Her ble norsk plastemballasje materialgjenvunnet i 2023
40.450 tonn plastemballasje ble materialgjenvunnet av Plastretur i fjor. Det er en økning fra året før og innenfor kravet til Miljødirektoratet.
34 prosent av plastemballasjen Grønt Punkt Norge sine medlemmer satte på markedet i 2023 ble materialgjenvunnet til ny resirkulert plast. Det er en økning fra året før, og godt innenfor kravet i avfallsforskriften på 30 prosent. Som tidligere år viser også årets tall at for mye havner i restavfallet, som betyr at Plastretur ikke får muligheten til å gjenvinne det. I 2023 ble nesten 60.000 tonn sortert feil.
– Vi begynner å få dårlig tid med tanke på å få mer plastemballasje ut av restavfallet og inn i kretsløpet. I løpet av de neste to årene er vi avhengige av å øke innsamlingen enormt, hvis vi være i nærheten av kravet som stiger til 47 prosent i 2025, sier administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur.
Ettersom det trekkes fra fukt og prosesstap i gjenvinningsprosessen er Plastretur avhengig av å samle inn rundt 90.000 tonn plast årlig. Det er 25.000 tonn mer enn i år.
– Vi er veldig fornøyde med årets gjenvinningstall, men når vi vet at kravet øker kraftig allerede om to år, er det selvfølgelig med en viss bismak. Samtidig er vi veldig glade for at vårt eget finsorteringsanlegg åpner dørene i 2025. Det vil være en viktig hjørnestein for en sirkulær plastøkonomi og økt gjenvinningsindustri i Norge, sier Ingvaldsen.
Plastretur-sjefen har allerede vært tydelig på at Norge ikke kommer til å nå kravet i 2025, men at det kan være mulig å nå kravet i 2030.
Den utfordrende husholdningsplasten
Plastemballasje skilles mellom husholdningsplast og næringslivsplast, men rapporteres samlet. Husholdningsplast er plastemballasje som havner hjemme hos forbruker, og er derfor hovedsakelig beskyttelse rundt mindre produkter og spesielt matvarer.
Av plastemballasjen som rapporteres til Miljødirektoratet var 65.518 tonn husholdningsplast. Av dette ble 36.662 tonn sortert riktig og 19.168 tonn materialgjenvunnet.
85 prosent av husholdningsplasten materialgjenvinnes i dag i Tyskland, hvor det blant annet blir til ny emballasje eller plastprodukter til hjem, hage og industri.
VOGT PLASTIC: Norsk husholdningsplast blir blant annet brukt i HDPE-flasker, hardplastemballasje og hageartikler i PE og produkter i PP. FOTO: VOGT
Her ble norsk husholdningsplast materialgjenvunnet:
Etter at EU og norske miljømyndigheter endret målepunkt i 2020 er det et krav om å trekke fra fukt og prosesstap i gjenvinningsprosessen når gjenvinningsgraden beregnes. Det betyr at gjenvinningstallet blir mer reelt, ved at det ikke lenger er en plastball med finsortert emballasje som regnes som materialgjenvunnet, men kvernet resirkulert plastråvare.
Materialgjenvinning i Tyskland
For husholdningsplast betyr det at selv om all plast som kildesorteres og samles inn sendes til materialgjenvinning, blir ikke alt materialgjenvunnet. Først trekkes det fra produktrester, feilsorteringer som papir og metall og ikke-gjenvinnbar emballasje. Deretter trekkes det for fukt og prosesstap. I 2023 var dette trekket på 28,5 prosent. Fratrekket beregnes på bakgrunn av boreprøver, plukkanalyser og rapporteringer fra gjenvinningsanlegg.
Innsamlet husholdningsplast sendes i dag til finsortering ved de tyske finsorteringsanleggene Hubert Eing Kunststoffverwertung GmbH i Gesher, Umweltsdienste Kedenburg GmbH i Beckum og Vogt Plastic GmbH i Premnitz.
Både Vogt Plastic GmbH og Eing Kunststoffverwertung GmbH er EuCertPlast-godkjente gjenvinnere i tillegg til å være sorteringsanlegg. Dermed blir den norske plasten som sendes hit både sortert og gjenvunnet av samme selskap. Vogt har flere gjenvinningsanlegg som regranulerer ulike plasttyper, mens anlegget til Eing både produserer agglomerat og regranulat.
– Vårt mål er at mest mulig plastemballasje skal bli til nye, høyverdige plastprodukter. Derfor er finsorteringsprossesen hvor de ulike plastkvalitetene blir skilt fra hverandre, og selve gjenvinningsprosessen viktig for oss. Vi ønsker ikke å komme i en situasjon hvor vi må velge å sende plasten til anlegg som kun produserer grove plastprodukter med høyere toleranse for urenheter, bare for å nå gjenvinningskravene, sier Ingvaldsen.
Husholdnings- og næringslivsplast rapporteres samlet til Miljødirektoratet.
Plastemballasje fra husholdning (inkludert ettersorteringsanlegg og gjenvinningsstasjoner)
I henhold til Avfallsforskriften kap.7
Medlemsmengder
65.518 tonn
Mengden emballasje medlemmer i Grønt Punkt Norge – og returselskapet Plastretur – bringer ut på... Mer
Sortert til materialgjenvinning
Målepunkt før 2020
41 %
26.802 tonn
Det som ikke er sortert til materialgjenvinning er i all hovedsak emballasje som ikke er... Mer
Fratrekk
Fukt og prosesstap
28,5 %
Det blir trukket fra fukt, forurensing og prosesstap etter at plasten har vært gjennom flere... Mer
Materialgjenvunnet
Målepunkt fra 2020
29 %
19.168 tonn
Andelen som er rapportert materialgjenvunnet av mengden emballasje satt på markedet av våre medlemmer.
Ønsker du mer av dette? 👋
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.
