Sammen må vi øke resirkuleringen!

Det blir materialgjenvunnet for lite plastemballasje. Men hva gjør vi med det?

Det har den siste tiden blitt satt fokus på at for lite plastemballasje blir materialgjenvunnet. Det er vi og alle våre medlemmer som sender emballerte varer ut på det norske markedet enig i. Derfor jobbes det også hver eneste dag for å gjøre noe med dette. Og skal vi øke materialgjenvinningen må vi bidra alle sammen!

Ikke gjenvinnbar emballasje

I 2018 ble 76,6 prosent av all kildesortert plastemballasje som Grønt Punkt Norge sender til sorteringsanlegg i Norge, Tyskland og Finland sendt videre til materialgjenvinning. Det tallet kunne vært høyere og hvorfor er det ikke det? Jo, blant annet fordi emballasje som ikke lar seg gjenvinne blir sortert ut og energiutnyttet i stedet. Dette gjelder for eksempel de mye omtalte kaffe- og chipsposene som består av plast med et aluminiumsbelegg på innsiden, og svart emballasje av typen carbon black.

Så hvorfor finnes det emballasje på markedet som ikke lar seg gjenvinne?

Det spørsmålet er sammensatt. Et viktig poeng er at emballasjens hovedfunksjon er å beskytte produktet som er inni. For å sørge for god matsikkerhet og holdbarhet som er avgjørende med tanke på matsvinn, kan ikke gjenvinnbar emballasje være den beste løsningen.

Det bør likevel ikke være en hvilepute. Økt kunnskap, bedre teknologi og et større fokus på bærekraft har ført til innovasjon og emballasjeutvikling. Stadig flere produsenter gjør nå bevisste endringer for å sørge for at emballasjen de setter på markedet faktisk er egnet til gjenvinning.

Bare se her:

Kims og Sørlandschips har fjernet metallbelegget i chipsposene sine.

Idun og Mills har endret etikketen på smør- og ketchupflaskene så det blir enklere for sorteringsanleggene å sortere dem riktig.

Bakehuset har kuttet ut plastvindu på brødposene sine, som gjør at de lettere gjenvinnes som papir.

Tine har fjernet carbon black- emballasjen fra flere produkter, blant annet revet ost.

Og de er ikke alene.

Plastløftet

For å både øke interessen, kunnskapen og engasjementet rundt gjenvinnbar emballasje lanserte vi i Grønt Punkt Norge i januar Plastløftet.
Her utfordrer vi norske produsenter til å øke bruk av resirkulert plast, unngå unødvendig bruk av plast og designe emballasje for gjenvinning.

Hittil har 45 bedrifter forpliktet seg til dette. Mange av disse er markedsledende og produserer mye av den emballasjen du kjøper.

Les mer om Plastløftet her.

Hva kan du gjøre?

I tillegg til at vareprodusentene må designe emballasjen så den egner seg for gjenvinning, må myndighetene gi incentiver og forskningsmidler som motiverer. Avfallsbransjen må forbedre sine systemer og etterlyse teknologi som sørger for at mer emballasje kommer inn i kretsløpet.

Samtidig er det også mye du som forbruker kan gjøre. Grønt Punkt Norge har bare tilgang på den plastemballasjen som faktisk blir kildesortert. Svært mye emballasje som er godt egnet til gjenvinning havner dessverre i restavfallet hjemme hos folk.

I 2018 ble 43 prosent av plastemballasjen våre medlemmer satte på markedet kildesortert. Hvert år går 220 000 tonn plastemballasje ut på det norske markedet, og av dette blir omlag ⅓ kildesortert. Dersom vi skal klare å materialgjenvinne mer, er det viktig at vi får tilgang på så mye som mulig av plastemballasjen som produseres. Derfor er vi helt avhengige av at du sorterer plastemballasjen din både hjemme og på jobb.

Vi må bruke råvarene flere ganger

I dag er det viktigere enn noen gang at vi bruker råvarene våre flere ganger. Det bidrar du til når du kildesorterer.

Kan vi garantere at alt du putter i plastinnsamlingen din faktisk blir til nye produkter?

Nei, det kan vi ikke. Men alt som egner til gjenvinning og det finnes et marked for, blir til ny råvare. Samtidig blir det som ikke egner seg forsvarlig tatt hånd om ved energiutnytting og ingenting havner på avveie.

Hvorfor skal jeg fortsette å kildesortere?

Dersom du slutter å kildesortere mister vi også tilgangen på den store mengden emballasje som egner seg godt til gjenvinning. Å kildesortere er et lite bidrag som hverken krever mye ressurser eller tid.

Er det ikke villedende å la produsenter merke emballasjen “sorteres som plast” dersom det er en risiko for at den ikke blir materialgjenvunnet?

Det er umulig for forbruker å vite hva som er egnet til gjenvinning. Gjenvinningsteknologien er i konstant endring, og det som ikke lar seg gjenvinne i går, kan la seg gjenvinne i morgen. Vi ber derfor forbruker om å ta ansvar for sin plastemballasje ved å sortere den. Så sørger vi for at den blir tatt hånd om, at det som lar seg materialgjenvinne blir til ny råvare og at resten ikke havner på avveie, men energiutnyttes.

Samtidig er det viktig å huske på at det er vareprodusentene selv som tar regningen for at emballasjen blir gjenvunnet.

Bør de betale mer for emballasje som ikke lar seg gjenvinne?

Ja, vi kommer til å innføre et system med differensiert vederlag som gir gode incentiver til produsentene som bruker gjenvinnbar emballasje. Men det er viktig at dette systemet blir rettferdig og harmonisert med andre land i Europa.