Produsentansvaret i søkelyset

Samarbeidet journalistene i Investigate Europe har med norske lokalaviser samtidig med Samfunnsbedriftenes kommunikasjonskampanje, har satt et kritisk søkelys på produsentansvaret Grønt Punkt Norge sine medlemmer har.

Gjennom artikkelserien «Europas plastkrise» har en gruppe norske og europeiske gravende journalister satt søkelyset på hva som skjer med plastemballasjen etter at den er brukt. I Norge har prosjektet resultert i en artikkelserie publisert i 18 lokalaviser.

– Vi ble kontaktet av journalistene i Investigate Europe og har hatt flere samtaler og intervjuer med dem for å sikre at retursystemet for plastemballasje blir presentert riktig. Vi har blant annet bidratt med tall og fakta, for å vise at vi har full kontroll og sporbarhet på plastavfallet som sendes til gjenvinning gjennom Plastretur og Grønt Punkt Norge-systemet, sier kommunikasjonssjef Kari Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge.

Overskrifter som «Halvparten av plasten du sorterer hjemme blir sendt til utlandet og brent» og «Staten mangler kontroll» er krevende å lese, og skaper et skeivt inntrykk av systemet.

– Titler og ingresser vil alltid spisse nyhetspoengene, men hvis man tar seg tid til å lese sakene, får man et godt og balansert inntrykk av hvordan gjenvinningen faktisk skjer. I tillegg til hvilke utfordringer som finnes både i Norge og Europa, sier Ljøstad.

Grønt Punkt Norge og returselskapet Plastretur – som har ansvaret for selve innsamlingen og gjenvinningen av plastemballasje – er åpne om at det er utfordringer med dagens system.

– Hovedutfordringen er at for mye plastemballasje går ut av kretsløpet fordi det kastes i restavfallet, og det har artiklene klart å belyse, sier kommunikasjonssjefen.

I SØKELYSET: Gjenvinning av plast er ofte i søkelyset fra media. Her er Kari-Lill Ljøstad sammen med NRK Forbrukerinspektørene på sorteringsanlegg i Tyskland for flere år siden. 

«Plastmilliarden»

I tillegg til å sette søkelyset på plastgjenvinning har Investigate Europe også stilt spørsmål ved om produsentansvarsordningen for emballasje fungerer optimalt. Parallelt har Samfunnsbedriftene lansert sin kommunikasjonskampanje «Plastmilliarden», der de tar til orde for at vareprodusentene ikke betaler nok for innsamling og gjenvinning av emballasjen de setter på markedet.

Dette er også belyst i artikkelserien ved at Samfunnsbedriftene og enkelte lokale renovasjonsselskap har kommet med beskyldninger om juks og at «plastsynderne sniker seg unna regningen».

– Vi forstår at det kan være ubehagelig for våre medlemsbedrifter å bli navngitt og anklaget for å ikke ta nok økonomisk ansvar, sier Kari Lill Ljøstad.

Vederlaget på emballasje settes av styrene i hvert enkelt returselskap. Det beregnes ut ifra hva det koster å samle inn, transportere og gjenvinne emballasjen samt lovpålagte kommunikasjonstiltak. Returselskapene og Grønt Punkt Norge er non-profit-organisasjoner som ikke skal tjene penger på å forvalte produsentansvarsordningen.

Ansvarsfordelingen mellom kommunene og produsentansvarsordningen har siden midten av 90-tallet vært at kommunene får betalt for merkostnaden de har når de på mest effektive og miljøriktige måte samler inn emballasjeavfall separat eller skiller det fra restavfallet.

Miljødirektoratet gjennomgår nå hele produsentansvarsordningen og Grønt Punkt Norge og returselskapene har meldt inn både i innspillsmøte 25. mai og skriftlig i ettertid at kostnadsfordelingen bør baseres på tilsvarende ansvarsdeling.

Ønsker økt betaling

At Samfunnsbedriftene hevder at flere kommuner og IKS får for lite betalt er en kjent problemstilling for Plastretur.

– Dette er en diskusjon vi har hatt i mange år, og vi forstår at mange kommuner ønsker økte inntekter, men vi må forholde oss til det regelverket som foreligger i dag, sier administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur.

Forurensningsloven pålegger kommunene å samle inn avfall etter selvkostprinsippet. Det vil si at alle kostnader knyttet til renovasjon, skal dekkes av abonnentene. Returselskapene skal i henhold til Avfallsforskriften ta imot «rimelig mengde» av emballasjen medlemmene setter på markedet, i hele landet og gjennom hele året.

– Forutsetningen er imidlertid at emballasjeavfallet er sortert og oppbevart på en forsvarlig måte slik at det er egnet for gjenvinning. Vår betaling til kommunene er basert på det vi med dagens situasjon mener er en rettferdig pris på merkostnaden med å samle inn plastemballasjen separat, sier Ingvaldsen.

Samtidig er både Grønt Punkt Norge og Plastretur enige med Samfunnsbedriftene om at det er viktig at vareprodusentene tar sin rettferdige del av regningen. Returselskapet har derfor varslet at det vil komme økte vederlag i fremtiden.

LEDER PLASTRETUR: Administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen. FOTO: Grønt Punkt Norge

Enige i kravene

I kampanjen Plastmilliarden kommer Samfunnsbedriftene med tre krav til norske myndigheter. Krav Plastretur kan stille seg bak.

1. Miljødirektoratet må opprette et register over alle med produsentansvar for emballasje.

– Dette har returselskapene etterlyst i flere år. Vi mener dessuten at dette registeret må ha tall på emballasjemengder og bør føre tilsyn og kontroll.

2. En uavhengig part må beregne kostnadene av håndteringen.

– Dette er vi enige i, og vi er opptatt av at kostnader må beregnes ut fra beste praksis, det vil si det mest ressurs- og miljøeffektive systemet som gir mest materialgjenvinning.

3. Når kommunene ber om det, må produsentene hente det som er utsortert.

– Denne forpliktelsen må gå begge veier. Kommunene må forplikte seg til at returselskapet de har avtale med får enerett til all plastemballasje samlet inn og at den egner seg for gjenvinning. Det må være forutsigbart for returselskapene å kunne sette vederlaget basert på kommunale merkostnader, transport og videre behandling.

Samarbeid er viktig

I kommunikasjonskampanjen og i avisinnlegg fra Samfunnsbedriftene går de til angrep på norske produsenter.

– Vi har merket oss dette, men har tro på at god og konstruktiv dialog med Samfunnsbedriftene bør gjøres utenfor pressen. Vår viktigste arbeidsoppgave er å sørge for at mest mulig plastemballasje gjenvinnes. Skal vi nå kravene i fremtiden må vi samarbeide og ha god dialog med norske kommuner og IKS om å få samlet inn mer plast som gjenvinnes, samtidig som at vi gjennom Grønt Punkt Norge aktivt skal påvirke produsentene til å lage bedre gjenvinnbar emballasje, sier administrerende direktør i Plastretur.

31. mai ble det kjent at Plastretur i samarbeid med Tomra skal bygge et helt nytt finsorteringsanlegg for husholdningsplast i indre Østfold som har kapasitet til å ta all plastemballasjen i Norge.

– Nå har vi tatt initiativet til ny plastsorterings- og gjenvinningsindustri i Norge. Skal vi nå fremtidens mål mener vi at dette vil være en viktig hjørnestein for plastavfallsbransjen.