I jakten på alternativer til plast, vurderer stadig flere produsenter ulike cellulose-alternativer. Her er noen nyttige råd om den nye trenden.
Cellulose er en naturlig polymer som blant annet finnes i trær. Det er en viktig bestanddel i kartong og papir, men kan også brukes i klær - da bedre kjent som viskose.
Den siste tiden har celluloseprodukter blitt populært i emballasjemarkedet. Gjerne som barriere på kartongemballasje eller som et alternativ til plast. Men hvor gjenvinnbar er egentlig de nye celluloseproduktene?
– Gjenvinnbarheten på cellulose i kombinasjon med kartong eller fiber, avhenger ofte av hvor modifisert cellulosen er. Vi anbefaler derfor at man sørger for at emballasjen testes før man hevder gjenvinnbarhet, sier Sina Maria Lystvet som er fagansvarlig materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge.
Cellulose er en organisk forbindelse som utgjør hovedbestanddelen av plantenes cellevegg og er den vanligste organiske forbindelsen i naturen.
Cellulose er en lang kjede av glukosemolekyler.
På norsk har cellulose to betydninger:
1. Den kjemiske forbindelsen cellulose
2. Fiberråstoffet cellulose, som er fremstilt av trevirke eller planter ved kjemisk behandling, og som brukes som råstoff i produksjon av papir og kunstige tekstiler
En del celluloseprodukter er også rene erstatninger for plastprodukter, som korker og skjeer. De består gjerne av celluloseacetat. Dette er en ester (organsisk forbindelse) som er laget av cellulose og eddiksyre, men kan også inneholde andre typer syrer for å bedre varmebestandighet, lys- og vanntoleranse.
– Celluloseacetat er en plasttype som sjelden gjenvinnes, og bør merkes som restavfall, sier Lystvet.
Selv om emballasjeeksperten i Grønt Punkt Norge oppfordrer produsenter til å etterspørre tester av gjenvinnbarhet på celluloseemballasje, betyr ikke det at hun er negativ til trenden.
– Vi heier på alle materialer som egner seg til gjenvinning. Bruk av cellulose i emballasje er utrolig spennende, og vi deltar blant annet i Nofima-prosjektet ReFiberPak, som har mål om å utvikle ny og resirkulerbar matemballasje basert på resirkulerte cellulosefibre og avtagbare barrierer, sier Lystvet.
Hennes viktigste budskap er å ikke la seg blinde av salgsargumenter, men gjøre gjennomtenkte materialvalg basert på kunnskap og dokumentasjon.
Verken cellulose eller celluloseacetat er noe nytt, og cellofan ble faktisk utviklet allerede i 1900. Den økende populariteten den siste tiden har nok sammenheng både med at stadig flere ønsker å erstatte plast og EUs direktiv om engangs plastprodukter (SUP).
– Noen velger nok cellulose-produkter i håp om å unngå forbudet eller merkekravet på enkelte SUP-produkter, sier Sina. Det ber hun imidlertid produsenter om å være forsiktig med.
– Det er bare naturlige polymere som ikke er kjemisk modifisert som er unntatt definisjonen av plast i SUP-direktivet. Når man lager celluloseacetat, så modifiserer man en naturlig polymer, og det vil falle inn under SUP-direktivet, forklarer hun.
Fritaket gjelder for ordens skyld også maling, lakk og lim.
Les mer om EU-kommisjonens retningslinjer for engangsplastprodukter her.
Vurderer din bedrift å bytte emballasje? Her er noen gode råd på veien:
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.