Hvor rent er rent (nok)?
Hovedbudskapet er at all emballasje skal være tom for rester når den kildesorteres. Men hvor rent er egentlig tom?
Helt siden returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet startet med å oppfordre befolkningen til å kildesortere emballasjen sin, har det kommet spørsmål rundt hvor ren emballasjen skal være før den sorteres. Hovedbudskapet er at emballasjen er ren når den er tom, men fortsatt er det mange som lurer på hva det faktisk betyr.
– Utfordringen er at folk vurderer renhet veldig forskjellig. Noen tar emballasjen i oppvaskmaskinen før de kildesorterer den, mens andre ikke gidder å tømme halvfulle beger en gang, sier kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge.
Påvirke flere
For returselskapene er det aller viktigst at emballasjen er så tom for rester som mulig.
– Veldig ofte holder det å skrape ut restene med en kniv, bruke et tørkepapir, en brødbit eller skylle med litt kaldt vann. Skal vi få inn nok emballasje til å nå gjenvinningsmålene er vi avhengig av at det er enkelt for forbruker å sortere mest mulig, sier Ljøstad.
Utfordringen er imidlertid at enkelheten til forbruker ikke kan gå på bekostning av kvaliteten til gjenvinningen. Derfor er Grønt Punkt Norge også opptatt av å dele gode råd til de som er villig til å gjøre det lille ekstra. Spesielt med produkter det er vanskelig å få helt ut av emballasjen.
– Vi oppfordrer ofte til å bruke alternative vannkilder, som rester av spagettivann eller annet kokevann fra matlaging, sier Ljøstad.
Grønt Punkt Norge prøver å oppfordre de flinke til å beholde gode vaner, samtidig som de motiverer de mindre flinke til å endre sine vaner. Gjennom illustrasjoner og bilder som viser hva som er bra og godt nok, er målet å påvirke flest mulig til å strekke seg.
– Vi har delt slike bilder med kommuner og IKS tidligere. Det har vært populært, så nå er vi i gang med å lage nye eksempler. Følg derfor med i bildebanken vår, så vil dere framover finne flere eksempler på alle materialer, sier Ljøstad.
Hvorfor tømme emballasjen?
Et gjentagende spørsmål mange kommuner og IKS også får, er hvorfor emballasjen skal være tom.
Overordnet er svaret: «Når du sørger for at emballasjen din er tom, bidrar du til at den blir lettere å gjenvinne og at menneskene som tar ansvar for avfallet ditt får en bedre arbeidsdag.»
Her har vi også samlet noen felles budskap som kan være til hjelp:
- Plast, glass, metall og fiber er råvarer vi samler inn for å materialgjenvinne og gi nytt liv. Hvis emballasjen er veldig skitten, får råvarene dårligere kvalitet, noe som gjør den vanskeligere å gjenvinne.
- Det blir ikke ny plast eller kartong av ketchup eller yoghurtrester. Matrester gjør best nytte når det sorteres som matavfall og kan bli til biogass eller biogjødsel.
- Vi må spise opp maten vår. Tømmer vi emballasjen helt for rester ved å skrape ut og spise opp alt, sparer vi både penger og miljøet (matsvinn).
- Det jobber mennesker i hele kretsløpet. Når emballasjen blir kastet i riktig innsamling har reisen så vidt begynt. Ditt avfall skal hentes, losses, fraktes rundt på sorteringsanlegget og lastes for transport. Gamle matrester gjør denne jobben utfordrende og tiltrekker seg i tillegg skadedyr.
- For din egen del kan det også lønne seg å skylle emballasje som har inneholdt matvarer som kan føre til lukt i ditt eget kildesorteringssystem.
Ønsker du mer av dette? 👋
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.
