Ketsjuprester ødelegger for gjenvinningen

Innsamlet plastemballasje fra norske husholdninger inneholder mer enn 12 prosent forurensninger mens målsettingen er 5 prosent. – Det største problemet er når emballasjen har betydelig med matrester som ketsjup, sennep eller fete salater, sier Svein Erik Rødvik i Grønt Punkt Norge AS.

SKYLL I KALDT VANN: Mesteparten av emballasjen vi har hjemme er ren når den er tom og det skal ikke så mye til for å få litt skitten plast ren nok, sier Svein Erik Rødvik som leder Grønt Punkts innsamling og gjenvinningsavdelingen.

Grønt Punkt har de to siste årene gjennomført kontroller hos de som samler inn plastemballasje fra norske husholdninger. Den viser at hele 12,3 prosent av all innsamlet plast er forurenset. Og det største problemet skyldes matrester.

Når plastemballasje med matrester kastes i posen for plastemballasje skaper det problemer i den videre prosessen. Gjengangerne er dressing- og majonesprodukter, samt flasker med ketsjup og sennep. Og det blir ikke plast av ketsjup, sier Svein Erik Rødvik, leder for innsamling og gjenvinning i Grønt Punkt.

Mat i plastavfallet har flere negative sider. I tillegg til å grise til den emballasjen som er tom og rengjort så er kasting av mat et stort miljøproblem i seg selv.

– Slurv i kildesorteringen fører til meget dårlige arbeidsforhold for de som jobber videre med den innsamlede plasten, både på anlegg og transport. Plastemballasjen blir dessuten unødig tung, og i tillegg har vi eksporttillatelse for plastemballasje som et råstoff – ikke søppel, påpeker han.

Ren og skitten plast blandes

Grønt Punkt har undersøkt hvor mye som er ren plastemballasje, hvor mye som er skitten plastemballasje, hvor mye som er annen plast – altså ikke emballasje – og hvor mye som er annet avfall. Resultatet viser at mange fortsatt kaster skitten plast, som igjen skitner til den rene plasten.

– Mange er kanskje ikke klar over at det tar lang tid fra plasten er samlet inn til den kommer frem til der den skal bli gjenvunnet. Da kan man bare tenke seg hva gamle matrester og bleier i plastemballasjen kan føre til i mellomtiden. Dette går ut over de som jobber langs hele gjenvinningskjeden, sier Rødvik.

Husholdninger som ikke rengjør plasten tilstrekkelig eller som kaster restavfall i feil beholder, ødelegger også for alle andre i sitt område. Resultatet er at kommunene får en lavere godtgjørelse for plastemballasjen, og dette kan gjøre renovasjonsløsningen dyrere.

Rengjør – eller bruk restavfallet

Plastemballasjen skal være ren og luktfri før du kildesorterer den. Mesteparten av den plastemballasjen man har hjemme er ren når den er tømt. Og det skal ikke så mye til for å få litt skitten plast ren nok.

– Du trenger bare å skylle med kaldt vann og ta et tak med oppvaskbørsten. Krever det for mye tid og vann å rengjøre plastemballasjen er det faktisk bedre å kaste den i restavfallet, sier Rødvik.

Ved utgangen av august var det samlet inn 19 780 tonn plast fra norske husholdninger. De aller fleste norske kommuner har nå fått på plass plastinnsamling for sine innbyggere.

Av Kari Magnussen, Pressenytt

Fakta om plastemballasje:

• For hver kilo plastemballasje som leveres til gjenvinning sparer vi miljøet for mellom 1,5 og 2,5 kilo CO2-utslipp sammenliknet med om plasten skulle blitt energiutnyttet.
• I 2012 ble det levert inn 29 300 tonn med plastemballasje fra norske husholdninger. Nesten 80 prosent av dette ble utsortert til materialgjenvinning.
• Ved utgangen av 2012 kunne nærmere 90 prosent av den norske befolkningen levere inn plasten sin til gjenvinning gjennom kommunale ordninger.

Hva kan gjenvinnes?
* I innsamlingsordningen skal du levere ren plastemballasje, for eksempel tomme sjampoflasker, ketsjupflasker, ostepakker, rømmebegre, vaskemiddelflasker og bæreposer.

* Mesteparten av emballasjen som er i husholdningene er helt ren når den er tom. Skitten plastemballasje skylles i kaldt vann og gjerne et tak med oppvaskbørsten.

Her gjelder det å bruke sunn fornuft: er det for krevende å rengjøre emballasjen ordentlig, så gjør den bedre nytte i restavfallet.
(Kilde: Grønt Punkt Norge)