Mange tror transport ødelegger miljøregnskapet

En fersk undersøkelse gjennomført av YouGov på vegne av Grønt Punkt Norge viser at hele 45 prosent av befolkningen tror miljøeffekten av kildesortering forsvinner når materialet fraktes over lengre avstander. Fakta viser imidlertid noe helt annet.

Tar toget: To tredjedeler av plasten som fraktes ut av landet transporteres med tog.

Halvparten av oss tror miljøeffekten av kildesortering forsvinner ved transport, viser en ny undersøkelse. – De tar helt feil, sier Grønt Punkt Norge.

En fersk undersøkelse gjennomført av YouGov på vegne av Grønt Punkt Norge viser at hele 45 prosent av befolkningen tror miljøeffekten av kildesortering forsvinner når materialet fraktes over lengre avstander. Fakta viser imidlertid noe helt annet.

– Det er skremmende at såpass mange tror transport ødelegger miljøgevinsten. Faktum er at frakt av for eksempel plastemballasje fra Norge til sorteringsanlegg og materialgjenvinning i Europa kun utgjør åtte prosent av miljøgevinsten– et meget lavt tall. Til gjengjeld sparer vi mellom 1,5 og 2,5 kilo CO2 for hver kilo plastemballasje vi gjenvinner, sier Svein Erik Rødvik, leder for innsamling og gjenvinning i Grønt Punkt Norge.

Grønt Punkt bruker i stor grad returtransport til å frakte plast. Dette betyr at varen fraktes med transport som er blitt brukt til å importere varer til Norge og som ellers ville kjørt tomme tilbake til utlandet. På den måten utnyttes transportubalansen.

– Vi er også opptatt av å transportere mest mulig av plasten på tog, forteller Rødvik. Om lag 2/3 av alle kjørte kilometer er nå på tog.

Størst miljøgevinst ved å resirkulere

Forskningsleder Hanne Lerche Raadal ved Østfoldforskning har tidligere påvist at miljøkostnaden er minimal ved transport av kildesortert avfall.

– Selv om vi frakter avfallet lenger enn vi ville ved å forbrenne det lokalt, er dette en investering vi får mange ganger tilbake i miljøgevinst når plasten utnyttes til et nytt produkt. Transport av plasten er nødvendig for å resirkulere og utnytte den ressursen som brukt plastemballasje faktisk er, sier hun.

Når du resirkulerer, sparer du miljøet for den belastningen produksjon av ny plast medfører. For hver kilo plast vi gjenvinner sparer vi to kilo råolje. Plasten som gjenvinnes kan brukes i nye produkter og bør resirkuleres så mange ganger som mulig.

– Mange tror plasten gjør best nytte som alternativ energikilde ved forbrenning. Dette stemmer ikke. Først når plasten er gjenvunnet så mange ganger at den ikke kan brukes på nytt, bør den energiutnyttes, sier Rødvik.

Ketsjupflasker blir blomsterpotter

Fabrikken AKG i Nederland lager blomsterpotter til hele Europa med plast blant annet fra tomme norske ketsjupflaske og isbokser. I et nytt forskningsprosjekt i lukket kretsløp gjort på fabrikken ble plasten gjenvunnet hele ti ganger. Dette er gode nyheter i en hverdag der tilgangen på ikke-fornybare ressurser blir stadig mindre.

– Vi får stadig flere bruksområder for resirkulert plast – alt fra blomsterpotter og støvsugere til fleecegensere og bæreposer. Dette blir stadig viktigere, og spesielt har vi en forpliktelse i vår del av verden hvor forbruket er stort, sier Svein Erik Rødvik

(Av Maren Bleskestad, Pressenytt)

Fakta om plastemballasje:

• Hvert år forbruker nordmenn omtrent 17 kilo plastemballasje hver.
• I Norge har 90% av befolkningen mulighet til å levere inn plastemballasjen til materialgjenvinning.
• For hver kilo plastemballasje som leveres til gjenvinning sparer vi miljøet for mellom 1,5 og 2,5 kilo CO2-utslipp sammenliknet med om plasten skulle blitt energiutnyttet.
• I 2013 leverte norske husholdninger inn nær 30.000 tonn med plastemballasje. Over 80 prosent av dette går inn i produksjonen av nye produkter.

Kontaktperson:

* Grønt Punkt Norge, kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad, mobil 95 06 38 05.

* Leder for innsamling og gjenvinning, Svein Erik Rødvik, mobil 40 03 81 70

* Østfoldforskning, forskningsleder Hanne Lerche Raadal, mobil 48 26 66 54.