Innsamling
Rundt 95% av alle nordmenn har i dag tilbud om innsamling av plastemballasje. Men ordningen varierer fra kommune til kommune. Noen kommuner har plastsekk, andre har dunk, enkelte har bringesystem til returpunkter og noen fargede plastposer som kalles optibag-system.
I innsamlingsordningen vil vi ha plastemballasje som er tom for produktrester.
Fjern produktrestene ved å skylle med kaldt vann så det bare er plastemballasjen som går til gjenvinning, og ikke en kombinasjon av plastemballasje og matrester.
Dette vil vi ikke ha:
Plastprodukter som ikke er emballasje, som leker, hagemøbler, bøtter, hageslanger, kjøkkenredskaper, vednett og Isopor®(EPS) bør leveres på miljøstasjon.
Farlig avfall:
Emballasje brukt til farlige stoffer som har produktrester skal behandles som farlig avfall og leveres til spesielle mottak. Er den drypptørr og tom kan den leveres i returordningen for plastemballasje hjemme. Er du usikker på hva som er farlig avfall eller giftig avfall? Her har du noen tips.
Transport
Vi er opptatt av at all transport av brukt emballasje skjer så miljøeffektivt som mulig.
Grønt Punkt utnytter transportubalansen vi har i Norge og bruker returtransport. Vi prioriterer også å transportere på tog fremfor bil når dette er hensiktsmessig.
Bring Logistics AS transporterer innsamlet emballasje fra hele Norge. De er valgt både ut fra pris og service, og ikke minst på grunn av miljøfokuset deres. Bring har ambisiøse mål om å redusere utslipp med 40% innen 2020 ved effektivisering og satsing på lavutslippsdrivstoff og kjøretøy.
Innsamlet emballasje hentes fritt opplastet på anlegg. Forutsetning er at det er fulle lass og presset i baller.
Gjenvinning
Kildesortert plastemballasje samles inn av kommunen eller det interkommunale avfallsselskapet. Deretter går det til oppsamling og pressing før det fraktes til store sorteringsanlegg i Nord-Tyskland.
I dag finnes det begrenset mulighet for gjenvinning av plasten i Norge, derfor frakter vi husholdningsplasten til Europa for sortering og materialgjenvinning. Vi krever imidlertid dokumentasjon fra anleggene vi sender plasten til, hvor den faktisk ender opp.
I 2018 ble plasten materialgjenvunnet til nye produkter i disse landene:Tyskland 79%, Belgia 8%, Polen 6%, Nederland 3%, Estland 2%, Finland 1%. Det resterende (alle under 1% hver) gikk til Østerrike, Storbritannia, Lithauen, Bulgaria og Italia.
Omlag 80% av all innsamlet mengde blir sortert ut til materialgjenvinning. Resten er urenheter, etiketter og sammensatte kvaliteter som ikke lar seg skille.
Plasten blir sortert i 5-7 kvaliteter. De enkelte plastkvalitetene er råvarer videre til plastindustrien som bruker dette i sin produksjon.
Tall og resultater
Årlig forbrukes det ca.
tonn plastemballasje fra våre medlemmer i norske husholdninger. Dette betyr at hver nordmann må kvitte seg med over 18 kilo i løpet av et år.
Siste resultat og godkjent returgrad
Mengde:
tonn
Materialgjenvinning:
%
Energiutnyttet:
%
Sum:
%
Avgiftsreduksjon for engangs drikkevareemballasje i plast: 89%
Hvert kvartal gjennomfører Ipsos MMI spørreundersøkelser for Grønt Punkt Norge. Disse målingene kartlegger om folk kjenner til og benytter returordningene. Dette gir oss en indikasjon på hvordan innsamlingen går og om tiltak gir effekt.