Innsamling
Nesten alle nordmenn har i dag tilbud om innsamling av plastemballasje. Men ordningen varierer fra kommune til kommune. Noen kommuner har plastsekk, andre har dunk, enkelte har bringesystem til returpunkter og noen fargede plastposer som kalles optibag-system.
I innsamlingsordningen vil vi ha plastemballasje som er tom for produktrester.
Fjern produktrestene ved å skylle med kaldt vann slik at plastemballasjen er tom for produktrester. Er du usikker på når emballasjen er ren nok? Les mer her, og få noen gode tips.
Les også: Plastsortering på 1, 2, 3 (og 4)
Lyst til å lære mer om gjenvinning av plastemballasje? Sjekk denne saken: Fem fakta - hva skjer med plasten du sorterer?
Dette vil vi ikke ha:
Plastprodukter som ikke er emballasje, som leker, hagemøbler, bøtter, hageslanger, badebasseng, kjøkkenredskaper, vednett og Isopor®(EPS) bør leveres på miljøstasjon.
Farlig avfall:
Emballasje brukt til farlige stoffer som har produktrester skal behandles som farlig avfall og leveres mottak for farlig avfall. Er den drypptørr og tom kan den leveres i returordningen for plastemballasje hjemme. Er du usikker på hva som er farlig avfall eller giftig avfall? Her har du noen tips.
Transport
Vi er opptatt av at all transport av brukt emballasje skjer så miljøeffektivt som mulig.
Grønt Punkt utnytter transportubalansen vi har i Norge og bruker returtransport. Vi prioriterer også å transportere på tog fremfor bil når dette er hensiktsmessig.
Bring Logistics AS transporterer innsamlet emballasje fra hele Norge. De er valgt både ut fra pris og service, og ikke minst på grunn av miljøfokuset deres. Bring har ambisiøse mål om å redusere utslipp ved effektivisering og satsing på lavutslippsdrivstoff og kjøretøy.
Innsamlet emballasje hentes fritt opplastet på anlegg. Forutsetning er at det er fulle lass og presset i baller.
Gjenvinning
Kildesortert plastemballasje samles inn av kommunen eller det interkommunale avfallsselskapet. Deretter går det til oppsamling og pressing før det fraktes til store sorteringsanlegg i blant annet Nord-Tyskland.
I dag finnes det begrenset mulighet for gjenvinning av plasten i Norge, derfor frakter vi husholdningsplasten til Europa for sortering og materialgjenvinning. Vi krever imidlertid dokumentasjon fra anleggene vi sender plasten til, hvor den faktisk ender opp.
I 2020 ble norsk husholdningsplast materialgjenvunnet til nye produkter i disse landene: Tyskland 72,4%, Litauen 12,5%, Nederland 2,5%, Norge 2,3%, Belgia 2,1%, Tsjekkia 1,9%, Finland 1,6%, Bulgaria 1,6%, Polen 0,9%, Storbritannia 0,8%, Estland 0,6%, Frankrike 0,2%, Østerrike 0,2%, andre 0,3%.
Omlag 2/3 av all innsamlet mengde blir sortert ut til materialgjenvinning. Resten er urenheter, etiketter og plast som ikke egner seg til materialgjenvinning.
Plasten blir sortert i 5-7 kvaliteter. De enkelte plastkvalitetene er råvarer videre til plastindustrien som bruker dette i sin produksjon.
Tall og resultater
I 2019 satte våre medlemmer
tonn plastemballasje på markedet. Dette betyr at hver nordmann må kvitte seg med over 16 kilo av våre medlemmers plast i løpet av et år.
For at vi skal sende denne plastemballasjen til materialgjenvinning, er vi avhengig av at den blir kastet i kommunens innsamlingssystem for plast. Dessverre blir det meste fortsatt kastet i restavfallet og går dermed rett til energiutnytting.
Siste resultat og godkjent returgrad
Mengde:
tonn
Materialgjenvinning:
% (65,7 % av det som ble kastet i plastinnsamlingen ble materialgjenvunnet)
Energiutnyttet:
%
Sum:
%
Avgiftsreduksjon for engangs drikkevareemballasje i plast: 89 %. Dette gjelder fra 1.7.2020 - 30.6.2021