Åtte emballasjetrender fra 2021

Dette er noen av de største trendene innenfor emballasje i året som har gått.

I 2021 ser vi at flere av trendene fra 2020 ble videreført, og hovedprinsippene innenfor design for gjenvinning er godt etablert hos mange av våre medlemmer. Her har vi likevel samlet noen av de emballasjeutviklingene som vi har sett mest av i 2021.

MONOMATERIALE: Orkla er en av bedriftene som satser stort på monomateriale. Nidar, Ballerina, Laban og Smørbukk er noen av merkevarene som har fått ny emballasje. FOTO: Grønt Punkt Norge

1. «Alle» velger monomaterialer

Flertallet som i dag utvikler plastemballasje, prioriterer monomaterialer. I tillegg er det stadig flere som bytter etiketter og sleeves på eksisterende emballasje for å sikre at alt er laget i samme plastkvalitet og dermed er mer gjenvinnbart. Dette gjør at det i dag hovedsakelig er de mer kompliserte laminatene, som er nødvendig for å sikre holdbarhet og mattrygghet, som er igjen på markedet som ikke er monomaterialer.

FORSKER PÅ MATEMBALLASJE: Nofima forsker på hvordan matemballasjen kan bli mer miljøvennlig. Her preformet skåler i materiale som ble termoformet. FOTO: Nofima

2. Etterlyser mer miljøvennlig matemballasje

Når stadig flere velger emballasje i monomaterialer, er det naturlig at kravet og etterspørselen om bedre gjenvinnbar emballasje også kommer for produkter som er vanskeligere å emballere – som matvarer. Forskere ved Nofima arbeider derfor gjennom prosjektet ReducePack med å undersøke hvordan maten kan pakkes inn i fremtiden, hvor materialene som brukes belaster miljøet minst mulig, samtidig som det tar godt vare på produktet. Foreløpig har prosjektet vist lovende resultater «Kyllingfilet holder seg like godt i mer miljøvennlig plastemballasje».

KJEMISK GJENVUNNET PLAST: Emballasje i resirkulert PP fra kjemisk gjenvinning. FOTO: Nestlé/KITKAT

3. Mer resirkulert plast godkjennes for matkontakt

Mange emballasjeprodusenter har økt sin bruk av resirkulert plast, men fortsatt kommer svært mye av den resirkulerte plasten som brukes i emballasje fra PET-drikkeflasker og pantesystemet. På grunn av kravene til matsikkerhet er dette det eneste valget. Det fører til at etterspørselen etter resirkulert PET er veldig høy, mens etterspørselen etter resirkulerte råvarer fra andre plasttyper er lavere. For å nå EU-kravene om at minst 55 prosent av all plastemballasje skal gjenvinnes innen 2030 må denne etterspørselen økes. Derfor er det spennende at Nestlé og KITKAT i 2021 kom med kjeks-emballasje i resirkulert PP fra kjemisk gjenvinning: The KITKAT in Australia's waste challenge | Nestlé (nestle.com.au) I tillegg jobber EU med å oppdatere lovgivningen rundt bruk av resirkulert plast for matkontakt Food safety – recycled plastic in food packaging (updated rules) (europa.eu). I Norge startet Nofima i april 2021 prosjektet Recy-Food-Pack som har ambisjon «å sikre mattrygghet og kvalitet, og samtidig utvikle innovative plastemballasjesystemer som kan bidra til økt bruk av resirkulert plast.»

SÅPE PÅ KARTONG: Orkla satser stort på såpe-refill i kartongemballasje. FOTO: Orkla

4. Mer plastbelagt kartong

Allerede i 2020 var det en tydelig trend at det negative søkelyset på plast og særlig plastforsøpling, påvirket stadig flere til å velge kartong- framfor plastemballasje. Å velge fornybare ressurser er positivt, samtidig fører overgangen fra emballasje i plast til plastbelagt kartong til behov for mer kunnskap: «4 tips for å øke gjenvinnbarheten på plastbelagt emballasjekartong». Det er i dag uproblematisk å gjenvinne plastbelagt kartong, men vi vet ikke hva stadig mer plastbelagt kartong og mindre ren fiber vil bety for gjenvinningen. Derfor jobber 4evergreen alliance med å harmonisere testmetoder for gjenvinnbarhet på papp og papir-emballasje, som kan gi flere svar på dette i 2022.

NY TILPASSET EMBALLASJE: Ved å lage det karakteristiske Skyr-begeret med lavere lokk og bredere bunn, får Q-meieriene plass til flere beger per leveranse og sparer 23 lastebiler i året. FOTO: Plastløftet/Q-meieriene

5. Ser på hele emballasjekjeden

I 2021 har enda flere også snakket om arbeidet med å få mer forbrukeremballasje (F-pak) på distribusjonsemballasjen (D-pak). Det er derfor tydelig at i tillegg til design for gjenvinning, så har emballasjeoptimering kommet høyere på mange sin prioriteringsliste. Alle produsenter er forpliktet etter Avfallsforskriften å arbeide med avfallsforebygging, og emballasjeoptimering er en viktig del av dette arbeidet. Q-meieriene er en av mange medlemmer som har arbeidet med dette, og endringen av det klassiske Skyr-begeret har ført til at flere beger får plass i hver leveranse.

SUP-DIREKTIVET: Etter at en rekke engangsartikler i plast ble forbudt sommeren 2021, har disse alternativene kommet i butikken. FOTO: Grønt Punkt Norge/TINE

6. «Vi» vil ikke ha plast, men heller ikke engangsartikler i papp eller med tresmak

De fleste ble i 2021 påvirket av innføringen av det europeiske engangsplast-direktivet. En rekke engangs plastprodukter ble forbudt, og enkelte produkter og emballasje fikk krav til merking. Hovedrollen i innføringen av dette forbudet i Norge har den berømte engangsskjeen til yoghurt fått. Forbruker har tidvis vært brutalt ærlig i sine tilbakemeldinger etter at plastskjeen og plastsugerøret ble forbudt, og har verken vært fornøyd med erstatninger i trevirke eller papp. Det har tvunget mange produsenter til å endre emballasjekonseptet sitt flere ganger i året som har gått. Det som blir spennende å se er om forbudet etter hvert vil endre folks vaner, krav og behov for disse engangsproduktene.

NYE MERKER: En rekke produkter og emballasje fikk krav til merking. FOTO: Grønt Punkt Norge

7. Nye merker

De nye merkene som ble innført i forbindelse med engangsplast-direktivet kom imponerende fort på plass, til tross for en del uklarheter rundt reglene i forkant. De nye merkene er utviklet i EU for å forhindre plastforurensing, og den raske omstillingen viser at våre medlemmer er raskt ute med å innfri kravene som kommer. Allerede i 2020 viste norske produsenter en ekstrem stor vilje til å merke emballasjen da de nye kildesorteringsmerkene på emballasje ble innført i Norge og resten av Skandinavia. For spørsmål rundt emballasjemerking se veiledning på emballasjemerking.no

FORBEDRER DENNE: Flere produsenter har klart å utvikle ny og forbedret kombinasjonsfolie, som kan erstatte den gamle tykke kombinasjonsfolien. FOTO: Grønt Punkt Norge

8. Nye kombinasjonsfolier

Kombinasjonsfolier i plast og aluminium har i mange år blitt kildesortert som restavfall, fordi kombinasjonen i liten grad har vært mulig å gjenvinne. Dette har ført til at mange chips- og kaffeprodusenter går bort fra sammensatt emballasje. I 2021 har vi også sett en spennende utvikling der den tradisjonelle tykke aluminiumsfolien er erstattet med pådampet aluminium eller et tynt lag aluminiumoksid som begge er bedre egnet til gjenvinning. Det er fortsatt en utfordring at det er vanskelig for forbruker å skille mellom den nye og forbedrede folien og den tradisjonelle sammensatte, men endringen kan få konsekvenser for merkeanbefalingen i fremtiden.