Andelen emballasje som gjenvinnes regnes ut med en brøk. En brøk består av teller (over brøkstreken) og nevner (under brøkstreken). Når vi snakker om gjenvinning, vil nevneren i gjenvinningsbrøken frem til og med 2016 være total mengde emballasje ut på det norske markedet mens den fra og med 2017 er den mengden emballasje våre medlemmer bringer ut på det norske markedet.

Innsamling og behandling av emballasje slik at materialene kan utnyttes som råvare til nye produkter. 

F.eks. kan drikkekartong bli til pizzaesker, ketchupflaske til blomsterpotter, metallemballasje til sykler og bølgepapp til ny bølgepapp. 

All emballasje som ikke har gått til materialgjenvinning, går til forbrenning så lenge den er håndtert av en renovasjonsordning. I forskriftene er det definert vilkår for godkjent energiutnytting med høy utnyttelsesgrad. Denne beregningen er angitt som årets energiutnyttede mengde. 

Mye av fjernvarmen i Norge kommer fra avfallsforbrenning med energiutnytting.

Summen av materialgjenvinning og godkjent andel høy energiutnytting iht. forskrift. All emballasje som går inn i renovasjonsordninger går enten til materialgjenvinning eller forbrenning med varierende grad av energiutnytting. 

Engangs drikkevareemballasje har en miljøavgift. Denne avgiften reduseres iht. godkjent returgrad foregående år. Ved 95% oppnådd materialgjenvinning og energiutnytting med høy utnyttelse får gjeldende emballasje fritak fra miljøavgiften.