Flere gir jernet for gjenvinningen

Hittil i år har norske husstander levert like mye metallemballasje til gjenvinning som de gjorde i hele 2017.

Hittil i år har norske husstander levert like mye metallemballasje til gjenvinning som de gjorde i hele 2017.

– Ved utgangen av oktober har vi økt mengden innsamlet metallemballasje med hele 13,3 prosent på landsbasis. Dermed har vi nådd fjorårets innsamlingsmengde allerede nå, med nesten to måneder igjen av året. Dette er julekvelden på forskudd for oss som jobber med gjenvinning i Norge, sier Bjarte Engen Grostøl, styreformann i Norsk Metallgjenvinning.

Hele 76 prosent av befolkningen oppgir at de jevnlig kildesorterer metallemballasjen sin, ifølge en måling gjennomført av Kantar for Grønt Punkt Norge. I november i fjor lå denne andelen på 71 prosent.

– Oppmerksomheten rundt gjenvinning og sirkulær økonomi har vokst, og stadig flere nordmenn er opptatt av at råvarer må brukes om igjen, sier Grostøl som en av forklaringene til økningen.

I tillegg har flere steder i landet fått ordninger med hjemmehenting av metallavfall. Det tror Norsk Metallgjenvinning kan ha senket barrieren for kildesortering hos mange.

Komikerkjeft

Bjarte Engen Grostøl mistenker at årets Grønt Punkt-kampanje for å øke oppslutningen om kildesortering også har hatt en effekt. I de humoristiske og smått absurde kampanjefilmene minner Henriette Steenstrup og John Brungot om at emballasje ikke skal kastes i naturen.

«Har det klikka for dere? Skal metallemballasje i vannet?» roper Steenstrup i en av filmene.

– Det utbruddet tror jeg sitter igjen hos mange. Vi har gjort målinger der mer enn 3 av 10 sier at filmene med Henriette og John har gitt dem lyst til å kildesortere mer, sier Grostøl.

Dårlige på hermetikk

Styreformannen forteller at folk flest er ganske flinke til å kildesortere metalltuber som det har vært kaviar, smøreost og annet pålegg i. Over halvparten husker dessuten å skru av korken og kaste den i restavfallet, slik at den ikke forurenser aluminiumen som gjenvinnes av emballasjen.

– Fortsatt går det for mange hermetikkbokser i restavfallet. Plukkanalysene våre viser at halvparten av metallet vi finner her er emballasje, og da i stor grad bokser. Disse kan brukes i alt fra sykler til hageredskaper dersom de bare kildesorteres, sier Grostøl.

Oversikten over gjenvinningsstasjoner og returpunkter – og hva som skal leveres hvor – ligger på nettsiden Sortere.no.

Årlig forbruker vi i overkant av 14 000 tonn metallemballasje i Norge. Av dette blir nesten 11 000 tonn kildesortert og materialgjenvunnet. Etter at aluminium og stål er blitt separert, blir metallemballasjen smeltet ned. Metallet selges deretter som råvarer til fortrinnsvis norske smelteverk, der det blir til nye produkter.

(Pressenytt)