5 emballasjetrender fra 2025

Trender 2025

Utviklingssjef Johannes Daae og fagansvarlig Bård Bringsrud Svensen har plukket ut fjorårets trender og eksempler. I likhet med tidligere år ser vi trender som går igjen, men også en tydelig utvikling og profesjonalisering av flere konsepter.

Les også: De største emballasjetrendene i 2024

Ombruksemballasje har fått mye oppmerksomhet de siste årene, hovedsakelig gjennom pilotprosjekter og småskala aktører. I 2025 har det derimot kommet flere storskala satsinger på det internasjonale markedet. I Europa har Tomra tatt med seg erfaringen fra ombrukskoppene i Århus til Lisboa, med mål om å erstatte millioner av engangskopper årlig. I tillegg har TerraCycles sitt gjenbrukssystem Loop, i samarbeid med den franske dagligvarekjeden Carrefour, blitt rullet ut i industriell skala i Frankrike. Plattformen gjør det mulig for kunder å kjøpe 370 ulike produkter i gjenbruksemballasje uansett hvor i landet de er og returnere emballasjen i alle butikker som deltar i ordningen.

Selv om stadig flere internasjonale produsenter satser på ombruk, ble den norske ombrukspioneeren På(fyll) fra Orkla lagt ned i 2025. Årsaken var blant annet at det tok for lang tid å endre folks vaner og utvikle en effektiv verdikjede rundt tjenesten. Det er imidlertid ikke tvil om at Orkla og På(fyll) har vært til inspirasjon i bransjen. 

I oktober ble det kjent at Norgesgruppen satser på refill og ombruksemballasje. Gjennom et pilotprosjekt på MENY Ringnes Park i Oslo har det siden oktober stått en refillmaskin for Vilje-vaskemidler. Piloten er inspirert av europeiske trender, den kommende emballasjeforordningen og den teknologiske utviklingen av refillsystemer i butikk. 

En annen spennende norsk satsing er ombruksprosjektet i regi av Circular Packaging Cluster, der Orkla og Fjordland utvikler løsninger for ombruk og refill av matemballasje i dagligvarebransjen. Her utforskes blant annet ombruksløsninger for ketchup og grøt.

– Den kommende emballasjeforordningen stiller krav til mer ombruksemballasje. Nå som forordningen er vedtatt, er det naturlig at ombrukskonseptene vokser. Det blir spennende å følge utviklingen internasjonalt og ikke minst se om forbruker er klare til å endre sine vaner, sier Bård Bringsrud Svensen som er fagansvarlig for materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge.

Ombrukseksempler fra 2025:

• DHL sin ombrukbare pallefilm
• Tomra sitt Lisboa-prosjekt
• Refill for Vilje-vaskemidler
• Loop ombruksplattform i storskala i Frankrike
• Unilever med ombruksløsning i Asia

I flere år har stadig flere produsenter tatt i bruk fiberemballasje. Det siste året har det imidlertid vært en økning av papiremballasje, og mange produkter som tidligere ble emballert i plastposer kommer nå i papirposer. Emballasjeprodusenten Mondi tilbyr blant annet papirbaserte poser til oppvasktabletter, og de tradisjonelle plastvinduene erstattes både av transparente papirvinduer og fiberbaserte netting som Earthpack-serien til CMSA.

I Norge har også Sopps (Lantmännen) begynt å emballere spagetti i papiremballasje i tillegg til plast.

– Denne utviklingen drives nok i stor grad av ønsket om å redusere plastforbruket. I tillegg er papir et lett materiale, noe som gjør det interessant også fra et minimeringsperspektiv. Det er dessuten spennende å se at papir nå testes i emballasjeformater som stiller høyere krav til forsegling og barriereegenskaper, som for eksempel flowpack og pouches, sier utviklingssjef Johannes Daae i Grønt Punkt Norge.

Han understreker samtidig at dokumentasjon blir stadig viktigere.

– Vi ser eksempler på emballasje som markedsføres som gjenvinnbar og plastfri, men som ikke nødvendigvis lar seg gjenvinne i storskala. Derfor bør man alltid be om dokumentasjon på lim og barrierer som påstås å være gjenvinnbare på papirfabrikker, sier Daae.

Papireksempler fra 2025:

• Mondi sin papirpose til oppvasktabletter
• Veritiv lanserer papirtube
• CMSA sin Earthpack-serie vinner pris

Fiberbasert emballasje har dominert trendbilde de siste årene, og vi ser nå både fiberbaserte flasker og korker i større skala. I 2025 går utviklingen videre mot stadig mer avanserte bruksområder, som vi også var inne på under papirtrenden.

Flere produsenter velger nå fiberemballasje til produkter som har større krav til barriereegenskaper, og som ofte oppbevares kjølig eller i fuktige miljøer, som ferskvarer og ferdigmat.

I Norge har forskere ved Nofima sett på denne utviklingen gjennom prosjekter som tester cellulosebaserte materialer med ulike barrierelag.

– Vi synes all innovasjon og nytenkning rundt emballasje er spennende. Det er imidlertid viktig å ikke glemme emballasjens viktigste funksjon, nemlig å ta vare på produktet, i jakten på de plastfrie alternativene. Hvis emballasjen svekker holdbarheten, kan miljøkonsekvensene bli større enn gevinsten, sier Daae.

Denne problemstillingen er også bakgrunnen for at Grønt Punkt Norge og Matvett har etablert Holdbarhetsprisen i Plastløftet, for å sikre at emballasjeutviklingen ikke går på bekostning av matens levetid.

Fiberbaserte eksempler i 2025:

• Baileys i fiberflaske
• Fiberbasert MAP-skål til kjøtt
• Fiberkorker til vitaminbokser

En bieffekt av at stadig flere produsenter tar i bruk fiberbaserte løsninger til produkter med høye barrierekrav, er at vi får mer kombinasjonsemballasje som må separeres før materialgjenvinning. I England har det blant annet kommet såkalte selvseparerende begre til porsjonsgrøt. Konseptet er at plastdelen (koppen) og fiberdelen (omslaget) automatisk skiller seg fra hverandre i avfallsbehandlingen. Dette fungerer der plast og papir samles inn sammen, før avfallet finsorteres på gjenvinningsanlegg.

I Norge er det foreløpig fortsatt forbruker som må skille emballasjen fra hverandre før den kildesorteres. Tine oppfordrer for eksempel til å rive løs papphylsen på sine yoghurtbegre og Gilde (Nortura) ber forbruker separere de nye kjøttbolleskålene i plast og kartong.

– Denne trenden viser hvordan emballasjeutvikling også kan stille krav til både teknologi og forbrukeratferd. Samtidig er det viktig å huske at den kommende emballasjeforordningen stiller strengere krav til sammensatt emballasje og dokumentasjon på selve separasjonen, sier utviklingssjef Daae. Han legger til at man i dag ikke har tall på hvor mange forbrukere som faktisk skiller emballasjen før de kildesorterer den.

Eksempler fra 2025:

• Hurtiggrøt i England
• Kjøttboller fra Nortura

Jakten på plastfrie emballasjeløsninger fortsetter også i 2025. Vi ser stadig flere biobaserte materialer, både i filmer, belegg og i kombinasjon med fiber. Bakgrunnen er nok et ønske om å bruke fornybare ressurser, redusere plastforsøpling og møte strengere krav i engangsplastdirektivet.

Et spennende utviklingsområde er biobaserte barrierer og filmer. Her ser vi flere innovative løsninger, blant annet spiselige og nedbrytbare alternativer som biobasert voksbelegg rundt agurker og selvoppløsende «boil in bag»-emballasje.

– Biobaserte løsninger er i rask utvikling, og vi ser både nye materialer, nye kombinasjoner og nye funksjoner. Innovasjon er spennende, men avfalls- og gjenvinningssystemet vårt er fortsatt tradisjonelt. Derfor er det viktig å sikre god dokumentasjon som viser fullskala materialgjenvinning, sier Johannes Daae.

Eksempler fra 2025:

• Biobasert emballasje for agurker lanseres hos Ica
• Spiselig emballasje som forsvinner når maten koker