt Punkt Norge har avtale med.

– Vi jobber for at sirkelen skal lukkes og at plastemballasje skal gjenvinnes og benyttes i produksjon av nye varer. Dette er derfor et strålende eksempel, sier leder for innsamling og gjenvinning, Svein Erik Rødvik i Grønt Punkt Norge.

I 2018 ble 26 322 tonn norsk husholdningsplast sendt til materialgjenvinning. 

 

76,6 prosent sendes til materialgjenvinning

Norske husholdninger kildesorterer omlag en tredjedel av plastemballasjen sin, mens to tredjedeler kastes i restavfallet. Alt som kildesorteres sender Grønt Punkt Norge til sorteringsanlegg i Tyskland og Sverige, fordi det foreløpig ikke finnes slike anlegg i Norge. 

SORTERINGSANLEGG: Slik ser det ut på sorteringsanlegget Kedenburg.

På sorteringsanleggene blir plastemballasjen sortert i ulike plastfraksjoner, og 76,6 prosent av plasten sendes videre til materialgjenvinning. Dette er blant de høyeste tallene i Europa, og noe du som kildesorterer skal være stolt av. Men hvorfor er ikke tallet 100 prosent? Svaret er at ikke all plastemballasje er gjenvinnbar. Noe som er en problemstilling vi og mange norske bedrifter jobber knallhardt med. I samarbeid jobber vi for at så mye emballasje som mulig skal kunne materialgjenvinnes, noe prosjekter som «design for gjenvinning» og Plastløftet skal bidra til. Samtidig fører urenheter og bittesmå biter som skilles ut på sorteringsanleggene til at vi aldri vil nå 100 prosent. 

Granulat av plast

GRANULAT: Slik ser den norske husholdningsplasten ut når den er granulert, før den blir smeltet om til nye produkter. 

Les også: Sammen må vi øke resirkuleringen

Men hvor ender egentlig den ferdigsorterte norske plasten? 79,01 prosent forblir i Tyskland og selges til tyske gjenvinnere. 7,76 prosent selges til Belgia, 6,2 prosent til Polen, 3,31 prosent til Nederland, resten - alle under 1 prosent går til andre europeiske land som Estland og Finland. Hos gjenvinner blir plasten ekstrudert og granulert (smeltet til små erter) før den selges til produsenter og bedrifter som bruker resirkulert plast i sin produksjon.

Hva blir det til?

Overvannsmagasinet i Lørenskog er et eksempel på hva resirkulert plastemballasje kan bli til. I tillegg blir norsk husholdningsplast brukt i produkter som lekestativ, møbler, gjerdestolper, blomsterkasser, søppelkasser, dører og kabelrør.

Fakta om Otto Graf

  • Selskapet bruker hovedsakelig resirkulert PP og HDPE i sine produkter.
  • Selskapet kjøper granulert resirkulert plast og smelter den smelter de på 230 (PP) og 180 (HDPE) grader, før de bruker det i produksjonen av produktene sine.
  • PPen stammer blant annet fra isbokser, ketchup- og sjampoflasker, mens HDPEen kommer fra produkter som spylevæskekanner og zaloflasker.
  • Produktene som produseres i Teningen er miljøprodukter som vanncisterner, vanntanker, overvannsoppsamlere og kompostbeholdere.
  • I dag selges produktene i 70 land, blant annet Norge.

 


Hva vil du kildesortere?

Bruk sortere.no for å finne ut hvor du kan levere din emballasje

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?



For å kunne håndtere din hendvendelse/bestilling blir skjemaet lagret. Se hvordan vi behandler personopplysninger.