Fremtidens plastemballasje

Forskningsprosjektet FuturePack vil skape bærekraftig plastemballasje.

Vi er ofte raske til å betegne plast som et unødvendig onde, og dermed er det lett å glemme at plast faktisk er nødvendig i flere sammenhenger. Forskningsprosjektet FuturePack ønsker derfor å gjøre plastemballasjen mer miljøvennlig.

Plastemballasjens lave vekt og gode evne til å beskytte matvarene under transport, i butikken og hos forbruker er faktorer som er med på å gjøre plast til en viktig del av vår hverdag. Ikke minst fører også plast til mindre matsvinn da den bidrar til både lengre holdbarhet og bedre matsikkerhet. Samtidig må plast bli mer miljøvennlig gjennom økt gjenvinning av plast som vil føre til lavere CO₂-utslipp, bedre ressursutnyttelse og mindre forsøpling.

Bioråstoff fra matavfall, alger og skog
Grønt Punkt Norge er initiativtaker til forskningsprosjektet FuturePack som har nettopp dette som mål. Plastteknologene i Norner er engasjert til å lede denne prosessen i spørsmålet om hvordan vi tar gjenvinning av plast til neste nivå. Prosjektet har som mål å skape bærekraftig plastemballasje som er sirkulær i enda større grad. Ole Jan Myhre, Markedssjef i Norner, er optimistisk i søken etter en bedre løsning for miljøet.

-Vi kartlegger norske bioråstoffer som kan være med på å skape grunnlag for biobasert plast, som for eksempel alger eller skog. I tillegg skal vi gjennom prosjektet finne metoder for å materialgjenvinne plast som vi i dag sliter med. Vi må øke gjenvinningsgraden av plasten som er i omløp ved å både forenkle og forbedre kvaliteten på den.

Hva vil den nye plasten bety i praksis?
Norner har med dette fått oppgaven å utvikle teknologi for å lage biobasert plast, men hvordan vil denne plasten konkret bidra til bedre miljø?

-Teknologien man studerer og utvikler vil gi plast som er CO₂-nøytral, og som dermed gir lavere miljøavtrykk. Man bruker i dag ulike materialer til ulike emballasjer som flasker, begre, korker og folier. Flere av disse, men særlig folieemballasje, er ofte sammensatt av ulike materialer - i samme folie. Ta for eksempel posen i kartongvin - foliene der består av ulike materialer som gjør at denne plasten ikke kan gjenvinnes sammen i etterkant. Vin blir til eddik om den står åpnet, derfor må plasten i vindunken (kartongvin) være så tett at det ikke kommer oksygen gjennom. Posen har derfor sjikt av spesialplast som nettopp gjør at oksygenet ikke trenger gjennom, men samtidig blir plasten ikke kompatibel og vanskelig å gjenvinne. Fortsatt er den mindre energikrevende å produsere enn for eksempel en glassflaske. Igjen er det også derfor plast er så billig, samtidig som den har CO₂ avgift. Derfor må vi øke gjenvinningsgraden av plasten som er i omløp. Ved å forenkle og forbedre kvaliteten av emballasje gjør vi den enklere å gjenvinne.