Norge på gjenvinningstoppen

Norge ligger på plastreturtoppen i Europa. Ifølge PlasticsEurope sin rapport «PlasticTheFacts» er Norge best på materialgjenvinning av all slags plast og på sjetteplass når det kommer til plastemballasje.

PlasticsEurope utarbeider hvert år rapporten «PlasticTheFacts» som kartlegger produksjon, etterspørsel og avfallshåndteringen av plast i Europa. PlasticsEurope er en organisasjon for plastråvareprodusentene.

Les rapporten for 2021 her.

– Det finnes mange ulike rapporter og statistikker som ser på plastbruk og gjenvinning i Europa og på verdensbasis. Det spesielle med denne rapporten er at den følger samme mal for alle land, som gjør det lettere å sammenligne tallene. Den blir derfor også ansett som nøytral, og en fair sammenligning, sier Peter Sundt i Sundt Consult. Peter Sundt var daglig leder ved etableringen av Plastretur i 1996 og har blant annet ledet Epro (European Association of Plastics Recycling and Recovery Organisations) i mer enn 20 år. I tillegg har han vært konsulent, partner og deleier i Mepex, og er en av Norges fremste eksperter på produsentansvar for plast.

49,1 millioner plast i Europa og økende materialgjenvinning

I 2020 ble det produsert 367 millioner tonn plast i verden. Plastindustrien i Europa stod for 49,1 millioner tonn. Av dette ble 40,5 prosent brukt til emballasje.

PLASTTYPER: Plastindustriens bruk av plast, per type plast, EU27+3, PlasticsTheFacts 2021

Ifølge PlasticsEurope ble det i 2020 samlet inn 29,5 millioner tonn plastavfall i EU-landene og Norge, Sveits og Storbritannia. Dette inkluderer både kildesortert plast, og plast som havner i restavfallet. Bakgrunnen for at tallet er mindre enn mengden produsert, er fordi ikke all plast blir avfall i det samme året det blir laget.

Av de 29,5 tonnene ble 34,6 prosent sendt til materialgjenvinning, 47 prosent til energiutnytting og 23,4 prosent deponert. Siden 2006 har mengden materialgjenvunnet plast steget med hele 117 prosent.

Norge på topp

Rapportene fra PlasticsEurope ser også på materialgjenvinning fordelt på land, og det er her Norge ligger helt i toppen for all plast. Når det gjelder materialgjenvinning av plastemballasje ligger Norge på en sjetteplass, med en materialgjenvinningsgrad på over 40 prosent. Rapporten er skrevet på bakgrunn av tall fra 2018, og prosentene er basert på EU sitt tradisjonelle målepunkt, som er mengden plast levert til plastgjenvinner.

MATERIALGJENVINNING: Gjenvinning av plastemballasje i EU+2 i 2018, PlasticsTheFacts 2020

EU og norske myndigheter har satt mål om at 50 prosent av all plastemballasje skal materialgjenvinnes innen 2025, da målt etter nytt målepunkt som er ut fra plastgjenvinner – etter fratrekk av prosesstap og fukt.

– Vi er på vei mot målet, men det er et godt stykke opp til kravet på 50 prosent, særlig siden vi da også skal beregne tapene i selve gjenvinningsprosessen. Det er også utfordrende å beregne svinnet av plast hos gjenvinnere, innsamlet og levert fra ulike aktører fra flere land, sier Peter Sundt.

Selv om Norge ligger helt i toppen når det gjelder plastemballasje, så er det materialgjenvinning av all plast vi er best på i Europa.

AVFALLSBEHANDLING: Av alle typer plast i EU+2 i 2018, PlasticsTheFacts 2020

– Bakgrunnen for det er pantesystemet vårt, i tillegg til retursystemet for plastemballasje, kombinert med god innsamling og gjenvinning av landbruksplast og oppdretts- og fiskeredskap. I tillegg er vi gode på materialgjenvinning av EE-avfall, som også inneholder plast, sier Sundt.

Han trekker også fram at Norge er blant landene som enten materialgjenvinner eller energiutnytter nesten alt plastavfallet sitt.

– Dessverre ser vi at det er ti europeiske land som fortsatt deponerer over 60 prosent av plastavfallet sitt, sier plasteksperten.

Europa foran resten av verden

Selv om Norge og resten av Europa har langt igjen til målet om 50 prosent materialgjenvinning, driver de ambisiøse kravene oss fremover, og Europa har en lederposisjon globalt.

– Skal vi nå målene som er satt er vi avhengig av bedre design for gjenvinning, i tillegg vil fortsatt høye råvarepriser på olje og plast, bidra til at prisen på gjenvunnet plast blir mer konkurransedyktig. Økt bruk av gjenvunnet plast bør bli en driver i markedet, sier Peter Sundt.

Han påpeker samtidig at det er mange krefter som nå arbeider for at plasten skal bli både sirkulær og klimanøytral.

– Gode retursystemer kombinert med en stor innsats i hele kretsløpet kan bringe oss dit.