
Hvert år rapporterer rundt 5 000 bedrifter sine emballasjemengder til Grønt Punkt Norge. Mengdene danner grunnlaget for vederlaget som finansierer innsamling og gjenvinning av emballasje i Norge.
Vi har snakket med seniorrådgiver Lise Milett, som daglig hjelper medlemmer med alt fra varelinjer, kategorisering og rapportering av emballasje - til medlemsbevis og avtaleinngåelse. Her deler hun sine viktigste råd om rapportering av emballasje, hva som er de vanligste feilene og hva du bør være forberedt på fremover.
– Det går mye i spørsmål om hvordan man skal rapportere og kategorisere spesifikk emballasje. Vi har mange unike varelinjer, og for nye rapporteringsansvarlige kan det oppleves overveldende første gang.
I tillegg bruker jeg en del tid på medlemmer som har drikkevareemballasje. Produsenter og importører av drikkevarer må forholde seg til avgifter og rapportering både til oss og Skatteetaten.
Navn: Lise Milett
Stilling: Seniorrådgiver
Ansatt siden: 2005
Ansvarsområde: Medlemsoppfølging – spørsmål om innmelding, rapportering og regelverk.
Trives i Grønt Punkt Norge fordi det er en variert og spennende arbeidshverdag hvor man må holde seg oppdatert på lover og regler for å henge med. Det er motiverende å jobbe for et mer bærekraftig samfunn der jordas ressurser skal bli brukt flere ganger.
– Det er særavgift på drikkevareemballasje i Norge, og det er Skatteetaten som håndterer denne. Bedrifter som tar produsentansvar for emballasje, får imidlertid en betydelig redusert miljøavgift.
Derfor er det avgjørende at rapporteringen er riktig og innen fristen, slik at medlemskapet i Grønt Punkt Norge opprettholdes. Ettersom avgiftsletten er stor må vi være ekstra strenge på riktig og tidsnok rapportering. Det er også en del som feilrapporterer drikkevareemballasje, ved å rapportere den både som standard emballasje og drikkevare.
Kort fortalt finnes det to hovedmåter å rapportere emballasjemengder på:
For vareimportører tilbyr vi automatisk rapportering. Da blir emballasjemengdene automatisk beregnet basert på bedriftens importstatistikk fra Tolletaten.
Det er også mulig å justere modellen dersom beregningen ikke stemmer, for eksempel ved å dokumentere faktiske emballasjevekter.
Dette er den vanligste rapporteringsmetoden for vareimportører.Her registrerer virksomheten selv antall kilo per emballasjetype og varelinje for gjeldende periode.
Noen rapporterer hver termin og andre én gang i året, avhengig av hvor mye emballasje man har.
Dette er den vanligste rapporteringsmetoden for vareprodusenter.For bedrifter som setter veldig lite emballasje på markedet, er det en årlig fastpris som ikke krever rapportering.
– Ja og nei. Ved manuell rapportering er det viktig å ha et godt internt system, for å vite hvor mye av de ulike emballasjetypene som settes på markedet.
Det er viktig at tallene som rapporteres til oss er riktig og nøyaktig. Feilrapportering skaper utfordringer for både virksomheten og oss.
– Ta kontakt med oss, slik at vi kan se på tallene sammen. Men da må man også kunne dokumentere hvorfor man mener beregningen er feil. Målet er alltid korrekt rapportering.
– Det avhenger av hva slags emballasje som skal rapporteres og hvilken rolle virksomheten har. Noen ganger er det emballasjeimportøren som skal rapportere og andre ganger er det vareprodusenten. Er du vareimportør har du alltid rapporteringsansvar.
Disse ulike rollene kalles også pliktsubjekt og nøkkelen er å avklare hvilken rolle din virksomhet har. Er du usikker kan du sette deg inn i rollene her.
– Hva er forskjellen på husholdningsemballasje og næringsemballasje.
Mange virksomheter tenker at fordi de er en næringsvirksomhet har de næringsemballasje. Men det handler om hvor emballasjen ender som avfall.
– Å holde fristene.
Det er veldig viktig å gi beskjed hvis rapporteringen blir forsinket. Hvis rapporteringen uteblir, må vi sende skjønnsmessig faktura. Hvis denne heller ikke betales, brytes medlemsavtalen – og virksomheten oppfyller ikke sitt lovpålagte produsentansvar.
Det er alltid bedre å ta kontakt enn å la fristen passere uten beskjed.
– Den har blitt mer detaljert og mer kompleks.
Tidligere rapporterte man for eksempel bare emballasjekartong, men nå må man skille mellom kartong med eller uten belegg. Myndighetene stiller stadig strengere krav til detaljnivå og materialspesifikasjon. Det betyr at produsentene må differensiere mer, fordi vi er avhengig av presise tall å rapportere videre.
– EUs emballasjeforordning (PPWR) og strengere nasjonale myndighetskrav vil påvirke både emballasjerapporteringen og -utviklingen i årene som kommer. I tillegg har myndighetene innført nye produsentansvar for andre produktområder, som også vil påvirke hva medlemmer må rapportere i framtiden.
Grønt Punkt Norge følger utviklingen tett og informerer fortløpende gjennom nyhetsbrev og webinarer. Vi samarbeider også tett med aktørene innenfor de nye produsentansvarsordningene.
– Mange setter seg ikke godt nok inn i hva produsentansvaret innebærer. Det er viktig å huske at det er medlemmenes plikt å sette seg inn i hva medlemskapet betyr og hva som forventes.
– Hold dere oppdatert.
Selv om man kan systemet godt, kommer det stadig regelendringer som kan påvirke både rapportering og emballasjeutvikling.
Har du spørsmål om:
Ta kontakt med oss – vi hjelper deg gjerne.
Husk at riktig rapportering er ikke bare en formalitet. Det er fundamentet for et velfungerende produsentansvar.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.