Flere forslag til nye rammebetingelser framlagt.

Emballasjens rammebetingelser er under stadig endring, både på europeisk plan og her i Norge. I midten av februar kom EU med nytt forslag som vil skattlegge plastemballasje som ikke blir materialgjenvunnet. Dette ble etterfulgt 27. februar av nytt forslag fra Miljødirektoratet til forskriftsendringer som vil pålegge produsenter og importører å ta enda større ansvar for emballasjen i tråd med prinsippet om at «forurenser betaler».

Beskatning på plastemballasje som ikke materialgjenvinnes

EU presenterte i midten av februar sitt «Multiannual financial framework 2021-2027». Dette er EUs langsiktige budsjett og setter rammene for EU både overordnet og i enkelte fokusområder.

I dette rammeverket foreslår EU at hvert medlemsland får en beskatning på € 0,80 pr. kilo plastemballasje som ikke blir materialgjenvunnet. EU-kommisjonen vil bruke avfallsstatistikk til å beregne skatten. Det er altså ikke, som mange har trodd, en avgift på bruk av jomfruelig plast. 

Det har kommet sterke reaksjoner på forslaget over hele Europa. 59 store organisasjoner som representerer hele verdikjeden for plastemballasje har undertegnet et opprop mot skatten. De er bekymret for at skatten kan virke mot sin hensikt, blant annet ved at pengene som går til EU ikke øremerkes arbeid med sirkulær økonomi og den kan tvinge ressurser bort fra investering i infrastruktur og innovasjon. De mener at skatten er foreslått uten at kommisjonen har vurdert konsekvensene for oppnåelse av gjenvinningsmålene. Organisasjonene reagerer også på at verdikjeden for emballasje ikke har blitt konsultert. 

Expra, organisasjonen som representerer produsentansvarsselskapene for emballasje i Europa, hvor Grønt Punkt Norge er representert, er en av organisasjonene som står bak reaksjonen. Hele oppropet kan leses her: http://www.expra.eu/uploads/pp_plastics_levy_24022020.pdf

I tillegg til betenkelighetene ved forslaget listet over, er vi i Grønt Punkt Norge også bekymret for at forslaget fra EU vil gi incentiver for feilrapportering.

Forslag til endringer i den norske avfallsforskriften

Torsdag 27. februar sendte Miljødirektoratet inn forslag til gjennomføring av EU-rettsakter om emballasje og emballasjeavfall til Klima- og miljødepartementet.

Det er foreslått endringer både i Avfallsforskriften kapittel 6 (drikkevareemballasje) og kapittel 7 (produsentansvar for emballasje). Endringene er ment å skjerpe kravene til produsent, gi insentiver til utvikling av nye løsninger for design av emballasje som er egnet for sirkulær økonomi og øke gjenvinningen av emballasje, især plast.

Direktoratet skriver at kostnader forbundet med gjenvinning i større grad skal flyttes fra kommuner og næringsvirksomheter som kaster plastemballasje, til produsenter og importører av emballasje, men de skriver også: "Deler av kostnadene vil i realiteten også dekkes gjennom avfallsgebyr betalt av husholdninger og næringsliv, fordi innbetalingen en avfallsbesitter mottar fra produsentansvarsordningene ikke nødvendigvis dekker alle kostnader for avfallshåndteringen.". Miljødirektoratet estimerer en årlig merkostnad på rundt 360 millioner kroner i 2025. Det er for tidlig å si noe om hvordan dette vil øke kravet til produsentansvarsordningene.

Innføring av minimumskrav for produsentansvarsordningen utsettes til forordninger fra EU foreligger.

Det vil komme nye krav til rapportering av ombruksemballasje, mer detaljer på plastposer, ny dokumentasjonsplikt og beregningsmetodikk for materialgjenvunnet mengde vil endres. Detaljene er ikke kjent ennå, men det kan medføre endring i hva medlemmene må rapportere. Miljødirektoratet uttaler at plikten til medlemskap i godkjent returselskap for emballasje rettes mot det første leddet i verdikjeden i Norge.

Miljødirektoratet foreslår også etablering av et emballasjeregister, noe Grønt Punkt Norge i lengre tid har etterspurt. Vi er meget spente på om dette registeret vil få den nasjonale kontrollen som er nødvendig. Det er et prekært behov for et offentlig, norsk register som har detaljert kontroll på hvor mye emballasje som faktisk går ut på markedet og hvor mye som blir materialgjenvunnet, og ettergår dette, både hos returselskapene og ved sanksjoner mot de selskapene som ikke tar lovpålagt produsentansvar for emballasjen.  Slik det er beskrevet i forslaget til KLD skal registeret etableres under samme metodikk som i dag brukes på bl.a. elektriske og elektroniske produkter, noe Grønt Punkt Norge mener er utilstrekkelig.

En sentral oppgave for Grønt Punkt Norge er å sikre våre medlemmer rettferdige og forutsigbare rammebetingelser. Vi følger de endringer som nå foreslås nøye og vil holde våre medlemmer fortløpende oppdatert på høringsfrister, implementering og konsekvenser dette vil få for produsentansvaret.