Disse fem er best på plastsortering

Stadig bedre sortering blant hyttefolk

Renovest har vært i toppen av innsamlingsstatistikken flere år på rad, og renovasjonsselskapet mener det er flere årsaker til de gode resultatene.

– Det er vanskelig å sette to streker under en «suksessformel», men jeg tror det er en kombinasjon mellom god tilrettelegging og stor vilje blant veldig mange innbyggere, fritidsabonnenter og næringsliv til å sortere mest mulig, sier daglig leder Tor Helge Gjersund.

Renovest har tidligere år trukket fram endringer i innsamlingssystemet, som årsak til økningen av utsortert plastemballasje. I år peker de på at hytteabonnentene har fått nye returpunkt med full kildesortering – som både er praktiske og estetisk tiltalende.

– Det er fra hyttene vi ser den største utviklingen, selv om det fremdeles kommer mest inn fra de fastboende, sier Gjersund.

Han forteller også at selskapet har funnet gode løsninger for det lokale næringslivet, med beholdere til husholdningslignende avfall. Noe som betyr at mer plastemballasje, som tidligere gikk i restavfallet nå blir samlet inn.

Langsiktig arbeid gir resultater

Horisont Miljøpark og Gjøvik-regionen har sikret seg tredjeplassen. De trekker fram langsiktig arbeid og godt samarbeid med innbyggerne som nøkkelen til suksess.

– Vi har hatt utsortering av plast i rundt 20 år, og det er tydelig at det har satt seg. Både ansatte og innbyggere har lagt ned mye innsats, og vi har et enkelt system som gjør det lett å gjøre rett, sier daglig leder Tove Flobergseter.

I 2024 samlet Horisont inn 12,3 kilo per innbygger.

– Det virker som plastsortering har blitt en naturlig vane for de aller fleste. Vi fortsetter å jobbe for å bli enda bedre, og følger med på hvordan vi kan forbedre oss, sier Flobergseter.

Stor variasjon – store muligheter

Selv om enkelte regioner med Vest-Telemark og Agder i spissen viser imponerende innsats, sorterer vi i snitt for lite plastemballasje i Norge. Med et landsgjennomsnitt på bare 8,3 kilo per innbygger, er det fortsatt langt igjen før all plastemballasje som kan materialgjenvinnes faktisk blir det.

– For å nå de kommende nasjonale materialgjenvinningsmålene må vi samle inn mer plastemballasje fra husholdninger, hytter og næringsliv, sier administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen.

Plastretur har tidligere uttalt at Norge må samle inn i snitt 16 kilo per innbygger for å nå kravet om 52 prosent materialgjenvinning i 2030. Returselskapet har også pekt på at det ikke vil være nok med innbyggernes kildesortering. Innsamlingstallene viser at det er stor variasjon mellom ulike regioner og det er spesielt by- og tettbebygde områder som ligger lavt på statistikken.

– Statistikken viser at det er mulig å oppnå svært gode resultater med riktig innsats og tilrettelegging, men med et landsgjennomsnitt på 8,3 kilo per innbygger er det fortsatt behov for systemforbedring mange steder, sier Ingvaldsen.

Plastretur peker blant annet på behovet for å maskinelt sortere ut mer plastemballasje fra restavfallet, ved hjelp av sentralsorteringsanlegg. På Nedre Romerike klarer blant annet ettersorteringsanlegget til ROAF å sortere ut 18,6 kilo plastemballasje per innbygger.

– Får vi på plass flere anlegg som sorterer plasten ut av restavfallet, vil det bidra til at vi når målene våre. Vi har allerede etablert et finsorteringsanlegg for plastemballasje med Områ i Indre Østfold, nå må vi få på plass infrastrukturen som skal fylle anlegget med plast, sier Plastretur-sjefen.

I mellomtiden håper Plastretur flere kommuner og IKS vil la seg inspirere av aktørene på topp fem- lista.