10 emballasjetrender fra 2023

Bærekraftige emballasjeløsninger som stiller mer krav til forbruker, og utfordrer eksisterende varemønster, vil sannsynligvis prege årene som kommer. Spesielt med tanke på kravene til ombruksemballasje som er ventet fra EU. Det har likevel skjedd mye på området allerede. Orkla sin satsing på På(fyll) er nok det mest kjente eksempelet, men også flere service-bedrifter som Burger King og Starbucks har innført ombrukskopper ved sine utsalgssteder.

Refill har allerede eksistert i årevis. Den siste tiden har imidlertid innholdet også blitt utfordret og refillemballasjen har blitt minimert. Krefting startet allerede i 2022 med salg av sin Naturent spraykonsentrat, der forbruker selv må blande med vann. Tilsvarende refill tilbyr også blant annet Coop (Änglamark) og Jif på sine rengjøringssprayer.

Les også: Dette var trendene i 2021

Stadig flere produsenter ønsker å bruke resirkulerte materiale i sine produkter. I tillegg har EU varslet krav til bruk av resirkulert plast i emballasje. De strenge kravene knyttet til matkontakt, gjør det imidlertid vanskelig å bruke resirkulert emballasje til næringsmidler. Derfor er det spennende at mange produsenter likevel prøver å gjøre dette innenfor rammene til dagens regelverk. En klar trend er å bruke resirkulert plast i et midtsjikt, slik at den ikke er i direkte kontakt med matvarene. Brynhild introduserte dette i sine beholdere til «Den lille nøttefabrikken» i 2020. Flere andre har gjort tilsvarende grep de siste årene, som blant annet Bama med sine epleposer med resirkulert PE i midtsjikt og Findus som har tilsvarende i sin kanelbolle-emballasje.

Flere produsenter etterspør også gjenvunnet glass- og metallemballasje, som resirkulert aluminium til Mills kaviartuber eller drikkeglass fra Studio Sirkel til flere anerkjente restauranter. For fiberemballasje er det også mulig å bruke gjenvunnet materiale i et midtsjikt, for å unngå direkte kontakt.

Økt etterspørselen etter resirkulert plast, kombinert med ny teknologi har også ført til at flere norske produsenter velger emballasje laget av resirkulert plast fra kjemisk gjenvinning. Tine sitt rømme- og créme fraiche-beger består av 50 prosent kjemisk gjenvunnet PP og Mondelēz sin ytteremballasje til sekspakningen med Kvikk lunsj, er laget av 80 prosent kjemisk resirkulert plast.

Etterspørselen av kjemisk gjenvunnet plast har tidvis vært så stor, at det har vært vanskelig for produsenter å skaffe nok materiale.

Det er fortsatt mange som leter etter alternativer til plastemballasje. Bagasse, cellulose og bambus er blant de mer utradisjonelle materialene som flere nå tester ut. Grønt Punkt Norge synes innovasjon innenfor emballasjefeltet er både spennende og viktig, men legger vekt på viktigheten av å stille de gode spørsmålene ved vurdering av alternativ emballasje.

– Be om dokumentasjon på gjenvinnbarhet og vær klar over at det i dag ikke finnes returordninger eller gjenvinningsmetoder for en del nye emballasjematerialer, sier Johannes Daae.

Grønt Punkt anbefaler CEPIs gjenvinningskontroll og 4evergreen sine retningslinjer for design for gjenvinning for fiberemballasje.

Les også: Emballasjetrender: Cellulose

Enkelte av de utradisjonelle materialene kan gjenvinnes sammen med kartong, men det er viktig å ta kontakt med oss med tanke på anbefalt emballasjemerking.

I tillegg til at flere gjør utradisjonelle materialvalg, fører letingen etter alternativer til at det fortsatt er mange som går over til ulike kartongalternativer. Denne trenden gjelder ikke bare for plastemballasje. Tine har introdusert yoghurt på drikkekartong, Orkla har nå flytende tøyvaskprodukter i kartongemballasje, Nortura har flyttet flere hermetikkprodukter til Tetra Pak og Carlsberg har til og med testet en fiberflaske.

– Hvilket materiale som egner seg til de ulike produktene vil variere. For oss er det viktig at dere tar gjennomtenkte valg og at den nye emballasjen også er godt egnet til gjenvinning og tar godt vare på produktet på innsiden for å redusere svinn, sier utviklingssjef Johannes Daae i Grønt Punkt Norge.

Les også: Dette var trendene i 2020

Det er ikke bare hva emballasjen er laget av som har vært viktig for emballasjedesignere i 2023. Form og fasong har også vært et aktuelt tema, og stadig mer emballasje endres fra runde eller ovale forpakninger til mer firkantet. Fasongen har lite å si i et gjenvinningsperspektiv, men for det samlede fotavtrykket kan det bety mer. En firkantet emballasje er lettere å pakke på pall og gir plass til flere produkter som medfører mindre transport. Coop har blant annet gjort emballasjen til Extra-syltetøyet og tennbrikettene firkantet. Det samme har skjedd med Sun oppvasktabletter og Nortura sin bogskinke for å nevne noen.

Engangsplastdirektivet har siden det ble innført i 2021, tvunget frem ulike emballasjeendringer. En del produkter og emballasje har allerede blitt forbudt eller fått merkekrav. Det nyeste pålegget er kravet om hengslede korker gjeldende fra 3. juli i år. Kravet har ført til at mange brusflasker og melkekartonger har blitt endret allerede i 2023.

Emballasjeendringer som en direkte konsekvens av nye regelverk, vil trolig bare bli en økende trend i årene som kommer.

Les også: Slik går implementeringen av engangsplastdirektivet

Grønt Punkt Norge har i flere år fremhevet viktigheten av å bruke monomaterialer i emballasje. Både når det kommer til plastkvaliteter, men spesielt når det handler om å kombinere ulike materialer som for eksempel plast og fiberemballasje. Her har det allerede skjedd en stor utvikling, men også i fjor var det flere produsenter som fjernet plastvinduene på sine produkter. Kari Traa gjorde dette allerede i 2019. I nyere tid har blant annet Mesterbakeren fjernet sitt plastvindu på knekkebrød, som gjør at hele deres portefølje er i monomateriale. Pastaprodusenten Barilla har også fjernet plastvinduet på sine esker.

Les også: Dette var trendene i 2019

Mer firkantet emballasje for å få plass til flere produkter i samme transport er en trend, i tillegg har også oppmerksomheten rundt emballasjens vekt økt. I forbindelse med Plastløftet har Grønt Punkt Norge påpekt viktigheten av å unngå unødvendig bruk av plast, i tillegg setter Avfallsforskriften tydelige krav til avfallsforebygging og emballasjeoptimering for å sikre at det ikke brukes for mye emballasje. Vinmonopolet er en bedrift som i flere år har jobbet systematisk for å gjøre sine vinflasker lettere, noe som både minimerer avfallet og bedrer transportutslippene. Kavli jobber også for at deres produkter på tuber skal bli både lettere og laget av resirkulert aluminium. 

Ønsket om mer resirkulert plast i emballasje, har ført til at etterspørselen etter resirkulert PET har eksplodert de siste årene. Når rPET fra pantesystemet i tillegg er godkjent for matkontakt, blir den ekstra ettertraktet. Grønt Punkt Norge anbefaler imidlertid ikke å bruke rPET fra pantesystemet i annet enn drikkevaremballasje.

– Ved å bruke det i produkter eller emballasje som ikke går tilbake til pantesystemet, risikerer vi å ødelegge for et veletablert og lukket kretsløp. rPET gjør best nytte når det brukes på nytt i drikkevareemballasje som kan pantes igjen og igjen, sier Johannes Daae.

Les mer om kampen om rPET her.