Tungmetaller er metaller som bly, kadmium, kvikksølv og seksverdig krom. Disse regnes som helse- og miljøfarlige fordi de kan være giftige selv i svært lave konsentrasjoner, kan hope seg opp i naturen og påvirke både mennesker og økosystemer negativt. I emballasje kan tungmetaller blant annet forekomme som uønskede reststoffer fra blant annet råvarer, pigmenter, trykkfarger, overflatebehandling eller produksjonsprosesser.
Tungmetaller er tillatt i emballasje, men bare innenfor strenge grenseverdier. Slike metaller kan forurense gjenvinningsstrømmer og redusere kvaliteten på resirkulert materiale. Dette kan føre til at gjenvunnet materiale ikke kan brukes i nye produkter, særlig der det stilles strenge krav til kvalitet eller matkontakt. For å sikre trygg og sirkulær materialgjenvinning er det derfor viktig å minimere forekomsten av slike stoffer i emballasje.
Hvordan kan virksomheter sikre at emballasjen er i samsvar med kravene?
Virksomheter bør ha oversikt over materialinnholdet i emballasjen og stille tydelige krav til leverandører. Dette innebærer blant annet å innhente samsvarserklæringer, etterspørre dokumentasjon på kjemisk innhold og sikre at emballasjen er egnet for både bruk og gjenvinning. God dokumentasjon er også viktig for rapportering innen produsentansvar.
Hva er sammenhengen mellom tungmetaller og nytt EU-regelverk?
EUs nye emballasjeforordning (PPWR) viderefører grenseverdier for tungmetaller, men stiller samtidig strengere krav til dokumentasjon, sporbarhet og design for gjenvinning. Dette øker betydningen av å ha kontroll på uønskede stoffer i emballasje allerede i design- og innkjøpsfasen.
