Hvor blir det av dette?
En norsk husholdning kaster rundt 5,5 kilo metallemballasje i året. Det tilsvarer 289 makrellbokser. Mye metallemballasje kildesorteres dessverre ikke, og verdifulle råvarer går tapt. Folks vanligste unnskyldning er «vi har så lite».
En av de vanligste unnskyldningene nordmenn har for å ikke kildesortere metallemballasje er ifølge dem selv «vi har så lavt forbruk», «vi bruker så lite at det ikke er vits» eller «det tar så lang tid å samle opp nok for å levere». Disse utsagnene er gjengangere i en undersøkelse Kantar gjennomfører for Norsk Metallgjenvinning, returselskapet som sørger for innsamling og gjenvinning av metallemballasje.
Norsk Metallgjenvinning kan imidlertid berolige alle som tror at de har for lite metallemballasje til at det nytter å kildesortere.
– Metall er helt gull, også i små mengder. Sammenlignet med andre emballasjetyper, så er det nok mange som føler at de har mye mindre metallemballasje hjemme. Hver eneste boks og tube er imidlertid laget av verdifulle ressurser, som vi gjenvinner, sier daglig leder Ylva Eline Erbach i Norsk Metallgjenvinning.
5,5 kilo per husholdning
Tall fra returselskapet viser at en gjennomsnittsnordmann kaster 2,6 kilo metallemballasje i året. En standard husholdning i Norge utgjør ifølge Statisk Sentralbyrå 2,11 personer, noe som betyr at de fleste hjem har 5,5 kilo metallemballasje som bør kildesorteres hvert eneste år.
– En maisboks her, en kaviartube der og en makrellboks av og til kan nok føles lite, men det utgjør ganske store mengder i løpet av et år, sier Erbach.
Faktisk utgjør det 289 makrellbokser, 423 majonestuber eller 110 hermetiske tomater i løpet av et år.
For Norsk Metallgjenvinning er det viktig at folk forstår at metallemballasjen er svært verdifull, uavhengig hvor store mengder som leveres.
– Vårt mål er å sørge for at all metallemballasje sorteres i glass- og metallinnsamlingen, så vi kan materialgjenvinne det til ny resirkulert råvare, sier daglig leder.
For miljøet har mye å spare på at stål og aluminium, som brukes i metallemballasje, resirkuleres igjen og igjen. Eksempelvis krever gjenvinning av aluminium bare fem prosent av energien sammenlignet med å produsere ny aluminium.
Gode løsninger
Norsk Metallgjenvinning tror at nøkkelen til å få flere til å kildesortere det de føler er små mengder metallemballasje, handler om gode vaner og enkle systemer.
– Har du en søppelbøtte eller en boks under kjøkkenbenken eller i boden, er det enkelt å samle opp emballasjen før den kastes i glass- og metallinnsamlingen, sier Erbach.
Rundt 50 prosent av befolkningen har i dag dessuten henteordning for glass- og metallemballasje, noe som innebærer at de ikke trenger å oppsøke et eget returpunkt, men har innsamlingen rett utenfor døren.
– For folk som fortsatt er avhengig av returpunkt, anbefaler vi å sjekke sortere.no hvor det nærmeste er. Ofte er det nærmere enn du tror, sier Ylva Eline Erbach.
Men hvor ren trenger egentlig emballasjen å være før du kildesorterer den?
– Mange kaster den i restavfallet fordi de tror den må være skinnende blank for å kildesorteres. Det viktigste for oss er at flest mulig kildesorterer, og vi ser ofte at hvis den brukte emballasjen er ren nok til å oppbevares hjemme hos forbruker noen dager så er den ren nok for å gjenvinnes. Så er den ren nok for deg, er den ren nok for oss!
- Over 14.000 tonn metallemballasje ble satt på markedet av Norsk Metallgjenvinning sine medlemmer i 2022. (10.500 tonn stål og nærmere 4.000 tonn aluminium).
- Ifølge en fersk undersøkelse gjennomført av Kantar på vegne av returselskapet, oppgir 84 prosent at de kildesorterer metallemballasjen sin. Mange melder imidlertid at de ikke alltid kildesorterer alt.
- Gjenvinningsgraden til Norsk Metallgjenvinning var i 2022 87 prosent for stål og 82 prosent for aluminium.
Ønsker du mer av dette? 👋
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.
