Innsamling metallemballasje

Metallemballasje skal kildesorteres og leveres til gjenvinning. Metallemballasjen tømmes så godt du kan før du leverer til kommunens returordning. Det er ikke behov for å vaske Metallemballasjen før den leveres til gjenvinning men det er fint hvis du gjør det. Tomt og tørt er godt nok for oss.

I mange kommuner er innlevering på et returpunkt i nærmiljøet eller i en egen beholder/sekk utenfor huset der du bor. På www.sortere.no eller på din hjemkommunens hjemmesider finner du raskt ut hvordan returordningen er der du bor.

Dette skal ikke sorteres som metallemballasje

Metallgjenstander som eksempelvis gryter, panner, sykler eller emballasje som er merket som ekstremt brannfarlig, oksiderende, giftig eller eksplosivt skal leveres på kommunens bemannende gjenvinningsstasjoner. Det skal heller ikke settes igjen på ubemannede returpunkter i nærmiljøet.

Malingsspann og lakkbokser

Alle spann og bokser som har inneholdt maling, lakk, lim eller sparkel skal innleveres til nærmeste mottak for dette. Dette skal leveres tomt og tørt på kommunens bemannende gjenvinningsstasjoner.

På www.tomtogtort.no / www.sortere.no eller på din hjemkommunens hjemmesider finner du raskt ut nærmeste returpunkt for malingsspann og bokser. Er du i tvil spør din lokale renovatør.

Gjenvinning

Aluminium og stål sorteres hver for seg. Den ferdigsorterte metallemballasjen smeltes om, og selges som råvarer til smelteverkene fortrinnsvis i Norge. Materialgjenvunnet metallemballasje blir til nye produkter som sykler, verktøy og hageredskaper. Det fineste metallet kan ende opp som ny emballasje til mat og drikke.

Slik er gjenvinningsprosessen:

• Metallemballasjen losses på et bånd.
• Fraksjonene aluminium, stål og jern skilles fra hverandre.
• Uønskede materialer/restavfall renses ut fra metallet.
• Fraksjonene samles/presses sammen i store enheter og selges.
• Metallemballasjen smeltes og selges som råvarer på verdensmarkedet.

Tall og resultater

Hvert år forbrukes det ca 20 000 tonn metallemballasje i Norge.

tonn metallemballasje ble samlet inn og sendt til gjenvinning.

% ble materialgjenvunnet til nye produkter det er behov for i et moderne samfunn.

Norske myndigheter gir derfor drikkevareemballasje i metall som håndteres av returordningen vår en avgiftsreduksjon på 76%.

Vi gjennomfører kontinuerlig spørreundersøkelser for å kartlegge om folk kjenner til og benytter seg av returordningen.

Miljøgevinst

Aluminium:

Å lage noe av gjenvunnet aluminium krever bare 5% av energien som trengs for å produsere ny aluminium fra grunnen av.

Energien som kreves for å lage en ny aluminium boks til drikkevare tilsvarer energien til å lage 20 bokser av resirkulert materiale.

Materialgjenvinning av aluminium gjør at vi reduserer utslipp og unngår å tømme naturen for råstoffer som følge av gruvevirksomhet og raffinering. Dette sparer store mengder energi og CO2.

Verdens beholdning av aluminium er begrenset og må forvaltes forsvarlig. 75% av all aluminium som noen gang er produsert er fortsatt i bruk og har vært sirkulert utallige ganger uten tap av kvalitet.

• Vi sparer 2,5 kg CO2 pr kilo materialgjenvunnet aluminium

Metall:

Man antar at jern og stål har vært brukt av mennesker i flere tusen år. De eldste tegn på bruk av jern har en fra Sumererne og egypterne rundt 4000 f.Kr. 

Stål er en legering der jern og karbon er de primære legeringselementene. En klassisk definisjon er at stål er jern-karbonlegeringer med opptil 2,1 prosent karbon.

Jern er det metallet det finnes mest av på Jorden. Regnet etter vekt er jern det vanligste stoffet og utgjør 34,6 % av Jorden, men det meste av dette jernet finnes under jordskorpen.

Utvinning og produksjon av nytt jern og stål er energikrevende og belaster miljøet som følge av gruvevirksomhet og raffinering. Ved å materialgjenvinning av jern og stål spares det store mengder energi og CO2.

• Vi sparer 1 kg CO2 pr kilo materialgjenvunnet jern og stål
  

Visste du at?

• I Norge kildesorterer vi nok metallemballasje til å lage 300 000 sykler hvert år
• 760 resirkulerte aluminiumsbokser kan bli til en sykkel.
• Metallemballasjen vi gjenvinner hvert år i Norge tilsvarer vekten av et middels stort hurtigruteskip.
• En gjenvunnet makrell i tomat-boks sparer co2 tilsvarende 1,5 km bilkjøring.
• Eller energien som TV-en din bruker om den står på i tre timer.