Mengden emballasje medlemmer i Grønt Punkt Norge bringer ut på det norske markedet.

Det som ikke er sortert til materialgjenvinning er i all hovedsak emballasje som ikke er kildesortert, men kastet i restavfallet. I tillegg er det trukket fra ikke-gjenvinnbar emballasje, forurensinger og feilsortering som er sortert ut på sorteringsanlegget. Feilsortering kan være emballasje eller produkter som er kastet i feil innsamling.

Det blir trukket fra fukt, forurensing og prosesstap etter at plasten har vært gjennom flere prosesser på gjenvinningsanlegget. Fratrekkene beregnes på bakgrunn av boreprøver, plukkanalyser og rapporter fra anleggene.

Mengden emballasje medlemmer i Grønt Punkt Norge bringer ut på det norske markedet.

Det som ikke er sortert til materialgjenvinning er i all hovedsak emballasje som ikke er kildesortert, men kastet i restavfallet. I tillegg er det trukket fra ikke-gjenvinnbar emballasje, forurensinger og feilsortering som er sortert ut på sorteringsanlegget. Feilsortering kan være emballasje eller produkter som er kastet i feil innsamling.

Det blir trukket fra fukt, forurensing og prosesstap etter at plasten har vært gjennom flere prosesser på gjenvinningsanlegget. Fratrekkene beregnes på bakgrunn av boreprøver, plukkanalyser og rapporter fra anleggene.

Plastemballasje som blir kastet i plastinnsamlingen av forbruker fraktes til sorteringsanlegg. Her blir ikke-gjenvinnbar emballasje og feilsorteringer fjernet. Utsorteringsgraden er mengden plastemballasje som sendes videre til materialgjenvinning fra sorteringsanlegget. Tall fra ROAF og IVAR er ikke inkludert, fordi de gjør utsorteringen på sine anlegg og frakter plastemballasjen direkte til gjenvinner.

Utsorteringsgraden etter fratrekk av 33,8 prosent fukt og prosesstap.

Mengden emballasje medlemmer i Grønt Punkt Norge bringer ut på det norske markedet.

Det som ikke er sortert til materialgjenvinning er i all hovedsak emballasje som ikke er kildesortert.

Det blir trukket fra fukt, forurensing og prosesstap etter at plasten har vært gjennom flere prosesser på gjenvinningsanlegget. Fratrekkene beregnes på bakgrunn av boreprøver, plukkanalyser og rapporter fra anleggene.

Mengden emballasje medlemmer i Grønt Punkt Norge bringer ut på det norske markedet.

Det er samlet inn mer EPS enn det som er satt på markedet av Grønt Punkt Norge sine medlemmer. Forklaringen på det kan være privatimport og leverandører som ikke tar ansvar for gjenvinning gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge.

Det blir trukket fra fukt, forurensing og prosesstap etter at plasten har vært gjennom flere prosesser på gjenvinningsanlegget. Fratrekkene beregnes på bakgrunn av boreprøver, plukkanalyser og rapporter fra anleggene.

Mengden emballasje medlemmer i Grønt Punkt Norge bringer ut på det norske markedet.

Det samles inn flere tonn landbruksplast enn det som settes på markedet. Bakgrunnen er blant annet at landbruksplasten inneholder en del forurensing som grus, stein og vann som gjør vekten tyngre. I tillegg kan det være privatimport av landbruksplast og leverandører som ikke tar ansvar for gjenvinning gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge.

Innsamlet landbruksplast inneholder ofte mye fukt og forurensinger som vann, jord og steiner. Det trekkes derfor fra mye fukt og forurensing fra innsamlet landbruksplast.

Mengden emballasje medlemmer i Grønt Punkt Norge bringer ut på det norske markedet.

Det som ikke er sortert til materialgjenvinning er i all hovedsak emballasje som ikke er kildesortert, men kastet i restavfallet.

Det blir trukket fra fukt, forurensing og annet prosesstap.

Mengden emballasje medlemmer i Grønt Punkt Norge bringer ut på det norske markedet.

Det som ikke er sortert til materialgjenvinning er i all hovedsak emballasje som ikke er kildesortert, men kastet i restavfallet.

Det blir trukket fra fukt, forurensing og annet prosesstap.