Sommerhilsen 2020

Kjære alle sammen. Når vi nå går inn i sommertid og feriemodus, må vi tørre å håpe at det mest utfordrende halvåret ligger bak oss.

Vi startet året ved godt mot med en vanskelig avsetningsår bak oss. Vi hadde for 2020 inngått nye sorteringsavtaler som gjorde at vi hadde avsetning på all plasten som skulle samles inn og vi hadde varslet vederlagsøkning som skulle dekke kostnadene.

Lite visste vi da at første halvdel av 2020 skulle by på enda større utfordringer enn i 2019.
Tre korte måneder inn i det nye året måtte vi ta inn over oss at både vederlagsøkning og avsetning skulle komme under stort press. Blant annet som følge av Korona holdt folk seg hjemme i langt større grad, og de ble enda flinkere til å kildesortere. I seg selv er jo det en fantastisk nyhet. Men den norske kronen svekket seg langt under hva noen kunne forutse og mer emballasje samlet inn skulle både fraktes og videre sorteres med betaling i euro. Dette har som dere er kjent med gjort at vi direkte og indirekte relatert til pandemien har økt våre kostnader med nærmere 60 millioner kroner for husholdningsplasten alene.

Produsentansvaret er som kjent slik at «jo mere vi materialgjenvinner, desto dyrere blir det». Norske vareprodusenter og importører må og skal betale for merkostnader knyttet til innsamling, dernest transport og materialgjenvinning av plastemballasjen. Vederlaget måtte nok en gang økes.

En vederlagsøkning vil imidlertid ikke få full effekt før tidligst seks måneder etter varsling. En vare må naturlig nok bli solgt før dens emballasje kan bli avfall og da beregnes inn i et medlems emballasjeforbruk. Vi måtte derfor gå til ytterligere, dramatiske tiltak for å redde hele det norske retursystemet for plast. I flere år har vi samlet inn og gjenvunnet langt mer enn avfallsforskriften krever av oss, dette har vært en ønsket miljøstrategi fra både eiere og medlemmer. Vi skal sammen nå nye, ambisiøse mål på 50 % materialgjenvinning i 2025. Men i et år med en krise av det kaliber hele verden nå opplever, er det ikke mulig å ha slike ambisjoner. Vi skal drive non-profit, miljøvederlaget skal dekke de kostnader systemet har med innsamling, men har dessverre sett oss nødt til å på kort sikt senke ambisjonsnivået til kravet i avfallsforskriften.

Vi mener vi sammen med norske myndigheter må iverksette en massiv dugnad dette året, hvor våre medlemsbedrifter tar regningen for gjenvinning av den plasten som de er forpliktet til i forskriften, uansett hva det koster, men hvor samfunnet forøvrig må ta ansvar for å opprettholde det høye ambisjonsnivået og bekoste gjenvinning for alt som samles inn over kravet på 30 %. Vi har et godt og velfungerende system som fortsatt kan benyttes for alle. I sær gledelig er det at vi nå også har en avsetning til kjemisk materialgjenvinning, en spennende utvikling som gir mulighet for å teste plastemballasje som både er sterkt innfarget og ikke lar seg materialgjenvinne ved vanlig mekaniske prosesser.Se egen sak. 

I min ryggrad ligger finsk «sisu». Det er en stå-på-vilje vi dessverre mangler tilsvarende eget ord for på norsk. Men det betyr ikke at det ikke finnes. Alle vi i Grønt Punkt Norge, alle våre medlemsbedrifter, alle samarbeidspartnere, forbrukere, ja hele samfunnet – skal stå på, finne løsninger og komme oss over krisen, uansett hvor lenge den varer. For vi er overbevist om at det retursystemet som vi har forvaltet i 25 år skal forbedres, fornorskes, forsterkes og føre oss frem til de målene vi i hele Europa har for en velfungerende sirkulær økonomi i fremtiden. Men først tar vi en velfortjent, norsk sommerferie!