Vi er klare for nasjonalt ansvar for landbruksplast

Plastretur deler bekymringene for fremtiden til returordningen for landbruksplast.

Norge har i årevis vært verdensledende på innsamling og gjenvinning av landbruksplast, noe Nationen senest omtalte 2. januar 2024. Gjennom 30 år har Plastretur og Grønt Punkt Norge bygget opp, organisert og finansiert den landsdekkende frivillige innsamlingsordningen for landbruksplast (det er ikke produsentansvar på blant annet rundballefolie). Selv om vårt langstrakte land og lav markedsverdi på rundballeplast, solfangerfolie og lignende har gitt oss utfordringer, har returordningen vært stabil og forutsigbar for både bønder og innsamlere.

I 2024 ble det imidlertid slutt på denne stabiliteten, da retursystemet ble delt mellom to aktører etter at Norges største distributør av landbruksplast gikk ut av samarbeidet med Plastretur. Allerede for et år siden delte vi våre bekymringer og vi er derfor ikke overrasket over utfordringene Erik-Andre Sølberg (ReTrans Avfallsmegling) beskriver på vegne av lokale innsamlere Midt-Norge.

For hva har gått galt på ett år? Hovedproblemet er at vederlaget som finansierer innsamlingen ble redusert og hele returordningen for landbruksplast er nå underfinansiert.

Plastretur er en non-profit organisasjon og alt vederlag vi samler inn går videre til formålet. Da vårt største medlem sa opp avtalen med oss, forsvant også 60 prosent av inntektene som finansierte vårt innsamlingssystem for landbruksplast. Returselskapet som overtok hovedansvaret for returordningen, valgte i januar i fjor i tillegg å sette ned vederlaget med 20 prosent. Plastretur ble tvunget til å følge etter for å unngå konkurransevridning. Til tross for at kostnadene for innsamling og gjenvinning har økt. For som Sølberg poengterer opplever næringsinnsamlere økte kostnader og et svakt gjenvinningsmarked. Innsamlerne er helt avhengige av støtte fra returselskapene. En konkurranse om lavest mulig vederlag blir et kappløp mot bunnen.

Med det reduserte vederlaget kan returordningen bare finansieres ved at det samles inn mindre, noe som innebærer å si opp avtaler om utbetaling av støtte til innsamlere. Det ser vi nå skje med avtalene det andre returselskapet hadde frem til nyttår. Vi frykter at det i løpet av få uker vil hope seg opp landbruksplast som bøndene ikke lenger får levert.

Plastretur har ikke stanset mottak ved noen av våre over 50 innsamlingspunkter, selv om vi i 2024 har samlet inn hele 1,85 ganger mer enn det våre medlemmer har satt på markedet (det følger med vann, jord og fôr i tillegg til plast). Vi mener det ikke er for sent å redde den frivillige returordningen og nettverket av innsamlingspunkter som Plastretur møysommelig har bygget opp over 30 år. Vi er også villige til å ta tilbake ansvaret for hele ordningen, forutsatt at alle som selger landbruksplast ønsker dette. Men det haster hvis vi skal gi alle innsamlere og bønder en trygg og kontinuerlig løsning for levering av landbruksplast. Hvis problemet ikke løses raskt er det miljøet, bonden og landbrukets omdømme som vil være taperen.