Et krevende år for materialgjenvinning av næringslivsplast

UTFORDRENDE ÅR: Koronapandemien har vært krevende for mange innsamlere i et allerede vanskelig avsetningsmarked for plast.

Til tross for et potensielt kriseår for materialgjenvinningen, er tallene for 2020 bedre enn fryktet. For næringslivsplast er det en nedgang, mens det er en økning for husholdningsplast og landbruksplast. I år rapporteres det for første gang med nytt målepunkt, lenger ut i gjenvinningsprosessen.

– Vi må være ærlige og si at vi fryktet det aller verste da korona-pandemien traff oss. Vi lurte en periode på om det i det hele tatt ville være mulig å holde kretsløpet for plast i gang, innrømmer administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge, som drifter materialselskapet Plastretur.

Frykten skyldtes høye priser for gjenvinning av plast sammen med korona-effekten som førte til både dårlig kronekurs og et veldig vanskelig avsetningsmarked.

– Når vi likevel har klart å oppnå gode resultater, så er det takket være innsatsen til innsamlerne våre både i kommuner og næringsliv. Og at flere av medlemmene våre prioriterer design for gjenvinning, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge.

Nedgang for næringslivsplast

Tallene for materialgjenvinning av husholdningsplast er bedre i år enn i fjor. For plastemballasje samlet inn i næringslivet er det en nedgang.

48 603 tonn næringslivsplast ble satt på markedet av Grønt Punkt Norge sine medlemmer i 2020. Av det ble 22 887 tonn - 47,1 prosent - samlet inn og sendt til materialgjenvinning. Det er 6,7 prosentpoeng mindre enn 2019.

– Nedgangen er nok et resultat av utfordringene næringslivet har hatt i forbindelse med koronapandemien. Vi har økt innsamlingsstøtten for spesielt krevende plastkvaliteter i løpet av året, men vet at det har vært et spesielt tøft år for mange, sier Røine.

I årets rapportering til Miljødirektoratet har myndighetene flyttet målepunktet lenger ut i gjenvinningsprosessen. Siden 2017 har Grønt Punkt Norge rapportert hvor mye av plastemballasjen våre medlemmer har satt på markedet, som har blitt samlet inn og levert til materialgjenvinning. Fra 2020 er målepunktet etter at plasten har vært gjennom flere prosesser på gjenvinningsanlegget. Dermed er også fukt, forurensing og prosesstap som etiketter og lignende trukket fra. Dette målepunktet innføres i alle EU/EØS-land og vil gi sammenlignbare resultater.

Med det nye målepunktet er materialgjenvinningen for næringslivsplast 38,9 prosent. Da er 17,3 prosent trukket fra mengden levert fra innsamlerne (fukt og prosesstap).

Gode på landbruksplast

For landbruksplast har 2020 vært et godt innsamlingsår. 95,3 prosent av plastemballasjen som er satt på markedet har blitt materialgjenvunnet. Det er 8,7 prosentpoeng bedre enn i 2019.

– Landbruksplast får ofte mye negativ omtale på grunn av forsøpling. Det er et viktig søkelys, men heldigvis er sannheten at de aller fleste bønder er flinke til å levere plasten sin til våre innsamlere for videre materialgjenvinning. Det hadde imidlertid ikke vært mulig uten det systemet vi har i dag, og takket være innsamlerne våre, sier Jaana Røine.

Mer må inn i kretsløpet

Selv om årets gjenvinningstall er positive etter et år preget av pandemi og sprengt gjenvinningsmarked for plast, er det fortsatt for mye plastemballasje som forsvinner ut av kretsløpet før det kan bli materialgjenvunnet.

– Dette er et problem vi må ta på alvor. I 2025 er kravet at 47 prosent av all plastemballasje skal materialgjenvinnes. For å nå det målet har vi en stor jobb foran oss, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge.

I 2020 tok alle Grønt Punkt Norge sine medlemsbedrifter produsentansvar for 141 650 tonn plastemballasje. Av det ble 85 069 tonn plastemballasje aldri kildesortert riktig og gikk dermed ut av kretsløpet. Det betyr at bare 37,3 prosent ble levert inn til materialgjenvinning (gammel målepunkt), og 28,7 prosent ble definert som materialgjenvunnet etter at Miljødirektoratet nå har innført nytt målepunkt et ledd lenger ut i prosessen.

– Første år med nytt målepunkt beviser at vi har en lang vei igjen. De neste årene krever mye av oss i Grønt Punkt Norge, av medlemmene våre som setter emballasje på markedet, alle som bruker og kaster emballasje og hele avfallsbransjen, sier Røine.