Hvem skal betale for økt plastgjenvinning?

Norge har ambisiøse mål for gjenvinning. Nå skal regelverket justeres deretter. Miljødirektoratet er uklare om dette ansvaret bør ligge hos emballasjeprodusentene eller vareprodusentene. Ansvaret må ligge hos vareprodusentene, mener Grønt Punkt Norge. Men alle må ta ansvar, også fra avfall fra den økende internasjonale netthandelen.

Grønt Punkt Norge har lenge heiet frem endringer i Avfallsforskriften, så Norge kan øke gjenvinning av brukt emballasje. Miljødirektoratets forslag til ny forskrift tar flere skritt i riktig retning, men trenger enda tydeligere grep og ansvarsfordeling.

Om fire år skal Norge, i tråd med EU/EØS-målene, sørge for at halvparten av all plastemballasje gjenvinnes til ny plast. Det krever store og nødvendige grep i hele dagens gjenvinningssystem. Prislappen har Miljødirektoratet beregnet til over 350 millioner kroner.

Vareprodusentene må beholde ansvaret

Prinsippet er at forurenser betaler merkostnader knyttet til innsamling og gjenvinning. Men i den nye forskriften er Miljødirektoratet uklare på hvem som er forurenser. I likhet med 95 prosent av høringsuttalelsene mener Grønt Punkt Norge at dagens ansvar må videreføres, som praksis i stort sett hele Europa. Fremfor å flytte regningen og rapporteringen over på plast- og emballasjeprodusenten, bør det ligge hos vareprodusenten. Det er de som har makt til å bestemme innpakning på varene sine. De har de sterkeste insentivene til å kutte plastbruk generelt, designe emballasje som egner seg til gjenvinning og stille strenge krav til sine emballasjeleverandører, om blant annet bruk av resirkulerte materialer.

Les hele høringsuttalelsen til Grønt Punkt Norge her.

Produsentansvarsordningen har fungert i 25 år. Grønt Punkt Norge jobber stadig tettere med medlemsbedrifter med kompetansebygging og mer offensiv målsetting, blant annet i Plastløftet. I 2020 tok leverandører av en-tredjedel av alle varer på det norske markedet Plastløftet, hvor ambisiøse mål om å kutte unødig bruk av plast, designe for gjenvinning og øke andelen resirkulert materiale settes. I fjor kuttet de til sammen 1 017 tonn plast, erstattet 8 857 tonn jomfruelig plast med resirkulert og forbedret gjenvinnbarheten til 5 480 tonn plast. Det siste tiåret har den totale emballasjemengden økt, derfor trenger vi flere ansvarlige produsenter, ikke frata dem ansvaret.

Netthandel må med

Under pandemien har netthandel eksplodert og forsterket en pågående vekst. I Sverige blir utenlandske nettselskaper som selger direkte til svenske forbrukere nå pålagt produsentansvar, på linje med de som selger varer i svenske butikker. Tilsvarende må innføres i Norge slik at ikke nettbutikker som selger til norske forbrukere forblir ansvarsløse gratispassasjerer i gjenvinningskretsløpet.

Produsentansvarsregister skal gi oversikt og oppfølging

Endelig skal Norge få et register, for å bedre oversikten over bedrifter som tilfører emballerte varer det norske markedet. Grønt Punkt Norge mener registeret også må inneholde hvor mye emballasje vareprodusent er ansvarlige for og at registeret må gis fullmakt til oppfølging og revisjoner. Bedre data og mer åpenhet er selve grunnlaget for et bedre fungerende system.

Kunne sett mer til EU

Det er nettopp Avfallsforskriften som må danne fundamentet for at gjenvinningssystemene i Norge skal forbedres. EU har besluttet et Waste Framework direktive som Miljødirektoratet delvis har hensyntatt i forskriftsforslaget. Norge kunne med fordel hentet langt mer fra dette direktivet. Grønt Punkt Norge savner krav om likebehandling av vareprodusenter som hindrer kryssubsidiering og rabatter hvor regningen dermed skyves over på andre vareprodusenter.

Vi har dårlig tid for å nå ambisiøse 2025-mål. Vi er positive til fremtidsrettede forskriftsendringer, og håper det blir tatt tydeligere grep og riktig ansvarsfordeling i endelig versjon. Vi er klare for et utvetydig og ambisiøst regelverk.