Eksperten: Spør Johannes om design for gjenvinning

Hvor stor etterspørsel er det etter rådgivning på emballasjedesign?

– Det er stor etterspørsel. Noen trenger grunnleggende veiledning, mens andre bruker oss mer som en sparringspartner ved kompliserte problemstillinger. For dem handler det ofte ikke om å få et fasitsvar, men om å diskutere ulike perspektiver. Vi i Grønt Punkt Norge ser på emballasjesløsningen fra nedstrømssiden, med fokus på sortering og gjenvinning. Det kan være et nyttig supplement til de mer emballeringstekniske vurderingene bedriftene selv gjør.

Hva er det vanligste spørsmålet som går igjen?

– Det er vanskelig å peke på ett spørsmål, men flere temaer går igjen. Mange ønsker å redusere eller unngå plastemballasje, samtidig som de trenger gode barriereegenskaper, høy gjenvinnbarhet og helst lave kostnader.

Vi får også mange spørsmål om materialkombinasjoner, trykk og barrierer, og hvilke emballasjeløsninger som vil være tillatt framover. Ett gjengangstema er hvordan fiber eller papir kan være et alternativ til plast.

Hva bør medlemmer prioritere når det gjelder design for gjenvinning nå?

– Selv om det fortsatt er usikkerhet rundt hvordan PPWR vil definere gjenvinnbarhet fram mot 2030, er det mye vi vet allerede. Det viktigste er å ikke vente med tiltak som det er stor sikkerhet om bør gjøres.

For å støtte dette har vi sammen med europeiske kolleger, laget en «no regrets»-tilnærming, som peker på forbedringer det er stor faglig enighet om allerede i dag. Guiden viser konkrete eksempler på hvor det er samsvar mellom CEN standarder og etablerte retningslinjer, og dermed liten usikkerhet rundt hva kravene i PPWR vil si.

Hvorfor er det viktig å være proaktiv allerede?

– De som er tidlig ute, vil være bedre forberedt når kravene skjerpes. På sikt økes kravene til gjenvinnbar emballasje og bruk av resirkulert materiale. Så selv om enkelte tiltak kan virke ambisiøse i dag, kan de være helt nødvendige på lengre sikt.

Det er selvfølgelig en risiko å investere i løsninger man kan vente med, samtidig er målet med PPWR å bidra til en mer sirkulær økonomi. Ved å være i forkant kan man også bidra til å på sikt å være sin egen råvareleverandør. Vi ser blant annet på prosjekter der medlemmer kan få tilbake sin egen brukte plast, etter at den har blitt finsortert på Områ og materialgjenvunnet til ny resirkulert råvare. Lykkes vi med det, er vi på god vei mot en velfungerende sirkulærøkonomi.

Ser du at emballasjedesign har en mer strategisk rolle i bedriftene nå enn før?

– Emballasje er høyere i bevisstheten enn før. Kostnadene ved den sirkulære økonomien øker, kravene blir strengere og risikoen ved å ikke være forberedt er større. Det må derfor jobbes mer strategisk, og vi ser at ledelsen hos medlemmer involverer seg mer.

Emballasjeforordningen stiller strengere krav til dokumentasjon, kunnskap om materialer, opprinnelse og innhold, noe som gir emballasjeutvikling økt oppmerksomhet og høyere prioritet.

Hvor tidlig i produktutviklingen bør man begynne å tenke på gjenvinning og sortering?

– Jo tidligere, desto lettere gjør man jobben for seg selv. Venter man for lenge, kan man låse seg til løsninger som gjør arbeidet vanskeligere. Hensynet til gjenvinning og kildesortering bør være et av grunnkriteriene helt fra starten av produktutviklingen.

Hva har Plastløftet betydd for norsk emballasjeutvikling?

– Plastløftet har hatt betydning på flere måter. Det gir læring, motivasjon og fellesskap, og vi ser at det har en effekt utover deltakerne. Bedriftene som tar Plastløftet er store aktører som fungerer som trendsettere og når de gjør endringer og finner innovative løsninger, påvirker det leverandører, konkurrenter og markedet generelt.

Plastløftet har også blitt en viktig og unik arena for kunnskapsdeling og nettverksbygging i bransjen.

Hva betyr Plastløftet for deg?

– Plastløftet er en positiv og lærerik arena der de mest framoverlente aktørene samles. Det er inspirerende å jobbe med mennesker som oppriktig ønsker å bidra til endring. Jeg er også stolt av at Plastløftet gir synlige resultater som bidrar til å flytte bransjen i riktig retning.

Hva tenker du om delingskulturen mellom norske emballasjeutviklere på tvers av konkurranse?

– Det er hard konkurranse også på emballasjen, men samtidig finnes det en tydelig delingskultur innenfor det som forsvarlig å dele. Kanskje er det noe med den norske dugnadsånden, og en forståelse av at vi blir sterkere hvis vi deler erfaringer og løsninger. Mange holder kortene tett til brystet mens de utvikler noe nytt, men når løsningene først er lansert, er det stor vilje til å dele. Det opplever jeg er unikt for Norge, og som kanskje er nøkkelen til suksessen til Plastløftet.

Har du fem enkle råd for å designe bedre emballasje?

1. Hold det enkelt: Emballasje i samme materiale er ofte lettere både å kildesortere og gjenvinne.

2. Ta deg tid: Sett deg inn i verktøy, retningslinjer og systemer. Det gir bedre beslutninger.

3. Vær modig: Tør å utfordre etablerte løsninger. Det er ikke sikkert emballasjen må se ut som den alltid ha gjort.

4. Lær av andre: Se hva andre har fått til og lær av det som fungerer.

5. Husk emballasjens viktigste funksjon.

Hva har vært den største endringen i hvordan vi utvikler emballasje?

– Arbeidet har blitt mer fakta- og testbasert, og det er vanligere å teste og sertifisere emballasjen. Samtidig har gjenvinnbarhet blitt en mer naturlig og integrert del av emballasjeutviklingen hos flere virksomheter.

Hva tror du blir den største endringen i emballasjedesign fremover?

– Fra 2030 må all emballasje være gjenvinnbar. Det innebærer at alt annet blir forbudt. Det vil tvinge fram nye løsninger og i noen produktkategorier må man tenke helt nytt rundt emballering. Det kan føre til at vi ser flere bransjestandarder og mer harmonisering, fordi færre løsninger innfrir regelverket. Fra et sorterings- og gjenvinningsperspektiv vil dette også være positivt.

Strengere regelverk kan åpne opp for mer kreativitet og nytekning.

Vil dette også kreve noe av forbruker?

– Ja, og vi ser allerede at forbrukeraksepten har endret seg. Markedet venner seg raskere til at emballasje kan se annerledes ut. Endringer som tidligere har påvirket salget negativt, blir lettere akseptert. I enkelte tilfeller kan det også være nødvendig at flere aktører går i samme retning samtidig, for at markedet lettere skal godta nye løsninger.

Blir konseptet «Design for gjenvinning» unødvendig etter hvert – fordi alle bare gjør det automatisk?

– Kanskje, og i så fall kan vi være veldig fornøyde. Men vi er ikke der ennå. Den største utfordringen i kretsløpet i dag, er ikke om emballasjen er gjenvinnbar eller ikke, men om den faktisk blir kildesortert. Det er fortsatt et gap mellom ambisjon og virkelighet, og vi kommer ikke i mål bare gjennom kravene i emballasjeforordningen.