Fakta og tall

Nøkkeltall - rapportert til Miljødirektoratet den 8. april

Nevneren er den mengden emballasje som brukes i løpet av et år. Materialgjenvinning er andelen som materialgjenvinnes. Energiutnyttingen er den andel som iht. godkjent rapportering godskrives som energiutnyttet. Summen av dette blir rapportert gjenvinning.

Drikkekartong

Nevner (mengde) Materialgjenvinning Energiutnytting Sum
19 115 62,1% 31,5% 93,6%

Godkjent avgiftsreduksjon fra 1/7 : 94%

Drikkekartong til skoler og barnehager

Nevner (mengde) Materialgjenvinning Energiutnytting Sum
754 tonn 78,1% 18,2% 96,3%

Godkjent avgiftsreduksjon fra 1/7 : Fritak

Engangs drikkevareemballasje i plast

Nevner (mengde) Materialgjenvinning Energiutnytting Sum
2 224 tonn 22,3% 64,6% 86,9%

Godkjent avgiftsreduksjon fra 1/7 : 87%

Samlerapport plastemballasje (husholdning og næring)

Nevner (mengde) Materialgjenvinning Energiutnytting Sum
164 302 tonn 36,2% 63,2% 99,3%

* Ordinær plastemballasje inkl. landbruk iht. bransjeavtalen

Standard plastemballasje husholdning

Nevner (mengde) Materialgjenvinning Energiutnytting Sum
95 295 tonn 22,3% 76,7% 98,9%

Standard plastemballasje næringsliv

Nevner (mengde) Materialgjenvinning Energiutnytting Sum
54 883 tonn 41,5% 56,0% 97,5%

* Eks. landbruksplast

Standard plastemballasje landbruk

Nevner (mengde) Materialgjenvinning Energiutnytting Sum
14 124 tonn 102,9% 0% 102,9%

EPS

Nevner (mengde) Materialgjenvinning Energiutnytting Sum
7 240 49,8% 49,6% 99,4%

Plastemb. brukt til farlige stoffer

Nevner (mengde) Materialgjenvinning Energiutnytting Sum
4 500 tonn 16,8% 78,2% 95,1%

Emballasjekartong

Nevner (mengde) Materialgjenvinning Energiutnytting Sum
49 534 tonn 47,0% 52,2% 99,2%

Nevner

Andelen emballasje som gjenvinnes regnes ut med en brøk. En brøk består av teller (over brøkstreken) og nevner (under brøkstreken). Når vi snakker om gjenvinning, vil nevneren i gjenvinningsbrøken være "Total mengde emballasje ut i markedet", f.eks. "Total mengde plastemballasje ut i markedet i 2015".

Materialgjenvinning

Innsamling og behandling av emballasje slik at materialene utnyttes som råvare til ny emballasje og andre produkter. Dette kalles gjerne sekundær råvare. F.eks. kan drikkekartong materialgjenvinnes til pizzaesker, hardplast til blomsterpotter, glassemballasje til isolasjonsmateriale, metallemballasje til sykler og bølgepapp til ny bølgepapp. Begrepene materialgjenvinning og resirkulering brukes om hverandre.

Energiutnytting

Brukt emballasje som forbrennes gir nyttbar energi som brukes til oppvarming eller produksjon av elektrisitet. Mye av fjernvarmen i Norge kommer fra avfallsforbrenning med energiutnytting.

Sum (total gjenvinning)

Summen av materialgjenvinning og energiutnytting.

Mangler tekst…

Mangler tekst…