Eksperten: Spør Eirik om emballasjeregelverk og produsentansvar

Hva er medlemmene mest opptatt av nå?

– I det siste har vi fått veldig mange spørsmål om overgangsordninger, spesielt i forbindelse med tidsfristene rundt de ulike kravene i emballasjeforordningen. Nå er det særlig knyttet til merking og hva de nye reglene innebærer av kostnader og risiko for å kaste ubrukt emballasje og i verste fall emballerte produkter.

Er medlemsbedriftene flinke til å følge med på regelverksutviklingen?

– Det varierer veldig. Noen følger veldig godt med, mens andre gjør ikke det. I tillegg er det enkelte som har behov for et helt annet detaljnivå enn det vi kan tilby. Vi ser også at de største bedriftene har mulighet til å bruke egne rådgivere og konsulenter, noe mindre bedrifter ikke har. Samtidig skal stort sett alle innfri det samme krevende regelverket framover, med en del unntak for mikrobedrifter.

Hvorfor opplever mange at regelverkskravene for emballasje blir stadig mer komplekse?

– Fordi de faktisk blir mer komplekse. EU har svært høye ambisjoner for sirkulær økonomi, og Norge implementerer stort sett alt som kommer fra EU. En utfordring vi ser er at ulike regelverk ofte utvikles hver for seg, med ulike rapporteringskrav og uten at helheten alltid ses i sammenheng. Heldigvis jobber EU nå med å samordne og forenkle regelverkene, blant annet gjennom en egen «Circular Economy Act».

For mange kan rapporteringskravene som kommer fra EU føles litt voldsomt. Det er langt mer enn emballasje som får krav til rapportering, samtidig vil ikke regelverkene fungere hvis det ikke er et dokumentasjon- og kontrollsystem.

Hva er den største endringen for medlemsbedriftene de siste årene?

– Det har blitt både mer krevende og dyrere å være produsent eller sette emballasje på markedet. Dette kommer av emballasjeforordningen (PPWR), endringer i avfallsforskriften og innføringen av nye produsentansvarsordninger. Bedriftene må dekke en større andel av de nødvendige kostnadene for innsamling og gjenvinning , i tillegg skal de oppfylle flere krav og må dokumentere mer, blant annet innen sporbarhet, rapportering og ombruk.

Er det riktig å si at utviklingen går raskere enn næringslivet klarer å tilpasse seg?

– Ja, i enkelte tilfeller. Det gjelder for eksempel krav til ombruk, innblanding av resirkulert materiale og regulering av miljøgifter som PFAS. Samtidig er det mange som vegrer seg for å gjøre store investeringer for tidlig i frykt for å gjøre feil, men risikoen ved å vente for lenge kan være enda større. Regelverkene vil utvikle seg videre i mange år fremover og venter man på det endelige svaret, risikerer man å miste konkurransekraft eller komme i brudd med regelverket.

Det er imidlertid en utfordring at en del av kriteriene, veiledningen og standardene ikke vil være klare før man nærmer seg fristen for innføringen. Så selve regelverksutviklingen bidrar også til at man risikerer en forsinkelse. Samtidig er det rent praktiske utfordringer. Et konkret eksempel er at det på noen områder ikke finnes nok analysekapasitet på markedet til å sjekke at produsentene faktisk holder seg innenfor regelverket rundt miljøgifter. Det er også en del usikkerhet rundt tilgjengelig mengder resirkulert plast av tilstrekkelig kvalitet.

Hvordan bør bedriftene forholde seg til de mange usikkerhetene?

– Man må gjøre avveininger og jobbe så godt man kan med det man vet i dag. Samarbeid i verdikjeden vil også være avgjørende, noe vi i Grønt Punkt Norge ønsker å legge til rette for. Vi opplever at det er et felles ønske i bransjen om å dele kunnskap og erfaringer, og at det er et felles mål om å nå de kommende kravene.

Så konkurrenter er villige til å samarbeide?

– Ja, absolutt. Plastløftet er et godt eksempel på at konkurrenter kan samarbeide om felles mål.

Hvorfor er produsentansvar så viktig?

– Produsentansvar er et virkemiddel som har vært brukt i flere tiår, og som i stor grad har vært drevet frem av næringslivet selv. Det bygger på «forurenser betaler»-prinsippet og blir nå støttet av både norske myndigheter, EU og internasjonalt, blant annet gjennom plastkonvensjonen. Vi ser også at det innføres stadig nye produsentansvarsordninger.

Hva er den vanligste misforståelsen om produsentansvaret?

– At det er produsentansvarsselskapet som har ansvaret for å løse alle nye regler og krav som står på trappene. I realiteten er det hver enkelt virksomhet som har ansvaret for å følge regelverket. Det er komplisert, og kravene er omfattende – og vi gjør så godt vi kan for å gi kvalifiserte råd, men vi kan ikke ta ansvaret på vegne av bedriftene.

Hva er ditt viktigste råd til bedrifter som opplever regelverket som uoversiktlig?

– Hvordan spiser man en hval? En bit av gangen ... Start med å kartlegge emballasjen din, rollen din og hvilke krav som faktisk gjelder for deg. Bruk bransjenettverkene dine, ressursene på Grønt Punkt Norges nettsider og snakk med andre aktører i verdikjeden. I tillegg er det viktig å ikke være passiv og sitte og vente.

Hvis du ser fram i tid – hvordan vil emballasjeregelverket prege norsk næringsliv?

– Det blir krevende år med mange endringer, men også en viktig omstillingsperiode. EU mener alvor med sin «Green Deal» og målene knyttet til klima, natur og ressursbruk. Det er heller ingen vei utenom, hvis vi skal ta vare på kloden vår. I en tid hvor mye kan føles overveldende og komplisert, så jobber EU med å redusere rapporteringsbyrden og forenkle regelverket.

Det er også viktig å huske på at ikke alle kravene kommer på en gang.

Når bør virksomheter begynne å involvere seg i regelverksarbeidet?

– For de fleste er det ingen tid å miste. Det kan være for sent når kravene trer i kraft. For mikrobedrifter kan det være fornuftig å avvente enkelte avklaringer rundt rolle og ansvar, men for andre virksomheter er det viktig å komme i gang tidlig.

Hvordan kan Grønt Punkt Norge bidra til at overgangen blir enklere?

– Vi holder webinarer, lager veiledninger og deler informasjon. Samtidig er vi en liten organisasjon og har over 5600 medlemmer, så vår rådgivning vil i stor grad være generell.

Hvor går grensen mellom bedriftenes ansvar og veiledningen Grønt Punkt Norge kan gi?

– Ansvaret ligger alltid hos virksomheten selv. Vi forsøker å gi overordnede og kvalifiserte råd, men kan ikke alltid følge opp alle detaljspørsmål fra hver enkelt bedrift. Det er også veldig mange nyanser, unntak og ansvarsområder som gjør at reglene treffer bedriftene veldig ulikt.

Hva kan konsekvensene være hvis en bedrift ikke setter seg godt nok inn i regelverket?

– Risikoen er å være i brudd når kravene trer i kraft, noe som kan føre til gebyrer, tvangsmulkt, dårlig omdømme og i verste fall tap av kunder eller leverandøravtaler.

Hva er positivt med alle regelendringene som nå kommer?

– Det mest positive er at det ikke lenger blir frivillig å ta bærekraftige emballasjevalg. Selv om det kan føles som at alt kommer på en gang, så er mye av dette viktige og nødvendige endringer. Ser man litt overordnet på emballasjeforordningen så handler den om å bruke mindre materialer, mer resirkulerte råvarer, sikre mer ombruk, redusere miljøgifter og produsere gjenvinnbare produkter. Det tror jeg alle ønsker, også må vi bare jobbe sammen for å lykkes med det.

Har du tre råd til våre medlemsbedrifter i den tiden vi står i nå?

1. prioriter ressurser

2. sett dere inne i regelverket og hvordan det påvirker virksomheten

3. bruk støttespiller: leverandører, bransjeorganisasjoner og Grønt Punkt Norge