logo
  • Medlemskap
    • Om medlemskap
    • Bli medlem
    • Medlemsfordeler
    • Rapportering, regler og vederlag
    • Medlemssupport
    • Medlemsøk
    • Vederlagssatser
      Medlem
  • Emballasjedesign
    • Om emballasjedesign
    • Emballasjemerking
    • Lag sirkulær emballasje
    • Design for kildesortering
    • Plastløftet
    • Gjenvinningskalkulator
  • Resirkulering
    • Om resirkulering
    • Returkartonglotteriet
    • Hva skjer med det vi kildesorterer?
      • Drikkekartong
      • Emballasjekartong
      • Plastemballasje
      • Metallemballasje
      • Glassemballasje
      • Bølgepapp
    • Fakta og tall
  • Innsamling
    • Om innsamling
    • Kommuner og IKS
    • Næringsliv
    • Landbruksplast
    • Bransjekart
  • Om oss
    • Om Grønt Punkt Norge
    • Kontakt oss
    • Våre ansatte
    • Eiere og styret
    • Presse og media
    • Ofte stilte spørsmål
  • Aktuelt
Søk
Min side
logo
Forside · Aktuelt· Nyheter· Emballasjetrender: Cellulose
Aktuelt
EmballasjedesignNyhet Medlemmer
25. aug. 2023
Cellulose Collage Web

Emballasjetrender: Cellulose

I jakten på alternativer til plast, vurderer stadig flere produsenter ulike cellulose-alternativer. Her er noen nyttige råd om den nye trenden.

Cellulose er en naturlig polymer som blant annet finnes i trær. Det er en viktig bestanddel i kartong og papir, men kan også brukes i klær - da bedre kjent som viskose.

Den siste tiden har celluloseprodukter blitt populært i emballasjemarkedet. Gjerne som barriere på kartongemballasje eller som et alternativ til plast. Men hvor gjenvinnbar er egentlig de nye celluloseproduktene?

– Gjenvinnbarheten på cellulose i kombinasjon med kartong eller fiber, avhenger ofte av hvor modifisert cellulosen er. Vi anbefaler derfor at man sørger for at emballasjen testes før man hevder gjenvinnbarhet, sier Sina Maria Lystvet som er fagansvarlig materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge.

Hva er cellulose?


Cellulose er en organisk forbindelse som utgjør hovedbestanddelen av plantenes cellevegg og er den vanligste organiske forbindelsen i naturen.

Cellulose er en lang kjede av glukosemolekyler.

På norsk har cellulose to betydninger:
1. Den kjemiske forbindelsen cellulose
2. Fiberråstoffet cellulose, som er fremstilt av trevirke eller planter ved kjemisk behandling, og som brukes som råstoff i produksjon av papir og kunstige tekstiler

Erstatter plast

En del celluloseprodukter er også rene erstatninger for plastprodukter, som korker og skjeer. De består gjerne av celluloseacetat. Dette er en ester (organsisk forbindelse) som er laget av cellulose og eddiksyre, men kan også inneholde andre typer syrer for å bedre varmebestandighet, lys- og vanntoleranse.

– Celluloseacetat er en plasttype som sjelden gjenvinnes, og bør merkes som restavfall, sier Lystvet.

Be om dokumentasjon

Selv om emballasjeeksperten i Grønt Punkt Norge oppfordrer produsenter til å etterspørre tester av gjenvinnbarhet på celluloseemballasje, betyr ikke det at hun er negativ til trenden.

– Vi heier på alle materialer som egner seg til gjenvinning. Bruk av cellulose i emballasje er utrolig spennende, og vi deltar blant annet i Nofima-prosjektet ReFiberPak, som har mål om å utvikle ny og resirkulerbar matemballasje basert på resirkulerte cellulosefibre og avtagbare barrierer, sier Lystvet.

Hennes viktigste budskap er å ikke la seg blinde av salgsargumenter, men gjøre gjennomtenkte materialvalg basert på kunnskap og dokumentasjon.

En konsekvens av SUP-direktivet

Verken cellulose eller celluloseacetat er noe nytt, og cellofan ble faktisk utviklet allerede i 1900. Den økende populariteten den siste tiden har nok sammenheng både med at stadig flere ønsker å erstatte plast og EUs direktiv om engangs plastprodukter (SUP).

– Noen velger nok cellulose-produkter i håp om å unngå forbudet eller merkekravet på enkelte SUP-produkter, sier Sina. Det ber hun imidlertid produsenter om å være forsiktig med.

– Det er bare naturlige polymere som ikke er kjemisk modifisert som er unntatt definisjonen av plast i SUP-direktivet. Når man lager celluloseacetat, så modifiserer man en naturlig polymer, og det vil falle inn under SUP-direktivet, forklarer hun.

Fritaket gjelder for ordens skyld også maling, lakk og lim. 

Les mer om EU-kommisjonens retningslinjer for engangsplastprodukter her.

Gode råd på veien

Vurderer din bedrift å bytte emballasje? Her er noen gode råd på veien:

  1. Er materialet 100% gjenvinnbart?
    Be om dokumentasjon. Det kan være RecyClass-sertifisering av plastliknende produkter, eller CEPI sin harmoniserte testmetode for fiberemballasje.
  2. Er materialet bionedbrytbart?
    Be om dokumentasjon, og spør spesifikt om testmetode. En vanlig test er «EN 13432 – OK compostable industrial». Da er det viktig å vite at det er lite av denne typen kompostering i Norge, og produktet kan sannsynligvis ikke kastes i matavfallet. De fleste kommuner er også tydelig på at dette materialet skal i restavfallet.
  3. Sjekk gjenvinnbarhet for det norske systemet
    Selv om materialet er gjenvinnbart i landet det er produsert, er det ikke sikkert at det kan overføres til det norske gjenvinningssystemet. Ta kontakt med Grønt Punkt Norge dersom du trenger råd og veiledning.

Ønsker du mer av dette? 👋

Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.

Kontakt oss
Kontaktinfo

22 12 15 00
post@grontpunkt.no

Besøksadresse

Karenslyst allé 9a
0212 Oslo

Postadresse

Grønt Punkt Norge
Postboks 91 Skøyen
0212 Oslo

Organisasjonsnummer

977 075 521

Sosiale medier

Facebook
Instagram
Youtube
Linkedln
Twitter

Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.

English version

Personvern og cookies
NO / EN
Til toppen av siden Til toppen