Høye gjenvinningsresultater for emballasje i 2025
Fra 2025 gjelder nye og skjerpede gjenvinningsmål for emballasje i Norge. Rapporteringen til Miljødirektoratet viser at Grønt Punkt Norge‑systemet overoppfyller målene for de fleste materialslag.
Produsentansvarsselskapene i Norge rapporterer årlig gjenvinningstall for sine materialslag direkte til Miljødirektoratet. I 2025 sørget Grønt Punkt Norge-systemet for at til sammen rundt 450 000 tonn emballasje ble materialgjenvunnet. Det tilsvarer over 70 prosent av all emballasje som Grønt Punkt Norge sine medlemsbedrifter setter på markedet, og er innenfor det samlede myndighetsmålet på 65 prosent.
I 2025 har gjenvinningsmålene for emballasje blitt skjerpet, men likevel viser rapporteringen til Grønt Punkt Norge-systemet at målene for bølgepapp, emballasjekartong, drikkekartong og metallemballasje er overoppfylt.
Det ambisiøse målet for plastemballasje er imidlertid ikke nådd, noe produsentansvarsselskapet Plastretur har varslet om tidligere.
Rapporterte tall for 2025
Materialslag | Medlemsmengder | Materialgjenvunnet | Materialgjenvinningsgrad |
|---|---|---|---|
Bølgepapp | 236 709 tonn | 230 872 tonn | 98 % |
Plastemballasje (fra husholdning og næringsliv inkludert EPS) | 126 856 tonn | 43 842 tonn | 35 % |
Treemballasje* | 99 211 tonn | 37 894 tonn | 38 % |
Emballasjekartong og drikkekartong uten miljøavgift | 52 246 tonn | 36 354 tonn | 70 % |
Drikkekartong med miljøavgift** | 10 511 tonn | 7 160 tonn | 68 % |
Metallemballasje stål | 10 225 tonn | 9 025 tonn | 88 % |
Metallemballasje aluminium | 2 593 tonn | 2 234 tonn | 86 % |
Glassemballasje | *** | *** | *** |
*Medlemsmengder treemballasje er mengder ny treemballasje satt på markedet i 2025 og mengder reparert treemballasje i 2025.
**Mengdene for drikkekartong er fratrukket plast- og aluminiumsbelegg i henhold til nye rapporteringskrav fra EU.
*** Sirkel Glass offentliggjør sine tall samtidig som Milljødirektoratet kommer med sin godkjenning av reduksjon av miljøavgiften. De tallene kommer ca. 16.juni.
Rapportering til Miljødirektoratet
1. april hvert år skal alle produsentansvarsselskap for emballasje rapportere sine tall til Miljødirektoratet. Rapporteringen omfatter blant annet:
hvor mange tonn emballasje medlemsbedriftene setter på markedet
hvor mye som kildesorteres, samles inn og materialgjenvinnes
andel fratrekk (fukt og prosesstap)
hvor materialgjenvinningen skjer
Overoppfyller gjenvinningsmålene
Produsentansvarsselskapet Norsk Metallgjenvinning sørget i 2025 for at 88 prosent av stålemballasjen og 86 prosent av aluminiumsemballasjen ble materialgjenvunnet. Myndighetenes mål er 70 og 50 prosent.
Til sammen ble 11 259 tonn metallemballasje materialgjenvunnet.
Det er Norsk Resy som sikrer materialgjenvinning av bølgepapp og massivpapp. I 2025 ble 230 872 tonn materialgjenvunnet, noe som gir en gjenvinningsgrad på 98 prosent, langt over målet på 80 prosent.
For treemballasje sørget Treretur for at 38 prosent ble materialgjenvunnet. Her inngår reparerte mengder som er satt på markedet igjen. Gjenvinningsmålet er 25 prosent.
Sirkel Glass er produsentansvarsselskapet for glassemballasje i Grønt Punkt Norge-systemet. Deres gjenvinningstall for 2025 offentliggjøres ved godkjent miljøavgift på drikkevareemballasje i juni.
Rekordhøye tall for Norsk Returkartong
Norsk Returkartong har ansvar for materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong i Grønt Punkt Norge-systemet. I 2025 sørget de for at til sammen 43 514 tonn kartongemballasje ble gjenvunnet. Det tilsvarer en gjenvinningsgrad på 70 prosent for emballasjekartong og 68 prosent for drikkekartong, begge over målet på 60 prosent.
For drikkekartong er dette den høyeste rapporterte gjenvinningsgraden noensinne.
Det ambisiøse plastmålet
Fra 2024 til 2025 økte gjenvinningsmålet for plastemballasje fra 30 til 47 prosent. Både produsentansvarsselskapet Plastretur og norske myndigheter har tidligere varslet at målet vil være vanskelig å nå med dagens system. Hovedutfordringen er at for mye plastemballasje fortsatt havner i restavfallet, i stedet for i plastinnsamlingen.
Plastretur peker på tre sentrale systemutfordringer som forklarer hvorfor Norge ikke når gjenvinningsmålet for plastemballasje. Les mer om utfordringene her
Til tross for dette viser rapporteringen stabile gjenvinningstall i et vanskelig gjenvinningsmarked.
– 2025 har vært et spesielt år for oss. Vi har åpnet Områ, Norges første finsorteringsanlegg for plastemballasje, samtidig som gjenvinningsmålene har økt betydelig, sier administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur.
I 2025 sørget Plastretur for at 43 842 tonn plastemballasje ble gjenvunnet til ny resirkulert plast. Dette inkluderer kildesortert husholdningsplast, plastemballasje fra ettersorteringsanlegg (ROAF), næringslivsplast og EPS (isopor).
Av all plastemballasje som ble kildesortert og samlet inn i Plastretur-systemet i fjor, ble 35 prosent materialgjenvunnet, etter at ikke-gjenvinnbar emballasje, forurensninger, feilsorteringer, fukt og prosesstap ble trukket fra.
– Det vi er veldig stolte av, er at vi fra høsten 2025 tar et større nasjonalt ansvar for plastavfallet vårt. Med etableringen av Områ sender vi nå bare sortert plastråvare ut av landet til materialgjenvinning. Framover blir vår viktigste oppgave, i samarbeid med resten av bransjen, å fylle Områ med plastemballasje, slik at vi når gjenvinningsmålene, sier Ingvaldsen.
Les mer om hvor og hvordan husholdningsplasten ble gjenvunnet her
Les mer om hvor og hvordan næringslivsplast ble gjenvunnet her.
Ønsker du mer av dette? 👋
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.
