Ny samarbeidsavtale for å sikre returordningen for landbruksplast

Plastretur ved Grønt Punkt Norge, Norges Bondelag og de største produsentene og importørene av landbruksplast, jobber for en samarbeidsavtale som sikrer en returordning for plast i landbruket.

Innsamling og gjenvinning av landbruksplast inngår ikke i Avfallsforskriften kapittel 7 om emballasjeavfall. Da forskriften ble innført i 2017, valgte Plastretur likevel å fortsette innsamling og gjenvinning av landbruksplast, men som en frivillig returordning.

Skal sikre returordningen

I 2020 ble det opprettet en referansegruppe, for å skape et kontaktpunkt mellom landbruket og Plastretur. I gruppen sitter Felleskjøpet, Tommen Gram, Norgro, Norsk Bonde og Småbrukarlag og Norges Bondelag i tillegg til styrelederen i Plastretur AS og representanter fra Grønt Punkt Norge. Det er referansegruppen som nå samarbeider om å ferdigstille samarbeidsavtalen mellom landbruksaktørene og Plastretur ved Grønt Punkt Norge.

Hensikten med en formalisert avtale er å sikre at plasten i landbruket fortsatt blir materialgjenvunnet, og at bonden har et tilbud om å levere landbruksplast til lokale innsamlere. Dette er alle aktørene positive til, og ser frem til å få avtalen på plass.

– Målet er å jobbe for en nasjonal innsamlingsordning med høyest mulig gjenvinningsgrad og forutsigbare rammevilkår for innsamling av landbruksplast, sier Svein Erik Rødvik som er leder for gjenvinningsavdelingen i Grønt Punkt Norge.

For å sikre avtalen er det viktig at alle norske importører og produsenter av landbruksplast, eller andre som tilfører plast til landbruket forplikter seg ved å være medlem og betale vederlag (miljøgebyr) for returordningen.

Forpliktende avtale

Gjennom avtalen forplikter landbruksaktørene seg blant annet til å betale vederlag for landbruksplasten de setter på markedet, spre informasjon om returordningen og hvilke krav som stilles til sortering. Grønt Punkt Norge på vegne av returselskapet Plastretur forplikter seg på sin side til å organisere en nasjonal innsamlingsordning for landbruksplast som finansieres av vederlagsinntektene.

– Aktørene skal selvsagt også samarbeide om nye og innovative løsninger som kan bedre returordningen ytterligere sier Rødvik.