Drømmen om Områ
Onsdag åpner Norges første nasjonale finsorteringsanlegg for plastemballasje, og det har Bjarte Grostøl mye av æren for.
Historien om Områ starter ved et bord på en restaurant i Østbanehallen i 2019. Her sitter Bjarte Grostøl sammen med Jens Olav Flekke fra Dagligvarehandelens Miljøforum. Begge sitter i styret til Grønt Punkt Norge, og denne augustdagen diskuterer de plast og husholdningsplast spesielt. For helt siden Norges befolkning startet å resirkulere hjemme, har vi vært avhengige av å sende plastemballasjen til utlandet for finsortering og gjenvinning.
– Det må være mulig å håndtere mer plastemballasje i Norge. Vi må i hvert fall kunne sortere den nasjonalt, sier Jens Olav Flekke, og får bekreftende nikk fra andre siden av bordet.
– Uten Jens Olav hadde Områ aldri blitt en virkelighet, slår Bjarte Grostøl fast, når vi møter han på Holtskogen næringspark.
Bjarte Grostøl er logistikksjef i Asko og representerer Dagligvarehandelens Miljøforum i Grønt Punkt Norge-systemet, hvor han sitter i styret til Plastretur, Norsk Metallgjenvinning, Norsk Resy, Treretur og Grønt Punkt Norge. Jens Olav Flekke var tidligere leder av Dagligvarehandelens Miljøforum og gikk av med pensjon i 2024 etter mange år som styremedlem i Grønt Punkt Norge og flere av produsentansvarsselskapene.
Økonomisk mulig
Selv om samtalen på Østbanehallen er starten på historien om Norges første nasjonale finsorteringsanlegg, skal flere bidra til at drømmen om Områ blir realisert.
Sommeren 2020 slår selskapet Deloitte fast at det er økonomisk mulig å flytte finsortering av plastemballasje fra utlandet og hjem til Norge. Konklusjonen står i en utredning bestilt av Plastretur, og det er nå arbeidet med å realisere drømmen om Områ virkelig begynner.
Konsulentselskapene Mepex og Devoteam blir engasjert, og i førersetet for prosjektet blir Plastretur og Bjarte Grostøl plassert.
– Fram mot sommeren 2021 bygde vi hele idegrunnlaget og konseptet bak det som i dag har blitt Områ, sier Bjarte.
Økt troverdighet
Selv om ideen om et norsk finsorteringsanlegg ble godt mottatt, kom det mange kritiske spørsmål underveis. Både rundt prosessen og formålet, særlig med tanke på kostnadene for Plastretur og medlemmene.
– Ganske raskt vokste forståelsen for at Norge ikke kan være avhengig av utenlandsk sorteringsindustri. Selv om Plastretur alltid har hatt god kontroll på alt som har gått ut av landet, gir et eget anlegg enda bedre sporbarhet og økt troverdighet hos befolkningen, sier Bjarte Grostøl.
I dag utgjør anlegget selve hjørnesteinen for etableringen av en ny nasjonal infrastruktur for materialgjenvinning av plast.
Delt eierskap
Tilbake på restauranten i Østbanehallen står Tomra skrevet med penn på en serviett.
– Allerede i 2019 var det helt naturlig å tenke at norske Tomra skulle være utstyrsleverandør. Ønsket om å få dem inn på eiersiden vokste tydeligere fram underveis i prosessen og spesielt da de etablerte Tomra Feedstock, sier Bjarte.
For selv om Plastretur har lang erfaring med innsamling og gjenvinning av plastemballasje, har de aldri eid eller bygget noe i verdikjeden.
– Da vi fikk Tomra inn som hovedeier falt brikkene på plass, både økonomisk og teknologisk. Med Tomra som eier sikrer vi at anlegget alltid har det mest moderne teknologiske utstyret og den beste ytelsen, sier Bjarte.
Samarbeidet mellom Tomra og Plastretur ble kjent i mai 2023 og allerede i desember samme år, startet byggingen av anlegget. I april 2025 sto Områ ferdig og prøvekjøringen startet, bare én uke etter opprinnelig oppstartsdato.
– Erfaring viser at det ikke alltid er like lett å realisere anlegg innenfor avfallsbransjen. Hvorfor lykkes Områ?
- Jeg tror nøkkelen ligger i at alle har tilpasset seg underveis i prosjektet. Det hadde heller aldri skjedd uten visjonære folk som Tove Andersen (administrerende direktør i Tomra), Jens Olav Flekke og hele Plastretur-systemet med tidligere styreleder Elias Eriksen, i tillegg til de dyktige menneskene i prosjektteamet fra Mepex og Devoteam, sier Bjarte.
Områ eies i dag 65 prosent av Tomra, som har ansvar for nedstrømsløsningene og den finsortere plastråvarene som kommer ut av anlegget. Plastretur eier 35 prosent og har ansvar for all plastemballasje som kommer inn på anlegget fra kommuner og interkommunale selskaper fra hele landet.
Veien videre
Inne i finsorteringshallen er det 33 NIR-maskiner og AI-teknologi som på sikt skal finsortere 90 000 tonn plastemballasje i året.
– Teknologien bak Områ er kjent, men hva er det som skiller anlegget fra tilsvarende i Tyskland?
– Samarbeidsmodellen er unik. På eiersiden står et produsentansvarsselskap (Plastretur) og et høyteknologisk industriselskap (Tomra), mens Stena Recycling har driftsansvaret. En slik forretningsmodell har vi aldri sett før i bransjen, sier Bjarte Grostøl.
Han understreker at samarbeidet gjør Områ best i klassen på tre områdene: Plastretur representerer alle som setter plastemballasje på markedet. Tomra står for teknologien som gir de beste råvarene og sikrer avsetningen. Stena har erfaringen som sørger for at alt fungerer i praksis.
Hva nå?
Seks år etter skriveriene på servietten i Østbanehallen åpner Norges første nasjonale finsorteringsanlegg offisielt onsdag 5. november.
– Hva blir den største utfordringen nå?
– Det kommer til å bli krevende å få inn nok plastemballasje. Områ kan ta imot 90 000 tonn i året. I 2024 kildesorterte norske husholdninger i overkant av 32 000 tonn, så vi må få mer ut av restavfallet.
– Nå som drømmen om Områ er oppfylt, hva er neste?
– Sentralsortering har hovedfokuset nå. Vi må motivere og bidra til at anlegg som sikrer at vi får mer ut av restavfallet blir realisert.
– Når du står og ser på et ferdig anlegg, hva er du mest stolt av?
– At det ble noe av.
Ønsker du mer av dette? 👋
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.
