Plastemballasje fra husholdning

Plastemballasje du har hjemme er poser, folier, begre, bokser og flasker av plast. Det kan være sjampoflasker, ostepakker, rømmebegre, vaskemiddelflasker og bæreposer.

Innsamling

Nesten alle nordmenn har i dag tilbud om innsamling av plastemballasje. Men ordningen varierer fra kommune til kommune. Noen kommuner har plastsekk, andre har dunk, enkelte har bringesystem til returpunkter og noen fargede plastposer som kalles optibag-system. 

I innsamlingsordningen vil vi ha plastemballasje som er tom for produktrester.

Fjern produktrestene ved å skylle med kaldt vann slik at plastemballasjen er tom for produktrester.

Usikker på når emballasjen er ren nok? Les mer her, og få noen gode tips. 

Les også: Plastsortering på 1, 2, 3 (og 4) 

Dette vil vi ikke ha:

Plastprodukter som ikke er emballasje, som leker, hagemøbler, bøtter, hageslanger, badebasseng, kjøkkenredskaper, vednett og Isopor®(EPS) bør leveres på miljøstasjon. 

Farlig avfall: 

Emballasje brukt til farlige stoffer som har produktrester skal behandles som farlig avfall og leveres mottak for farlig avfall. Er den drypptørr og tom kan den leveres i returordningen for plastemballasje hjemme. Er du usikker på hva som er farlig avfall eller giftig avfall? Her har du noen tips.

1512
1511

Transport

Vi er opptatt av at all transport av brukt emballasje skjer så miljøeffektivt som mulig.

Grønt Punkt utnytter transportubalansen vi har i Norge og bruker returtransport. Vi prioriterer også å transportere på tog fremfor bil når dette er hensiktsmessig.

Bring Logistics AS transporterer innsamlet emballasje fra hele Norge. De er valgt både ut fra pris og service, og ikke minst på grunn av miljøfokuset deres. Bring har ambisiøse mål om å redusere utslipp ved effektivisering og satsing på lavutslippsdrivstoff og kjøretøy.

Innsamlet emballasje hentes fritt opplastet på anlegg. Forutsetning er at det er fulle lass og presset i baller.

Gjenvinning

Kildesortert plastemballasje samles inn av kommunen eller det interkommunale avfallsselskapet. Deretter går det til oppsamling og pressing før det fraktes til store sorteringsanlegg i blant annet Nord-Tyskland.

I dag finnes det begrenset mulighet for gjenvinning av plasten i Norge, derfor frakter vi husholdningsplasten til Europa for sortering og materialgjenvinning. Vi krever imidlertid dokumentasjon fra anleggene vi sender plasten til, hvor den faktisk ender opp.

I 2019 ble plasten materialgjenvunnet til nye produkter i disse landene:Tyskland 76%, Belgia 7%, Bulgaria 6%, Finland 5% Nederland 4%, Estland 1%. 

 

Omlag 2/3 av all innsamlet mengde blir sortert ut til materialgjenvinning. Resten er urenheter, etiketter og plast som ikke egner seg til materialgjenvinning.

Plasten blir sortert i 5-7 kvaliteter. De enkelte plastkvalitetene er råvarer videre til plastindustrien som bruker dette i sin produksjon.

Her kan du se hva din kildesorterte plast kan bli til. 

1510
1509

Tall og resultater

I 2019 satte våre medlemmer

84733

tonn plastemballasje på markedet som havnet i norske husholdninger. Dette betyr at hver nordmann må kvitte seg med over 16 kilo av våre medlemmers plast i løpet av et år.

Siste resultat og godkjent returgrad

Mengde: 

84733

tonn
Materialgjenvinning:

33,5

% (65,7 % av kildesortert plast blir materialgjenvunnet)
Energiutnyttet:

66,4

%
Sum: 

99,9

%

Avgiftsreduksjon for engangs drikkevareemballasje i plast: 89 %. Dette gjelder fra 1.7.2020 - 30.6.2021

 

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?



For å kunne håndtere din hendvendelse/bestilling blir skjemaet lagret. Se hvordan vi behandler personopplysninger.