Undersøkte Askøy-plasten

– Målet med denne modellen er å få flere til å velge kildesortering fremfor restavfall når de står ved kjøkkenbenken, sier Stian Halland, utviklingssjef i BIR.

Ved å innføre flere dunker, samtidig som hentefrekvensen for restavfall ble redusert og prisen økt, ønsket renovasjonsselskapet å gjøre det vanskelig for askøyværingene å la være å kildesortere.

Endringene skapte naturligvis store reaksjoner. Samtidig ga de imponerende resultater.

– Vi opplevde en storm av tilbakemeldinger i starten, men det roet seg etter hvert. Når vi samtidig så at restavfallet nesten ble halvert, er det ikke tvil om at endringene fungerte, sier Halland.

En viktig del av pilotprosjektet var å lytte til befolkningen. Derfor valgte BIR i sommer å justere hentefrekvensen til hver 14. dag og endre prismodellen noe.

Store endringer ga store resultater

Resultatene fra prosjektet har vært svært gode. I mai kunne BIR vise til en økning på 47 prosent i innsamlet plastemballasje og 20 prosent for glass- og metallemballasje. Samtidig gikk restavfallet ned med 46 prosent.

Men hva skjer med kvaliteten på innsamlingen når innbyggerne opplever så store endringer i avfallsordningen?

Det ønsket Plastretur å finne ut. For første gang gjennomførte produsentansvarsselskapet i oktober derfor en revisjon på et bestemt geografisk område.

Totalt 480 kilo kildesortert plastemballasje fra Askøy ble nøye gjennomgått av BIR og Plastretur.

– Bergen og BIR har tradisjonelt hatt veldig god kvalitet på plasten de kildesorterer. Med en forurensningsgrad på 3,8 prosent i snitt de siste årene, er befolkningen her blant landets beste når det kommer til kvalitet, sier Kristian Nordby i Plastretur.

Han understreker at dette er spesielt imponerende med tanke på at BIR er et av Norges største renovasjonsselskap, med både byområder og distrikter.

FLINKE: Veldig mye av plastemballasjen så slik ut, altså helt tømt for rester. 

Plastprodukter trakk kvaliteten ned

Nå Plastretur gjennomfører revisjoner, er målet å finne ut hvordan kvaliteten på det kildesorterte materialet er. Derfor tas feilsorteringer som papp, tekstiler og metaller ut. Grisete emballasje som inneholder mer mat enn plast, må sorteres bort. I tillegg fjernes plastprodukter som ikke hører hjemme i plastinnsamlingen.

Kort tid inn i revisjonen er representantene fra både Plastretur og BIR svært fornøyde. De første plastballene inneholder nesten utelukkende godt kildesortert plastemballasje.

– Det er tydelig at befolkningen på Askøy er flinke til å tømme plastemballasjen for rester, for mye av dette er eksemplarisk, skryter Nordby.

Etter hvert viser det seg imidlertid at ikke alle har fått med seg at enkelte produkter ikke skal i plastinnsamlingen. Store leker med batterier, rulleskøyter og en del andre produkter dukker opp. Det samme gjør en pose med ledninger.

Totalt ender forurensningsgraden på 7,1 prosent for Askøy-plasten. Det mener Kristian Nordby BIR skal være veldig fornøyd med.

– Landssnittet er på over 10 prosent, så dette skal dere være fornøyde med, sier han.

Ser man nærmere på revisjonsrapporten utgjorde plastproduktene hele 4,7 prosent.

– Jeg har faktisk aldri sett en så stor andel plastprodukter tidligere, så litt målrettet kommunikasjon rundt det kan ha stor påvirkning på kvaliteten, sier Nordby.

I BIR var de først litt skuffet over at forurensningsgraden ikke er på samme nivå som tidligere, men med tanke på hvor lite restavfall som ble funnet, er de godt fornøyde.

Erfaringene fra pilotprosjektet på Askøy er veldig spennende og viser at tydelige insentiver gir resultater.

FEILSORTERINGER: Det ble funnet mange plastprodukter i revisjonen.