Til sammen 75 prosent av emballasjen fra Grønt Punkt Norge sine medlemmer ble materialgjenvunnet i 2023. Det viser rapporteringen til Miljødirektoratet.
Materialslag | Medlemsmengder | Materialgjenvunnet | Materialgjenvinningsgrad |
Bølgepapp | 221.018 tonn | 233.128 tonn | 105 % |
Plastemballasje (fra næringsliv og husholdning) | 119.375 tonn | 40.450 tonn | 34 % |
Treemballasje* | 74.564 tonn | 41.241 tonn | 55 % |
Emballasjekartong og drikkekartong uten miljøavgift | 51.270 tonn | 39.995 tonn | 78 % |
Drikkekartong med miljøavgift** |
12.178 tonn | 7 .174 tonn | 59 % |
Metallemballasje |
9.604 tonn | 8.465 tonn | 88 % |
Metallemballasje |
3.691 tonn | 3.223 tonn | 87 % |
Glassemballasje | *** | *** | *** |
* Medlemsmengder treemballasje inkluderer nytt på markedet i 2023 og reparert fra tidligere år. Materialgjenvinningstallene for tre inkluderer også reparasjon
**Mengdene for drikkekartong er fratrukket plast- og aluminiumsbelegg i henhold til nye rapporteringskrav fra EU.
*** Sirkel Glass offentliggjør sine tall samtidig som Milljødirektoratet kommer med sin godkjenning av reduksjon av miljøavgiften. De tallene kommer ca. 16.juni.
I april rapporterer returselskapene for emballasje sine resultater til Miljødirektoratet. Rapporteringen inneholder blant annet mengden emballasje våre medlemmer setter på markedet, hvor mye av dette som kildesorteres og samles inn og hvor materialgjenvinningen skjer.
Returselskapene rapporterer separat for sine materialslag, og i 2023 ble 75 prosent av all emballasjen Grønt Punkt Norge sine medlemmer satte på markedet materialgjenvunnet. Noe som er en økning fra 2022. (Tallene inkluderer ikke glassemballasje).
17.juni kl.13.00 til 14.30 presenterer returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet sine gjenvinningstall. Meld deg på allerede nå
– Myndighetsrapporteringen er veldig viktig for oss. Vår felles oppgave er å forvalte produsentansvaret kostnadseffetivt, som innebærer å sørge for at våre medlemmers emballasje samles inn og materialgjenvinnes. Gjennom rapporteringen viser returselskapene detaljert hvordan produsentansvaret og returordningen for emballasje ivaretas, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge.
Selv om tallene for 2023 viser økt materialgjenvinning, er det fortsatt en utfordring at for mye emballasjeavfall havner i restavfallet.
– Gjenvinningstallene og gjenvinningsprosessen varierer mellom materialslagene, men en felles utfordring for returselskapene er alt som ikke kildesorteres. For å materialgjenvinne mest mulig, er vi helt avhengig av å få tilgang på avfallet. Emballasje som kastes feil sted, havner utenfor retursystemet og vi får aldri muligheten til å materialgjenvinne det, sier Jaana Røine.
For Plastretur er det en ekstra stor utfordring at for mye plast havner i restavfallet. I 2023 ble 119.375 tonn plastemballasje satt på markedet av Grønt Punkt Norge sine medlemmer. Av dette ble 61.873 tonn sortert riktig og samlet inn gjennom kommunale og private innsamlere. Det betyr at 57.502 tonn plast aldri fikk muligheten til å gjenvinnes.
Manglende kildesortering er et spesielt stort problem for husholdningsplast, altså plastemballasjen vi alle skal sortere hjemme. Administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur, vil imidlertid ikke bare skylde på forbrukerne, som ikke kildesorterer.
– Selvfølgelig skulle vi ønske flere var flinkere til å sortere riktig, samtidig må hele bransjen ta ansvar for å hjelpe forbrukerne slik at innsamlingen og gjenvinningen øker. Produsentene må designe mer emballasje egnet for gjenvinning og det må på plass ny infrastruktur og bedre teknologi for sortering av plast både lokalt og nasjonalt, sier Ingvaldsen.
Plastretur bygger sammen med Tomra et nasjonalt finsorteringsanlegg for plastemballasje.
– Anlegget vil være et viktig bidrag for å nå gjenvinningsmålene som kommer. Det er imidlertid ikke løsningen alene, sier Ingvaldsen.
Den samlede gjenvinningsgraden for plastemballasje var 34 prosent i 2023. Det er en økning på 4 prosentpoeng, og innenfor kravet til myndighetene på 30 prosent. Av all plast som ble kildesortert og samlet inn i Plastretur-systemet ble 65 prosent materialgjenvunnet, etter at ikke- gjenvinnbar emballasje, forurensninger, fukt og prosesstap er trukket fra.
Les mer om hvor og hvordan husholdnings- og næringslivsplast ble gjenvunnet her.
Norsk Returkartong har ansvar for innsamling og gjenvinning av både drikkekartong og emballasjekartong i Grønt Punkt Norge-systemet. For tredje året på rad har de satt gjenvinningsrekord på emballasjekartong. I 2023 ble 78 prosent materialgjenvunnet, en økning på seks prosentpoeng fra året før. Dette er langt innenfor kravet til myndighetene på 60 prosent.
Materialgjenvinningen av drikkekartong har holdt seg stabil på rundt 60 prosent de siste årene. I 2023 ble 59 prosent materialgjenvunnet.
Les mer om hvor og hvordan kartongemballasjen blir gjenvunnet her.
Returselskapet Norsk Resy har nok et år levert veldig gode gjenvinningstall til miljømyndighetene. I 2023 ble 221.018 tonn bølgepapp fra Grønt Punkt Norges medlemmer satt på det norske markedet. Av dette ble 233.128 tonn gjenvunnet. Det gir en gjenvinningsgrad på 105 prosent. Kravet er 65 prosent.
– Det betyr at vi har tatt hånd om mer bølgepapp enn medlemmene våre har satt på markedet, sier daglig leder Øyvind Furulund.
Det skyldes flere forhold som blant annet utenlandsk netthandel, andre «gratispassasjerer» eller bølgepapp som er satt på markedet gjennom ordninger utenfor Grønt Punkt Norge.
– Norsk Resy er veldig fornøyd med å oppnå så høye gjenvinningstall og viser med dette et utvidet samfunnsansvar for gjenvinningen av bølgepapp i Norge, sier Furulund.
I 2023 ble 55 prosent av treemballasjen i Grønt Punkt Norge-systemet materialgjenvunnet. Det er 13 prosentpoeng bedre enn året før.
– Vi er veldig fornøyde med at vi i samarbeid med våre innsamlere kan vise til gode gjenvinningsresultater etter bare to driftsår, sier administrerende direktør Svein Erik Rødvik i Norsk Returkartong som drifter returselskapet Treretur.
Det som skiller trerapportering fra de andre materialslagene, er at reparasjon teller som materialgjenvinning.
Norsk Metallgjenvinning har også i år levert gode gjenvinningstall for metallemballasje, som overoppfyller kravene til Miljødirektoratet.
I 2023 ble 88 prosent av stålemballasjen og 87 prosent av aluminiumsemballasjen materialgjenvunnet, noe som er en forbedring fra året før. Myndighetskravet er 60 prosent.
– Det som er ekstra positivt er at gjenvinningsgraden øker fordi vi klarer å samle inn mer aluminiumsemballasje enn før. Noe som blant annet skyldes at flere kommuner har innført henteordning hvor innbyggerne får egen dunk for glass- og metallemballasje hjemme, sier daglig leder Ylva Eline Erbach i Norsk Metallgjenvinning.
Sirkel Glass er også ett av returselskapene som inngår i Grønt Punkt Norge-felleskapet. Deres gjenvinningstall for 2023 er ikke tilgjengelige før ved godkjent miljøavgift på drikkevareemballasje i juni.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.