Fornøyd med årets gjenvinningstall

De rapporterte gjenvinningstallene for 2020 viser tilfredsstillende resultater i et vanskelig år. Fortsatt havner for mye utenfor kretsløpet, men av husholdningsplasten som ble sortert riktig ble mer sendt videre til gjenvinning fra sorteringsanleggene enn i 2019.

– Nok en gang viser tallene for materialgjenvinning at mange kaster alt for mye plastemballasje i restavfallet i stedet for å kildesortere det, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge, som drifter returselskapene Plastretur og Norsk Returkartong.

I 2020 ble over 52 000 tonn plastemballasje sendt rett til forbrenning av forbruker, ved at det ble kastet i restavfallet. Dermed får over halvparten av plasten ikke muligheten til å bli materialgjenvunnet og gå inn i det sirkulære kretsløpet. I 2020 gikk mengden som gikk ut av kretsløpet på grunn av dårlige sorteringsvaner opp med to prosentpoeng.

SE TALLENE: Her kan du laste ned tallene fra rapporteringen til Miljødirektoratet

Grønt Punkt Norge sendte 27. april ut denne pressemeldingen om årets resultater.

Fryktet for kretsløpet

Av de 33 000 tonnene plastemballasje fra norske husholdninger som ble kildesortert riktig og samlet inn gjennom Plastretur-systemet i 2020, ble 67,9 prosent sendt videre til materialgjenvinning fra sorteringsanleggene. Det er 2,2 prosentpoeng mer enn i 2019, noe Grønt Punkt Norge er stolt av.

– Vi må være ærlige og si at vi fryktet det aller verste da korona-pandemien traff oss, sier Jaana Røine.

Frykten skyldtes høye priser for gjenvinning av plast sammen med korona-effekten, som førte til en dårlig kronekurs og en kraftig økning i mengden plastemballasje.

– Når vi likevel har oppnå gode resultater, så er det takket være innsatsen til innsamlerne våre både i kommuner og næringsliv. Og ikke minst fordi den plasten vi nå mottar fra kommuner og IKS generelt er av renere og bedre kvalitet og at flere bedrifter forbedrer emballasje så den er designet for gjenvinning. Dermed er det mer plastemballasje som lar seg materialgjenvinne, sier Røine.

Mens tallene for utsortering av husholdningsplast er bedre i år enn i fjor, så er det en nedgang for plast samlet inn i næringslivet. Les mer om det her.

Nytt målepunkt

I april leverte returselskapene som Grønt Punkt Norge drifter, sin årlige rapportering for materialgjenvinning av plastemballasje, drikkekartong og emballasjekartong til Miljødirektoratet. I årets rapportering har myndighetene flyttet målepunktet for materialgjenvinning lenger ut i gjenvinningsprosessen.

Siden 2017 har vi rapportert hvor mye av plastemballasjen våre medlemmer har satt på markedet, som har blitt samlet inn, mekanisk sortert og levert til materialgjenvinning. Fra 2020 er målepunktet etter at plasten har vært gjennom flere prosesser på gjenvinningsanlegget. Dermed er også fukt, forurensing og prosesstap som etiketter, korker og lignende trukket fra. Dette målepunktet innføres i alle EU/EØS-land og vil gi sammenlignbare resultater.

– Erfaringen fra første år med nytt målepunkt er at det er en del usikkerhetsmomenter. Norsk plastemballasje går ikke alene i et lukket system, men blandes med plast i samme kvalitet fra andre markeder i gjenvinningsprosessen. Derfor må vi gjøre beregninger og analyser for å finne en riktig fuktprosent og prosesstap, sier kvalitetssjef Petter Vebenstad Aaby i Grønt Punkt Norge.

I 2020 ble den totale tapsfaktoren beregnet til 27,2 prosent.

– Selv om vi vet at norske forbrukere leverer renere plast av bedre kvalitet enn andre land, har vi valgt å være konservative når vi har beregnet tapsfaktoren, nettopp fordi vi vet at beregningene våre kan inneholde feilkilder, sier kvalitetssjefen.

Arbeidet med nytt målepunkt er et stort og krevende arbeid, og vil fortsette i 2021.

Mer må inn i kretsløpet

I 2020 tok alle Grønt Punkt Norge sine medlemsbedrifter produsentansvar for 141 650 tonn plastemballasje (husholdning og næring). Av det ble 85 069 tonn plastemballasje aldri kildesortert riktig og gikk dermed ut av kretsløpet. Det betyr at bare 37,3 prosent ble levert inn til materialgjenvinning (gammel målepunkt). Det inkluderer altså det som ble kastet i restavfallet og ikke fikk muligheten til å bli gjenvunnet. 28,7 prosent ble definert som materialgjenvunnet etter nytt målepunkt.

Trekker vi ut tallene for husholdningsplast tok Grønt Punkt Norge sine medlemmer produsentansvar for 93 047 tonn plastemballasje. Av det ble 32,2 prosent mekanisk sortert og sendt videre til materialgjenvinning - iberegnet det som går i restavfall (gammelt målepunkt). Med nytt målepunkt ble 23,4 prosent av all husholdningsplast som gikk ut på markedet fra Grønt Punkt Norges medlemmer definert som materialgjenvunnet.

Selv om årets gjenvinningstall er positive etter et år preget av pandemi og sprengt gjenvinningsmarked for plast, er det fortsatt for mye som forsvinner ut av kretsløpet.

– Det er et problem vi må ta på alvor. Første år med nytt målepunkt beviser at vi har en lang vei igjen. I 2025 er kravet at 47 prosent av all plastemballasje skal materialgjenvinnes. For å nå det har vi en stor jobb foran oss. Det vil kreve mye av oss, av medlemmene våre, alle som bruker og kaster emballasje og hele avfallsbransjen, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge.

Imponerende tall for kartong

Årets rapporterte gjenvinningstall at flere har blitt flinkere til å sortere emballasjekartong og drikkekartong.

I 2020 ble 61% av drikkekartongen som ble solgt i Norge materialgjenvunnet, noe som er like mye som i 2019 - til tross for nytt målepunkt hvor blant annet fukt som følger kartonginnsamlingen er trukket fra. 56,4 prosent av emballasjekartongen ble materialgjenvunnet, noe som er 6,1 prosentpoeng mer enn 2019.

– Plast og gjenvinning av plast får mye oppmerksomhet, derfor er det ekstra gledelig med resultatene for gjenvinning av emballasjekartong og drikkekartong, sier Røine.

Rapportert materialgjenvinning 2020

Last ned rapporterte tall for plastemballasje, drikkekartong og emballasjekartong her.