BPA har tradisjonelt vært brukt i polykarbonatplast, blant annet i lokk, flasker og innvendige belegg i metallbokser. Bruken har imidlertid blitt redusert betydelig i Europa de siste årene på grunn av dokumenterte helse- og miljøbekymringer.
BPA kan migrere fra emballasjen til mat og drikke, spesielt ved høye temperaturer. Stoffet er klassifisert som hormonforstyrrende og kan påvirke reproduksjon og utvikling. Disse egenskapene gjør BPA til et prioritert stoff i reguleringer for trygg emballasje.
Vi kjenner best til de negative effektene av BPA og vet at stoffet kan virke hormonforstyrrende på både dyr og mennesker, men man mistenker også at andre bisfenoler har liknende egenskaper.
BPA står på EUs kandidatliste i REACH og Norske myndigheters prioritetsliste over stoffer som gir stor grunn til bekymring for helse og miljø. Listen omfatter stoffer som kan bli gjenstand for langt strengere regulering, som autorisasjonskrav eller forbud. Leverandører som bruker BPA i produkter, har informasjonsplikt overfor kunder og det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA), noe som understreker hvor kritisk stoffet er i vurderingen av trygg emballasje.
