Nye EU-krav til emballasjemerking

Når er de endelige merkene klare?

EUs felles forskningssenter (JRC) har utviklet forslag til de nye emballasjemerkene. Ulike utkast har vært på høring hos medlemslandene og blitt testet blant forbrukere. I januar leverte JRC sitt endelige forslag til Europakommisjonen, som skal utarbeide et gjennomføringsregelverk. Det er i gjennomføringsrettsakten at det endelige forslaget til merkene vil bli lagt fram, og det kan komme endringer fra JRC sitt forslag. Dette må behandles og godkjennes av en komité med representanter fra EU-landene. Målet er at behandlingen skal være ferdig 12. august 2026, noe som betyr at merkekravet gjelder 24 måneder senere – 12. august 2028. Blir behandlingen forsinket, forskyves også fristen for kravet.

Se hele forslaget til JRC her

– Under gjennomføringsarbeidet kommer det mange innspill fra store organisasjoner og brede sammenslutninger. Det er blant annet bred appell fra Norden og Baltikum om å innføre våre eksisterende merker i hele Europa, sier Ljøstad.

Slik er de foreslåtte sorteringsmerkene

Den foreslåtte merkeordningen er i stor grad inspirert av våre nordisk-baltiske sorteringsmerker, men med noen endringer i visuell utforming og fargebruk.

Grønt Punkt Norge har gitt innspill underveis i høringsprosessen.

– Vi synes det er positivt at det er hentet inspirasjon fra våre merker, men vi skulle gjerne sett at de lignet enda litt mer på de nordiske, sier Kari-Lill Ljøstad.

For Norge kan den største utfordringen være fargebruken, spesielt at restavfall er foreslått lilla, som i dag signaliserer plast. Plast er foreslått gult, som reflekterer dagens praksis i mange EU-land.

– Store deler av Europa bruker i dag gult for plast, så valget er ikke overraskende. Norge og Norden blir små i denne sammenhengen. Samtidig kan det skape utfordringer hos oss, fordi gult i dag signaliserer medisinsk avfall.

Så lenge merkene ikke er endelig vedtatt og tilgjengelige, anbefaler Grønt Punkt Norge å merke emballasjen som normalt. Vi vil invitere til webinar, sende ut informasjon og oppdatere nettsidene så snart endelige merker foreligger.

Ta kontakt hvis dere har spørsmål om merking.

Krav til størrelse og farger

I tillegg til merkene vil det komme krav til blant annet størrelse, tekst og fargebruk. Som i dag anbefales bruk av farger, men det diskuteres fleksibilitet for bruk av sort/hvitt.

Se detaljene som er foreslått her

Hva skjer med Grønt Punkt-symbolet?

Fra 12. februar 2027 kan Grønt Punkt-symbolet bare brukes i en QR-kode eller tilsvarende digital løsning som tydelig forklarer produsentansvaret.

Grønt Punkt-merket er et finansieringssymbol administrert av PRO Europe som viser at bedriften har tatt sitt lovpålagte produsentansvar for emballasje. Merket er et såkalt «fellesmerke» og er frivillig å bruke. Det har tidligere vært anbefalt for å vise at bedriften tar økonomisk ansvar for gjenvinning.

Undersøkelser viser at mange tolker merket som et symbol på gjenvinnbarhet. I emballasjeforordningen (PPWR) stilles det derfor krav om at merket ikke kan brukes uten en tydelig forklaring, og utelukkende gjennom en QR-kode eller lignende åpen, digital markør.

Pro Europe arbeider med en oppdatert versjon av merket som skal oppfylle de nye kravene og som i tillegg gir sorteringsinformasjon til forbruker. Forslaget er foreløpig ikke ferdig.

– Som medlem i Pro Europe og lisenshaver her i Norge vil vi dele deres endelig forslag med våre medlemmer, så snart det foreligger, sier kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad.

Miljødirektoratet har opplyst at kravet gjelder emballasje / emballerte produkter som gjøres tilgjengelig for første gang på det norske markedet etter 12. februar 2027, med forbehold om at regelverket er tatt inn i norsk lov.

Slik vi har forstått direktoratet betyr dette at emballasje / emballerte produkter som er gjort tilgjengelig på markedet før 12. februar 2027 er unntatt kravet. Med gjøres tilgjengelig på markedet menes at emballasje / emballerte produkter fysisk er i Norge og er levert for distribusjon, forbruk eller bruk på det norske markedet. Det vil si at det er inngått avtale, gitt tilbud eller skjedd en fysisk leveranse til neste ledd i verdikjeden.

Etter fristen kan medlemskap i et produsentansvarsselskap fremkomme i en QR-kode eller lignende. Vi presiserer at denne typen merking er frivillig.

Merking av ombruksemballasje

Emballasjeforordningen stiller også krav til merking av ombruksemballasje, så den tydelig skiller seg fra engangsemballasje. Ombrukbar emballasje skal identifiseres med likt merke over hele Europa. Frist for å påføre merket er forventet å bli 12. februar 2029, forutsatt gjennomført rettsakt 12. august i år.

Også dette merket har en overgangsperiode på tre år for emballasje som allerede er produsert eller importert før fristen.

I tillegg til selve ombrukssymbolet er det også ytterligere krav om informasjon om ombrukbarhet, ombrukssystemer og innsamlingspunkter som skal merkes gjennom QR-kode eller tilsvarende. Denne koden skal også legge til rette for sporing av emballasje og en beregning hvor mange ganger emballasjen har vært brukt.

Andre emballasjemerker

I emballasjeforordningen er det også andre krav til merking av emballasje.

• Emballasje med helsefarlige stoffer skal merkes med standardisert digital databærer som en QR-kode.
• Emballasje underlagt pantesystemet skal innen 1. januar 2029 ha et tydelig merke som viser at det er en del av pantesystemet.
• Komposterbar emballasje skal merkes som komposterbar innen 12. august 2028 (med 3 år overgangsordning).

Emballasjeforordningen legger også opp til harmonisert merking av gjenvunnet og biobasert innhold i emballasje. Forslag er under utvikling, men foreløpig ikke levert kommisjonen.

– Hensikten er å få mest mulig harmonisert merking i hele Europa, slik at vareprodusenter ikke bruker egne symboler og løsninger, sier Kari-Lill Ljøstad.

Merking av biobasert eller gjenvunnet innhold i emballasjen er frivillig, men hvis man vil kommunisere dette, må man i framtiden bruke harmoniserte merker.