
Norske bønder og innsamlere har sørget for en materialgjenvinningsgrad på 89 prosent i 2025.
I fjor ble det satt 5.600 tonn landbruksplast på markedet i Grønt Punkt Norge-systemet. Rapporteringen fra Plastretur til Miljødirektoratet viser at totalt 4.979 tonn ble materialgjenvunnet. Det gir en gjenvinningsgrad på 89 prosent.
– Tallene viser at den stabile og gode gjenvinningen av landbruksplast fortsetter. Selv om det fortsatt er utfordringer knyttet til innsamlingsløsningene enkelte steder i landet, viser tallene at norske bønder tar sitt miljøansvar på alvor, sier Are Magnus Adolfsen som er prosjektleder næringsliv i Plastretur.
Dagens returordning for landbruksplast er delt mellom to ulike produsentansvarsselskap. Plastretur hadde i fjor ansvar for nær halvparten av markedet.
Totalt ble det samlet inn 9.599 tonn landbruksplast i Plastretur sitt system, men fordi landbruksplast inneholder mye fukt og forurensninger som vann, jord og steiner, trekkes det fra 48 prosent. Dette fratrekket beregnes blant annet på bakgrunn av borreprøver.
Den innsamlede landbruksplasten blir i dag hovedsakelig materialgjenvunnet i Norge og utelukkende i Europa.
Landbruksplast er en fellesbetegnelse for plast som bønder og gartnerier bruker i hverdagen.
Plastretur sin rapportering av landbruksplast omfatter det som ikke er forskriftsfestet (rundballeplast, fiberduk, solfangerfolie, innernett og hylser).
PP-sekker og hardplast (kanner, plantebrett og kasser) er forskriftsfestet og rapporteres sammen med annen plastemballasje fra næringsliv. Les mer om den rapporteringen her.
Landbruksplast har blitt rapportert separat fra 2015. Tidligere ble det rapportert sammen med næringsplast.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.