Innsamling
Nesten alle nordmenn har i dag tilbud om innsamling av plastemballasje. Men ordningen varierer fra kommune til kommune. Noen kommuner har plastsekk, andre har dunk, enkelte har bringesystem til returpunkter og noen fargede plastposer som kalles optibag-system.
I innsamlingsordningen vil vi ha plastemballasje som er tom for produktrester.
Fjern produktrestene ved å skylle med kaldt vann slik at plastemballasjen er tom for produktrester. Er du usikker på når emballasjen er ren nok? Les mer her, og få noen gode tips.
Les også: Plastsortering på 1, 2, 3 (og 4)
Lyst til å lære mer om gjenvinning av plastemballasje? Sjekk denne saken: Fem fakta - hva skjer med plasten du sorterer?
Dette vil vi ikke ha:
Plastprodukter som ikke er emballasje, som leker, hagemøbler, bøtter, hageslanger, badebasseng, kjøkkenredskaper, vednett og Isopor®(EPS) bør leveres på miljøstasjon.
Farlig avfall:
Emballasje brukt til farlige stoffer som har produktrester skal behandles som farlig avfall og leveres mottak for farlig avfall. Er den drypptørr og tom kan den leveres i returordningen for plastemballasje hjemme. Er du usikker på hva som er farlig avfall eller giftig avfall? Her har du noen tips.
Transport
Vi er opptatt av at all transport av brukt emballasje skjer så miljøeffektivt som mulig.
Grønt Punkt utnytter transportubalansen vi har i Norge og bruker returtransport. Vi prioriterer også å transportere på tog fremfor bil når dette er hensiktsmessig, og 70 prosent av plasten fraktes dermed via jernbanen.
Innsamlet emballasje hentes fritt opplastet på anlegg. Forutsetning er at det er fulle lass og presset i baller.
Selv om vi transporterer plastemballasjen til Europa for gjenvinning, så er miljøgevinsten likevel stor. Les mer om Norsus sin forskningsrapport om dette her.
Gjenvinning
Kildesortert plastemballasje samles inn av kommunen eller det interkommunale avfallsselskapet. Deretter går det til oppsamling og pressing før det fraktes til store sorteringsanlegg i blant annet Nord-Tyskland.
I dag finnes det begrenset mulighet for gjenvinning av husholdningsplast i Norge, derfor frakter vi husholdningsplasten til Europa for sortering og materialgjenvinning. Vi krever imidlertid dokumentasjon fra anleggene vi sender plasten til, hvor den faktisk ender opp.
Husholdningsplasten i Grønt Punkt Norge-systemet blir sendt til finsortering ved tre anlegg i Tyskland:
- Hubert Eing Kunststoffverwertung GmbH i Gesher
- Umweltsdienste Kedenburg GmbH i Beckum
- Vogt Plastic GmbH i Premnitz
Etter sortering blir det sendt videre til materialgjenvinning ved ulike gjenvinningsanlegg.
I 2021 ble den materialgjenvunnet til nye produkter i disse landene:
Tyskland 61,7%, Litauen 22,1%, Nederland 4,7%, Norge 2,1%, Belgia 1,5%, Estland, 1,1%, Latvia 1,1%, Polen 1%, Spania 0,7%, Storbritannia 0,3%, Østerrike 0,2%, Danmark 0,1%, Finland 0,1%.
Alt som kildesorteres sendes til gjenvinning, men ikke alt lar seg gjenvinne. I gjenvinningsprosessen blir urenheter som matrester og feilsorteringer fjernet, i tillegg blir etiketter og plast som ikke egner seg til materialgjenvinning sortert ut.
Før gjenvinningsprosessen blir plasten sortert i 5 til 7 ulike kvaliteter. De enkelte plastkvalitetene er råvarer videre til plastindustrien som bruker dette i sin produksjon.
Tall og resultater
I 2021 satte våre medlemmer 87.791 tonn plastemballasje på markedet.
For at vi skal sende denne plastemballasjen til materialgjenvinning, er vi avhengig av at den blir kastet i kommunens innsamlingssystem for plast. Dessverre blir altfor mye fortsatt kastet i restavfallet og går dermed rett til forbrenning.
I 2021 ble 35,2 % av plastemballasjen sortert av forbruker og sendt til materialgjenvinning. Av dette ble det trukket fra 32,1 % fukt og prosesstap.
Dermed ble 23,9% av plastemballasjen satt på markedet av våre medlemmer materialgjenvunnet.
Hovedutfordringen er at alt for mye går ut av kretsløpet, fordi det ikke kildesorteres. Av den plastemballasjen som ble kildesortert, så ble 76,3 % sendt til materialgjenvinning etter at feilsorteringer og ikke-gjenvinnbar emballasje ble fjernet.