For lite plastemballasje kildesorteres

76 prosent av husholdningsplasten som ble kildesortert i 2021 var egnet for gjenvinning. Hovedproblemet er de 49 000 tonnene som aldri ble sortert av forbruker.

Rapporteringen til Miljødirektoratet viser at 76,3 prosent av all kildesortert plastemballasje var egnet for gjenvinning i 2021. Det er 8,4 prosentpoeng mer enn i 2020. De 49 000 tonnene plastemballasje som aldri ble kildesortert av forbruker, fører imidlertid til at den totale gjenvinningsgraden på husholdningsplast fortsatt er for lav.

Gjenvinningsåret 2021 for husholdningsplast i Plastretur-systemet:

Se alle gjenvinningstall her.

Norske forbrukere kildesorterte 30 245 tonn plastemballasje i 2021. I tillegg ble det sendt 7 250 tonn plast til gjenvinning fra ettersorteringsanleggene til IVAR og ROAF, og 1 295 tonn plastemballasje fra lokale gjenvinningsstasjoner.

– Vi er veldig fornøyde med at årets tall er bedre enn i fjor, og at mer plast var egnet for gjenvinning. Det vi ikke er fornøyde med er all plastemballasjen vi ikke får tilgang til, fordi den havner utenfor kretsløpet, sier Jaana Røine.

LES OGSÅ:

• Rekordhøy gjenvinning av emballasjekartong
• Stabil materialgjenvinning av næringslivsplast

Design for kildesortering

Økningen i utsorteringsgrad skyldes flere faktorer, men det er ikke tvil om at alle som setter emballasje på markedet har en viktig rolle også når det kommer til å få flere til å kildesortere.

– I flere år har design for gjenvinning vært viktig for oss og medlemmene våre, men vi har det siste året også jobbet mye med design for kildesortering. Vi ser at mange er veldig flinke til å merke emballasjen sin med kildesorteringsmerker og oppfordrer dermed forbruker til å sortere den brukte emballasjen. Vi opplever også at flere er opptatt av å velge emballasje som det er lett å tømme for rester, og som det er enkelt å sortere. Dette er arbeid som kommer til å bli stadig viktigere framover, sier Røine.

All plastemballasje som kildesorteres sendes til gjenvinning, men det er ikke alt som lar seg gjenvinne. På de tre finsorteringsanleggene Plastretur har avtale med i Tyskland, blir ikke-gjenvinnbar plast, matrester og forurensinger fjernet før plasten sendes videre. Og i fjor ble altså 76,3 prosent sendt videre til gjenvinning.

Troverdige gjenvinningstall

Fra 2020 har Miljødirektoratet krevd at det trekkes fra fukt og prosesstap når man regner ut gjenvinningsgraden. Tidligere har målepunktet vært hvor mye plast som leveres til gjenvinning, men nå måles det etter at plasten har vært gjennom flere prosesser på gjenvinningsanlegget.

I fjor ble det gjort et fratrekk på 27,2 prosent på plasten som var sendt videre til gjenvinning etter finsortering. I år er trekkene økt til 32,1 prosent. Det betyr at den totale gjenvinningsgraden på husholdningsplast er 23,9 prosent. I 2020 var den 23,4 prosent.

Fratrekkene beregnes på bakgrunn av boreprøver, plukkanalyser og rapporteringer fra gjenvinningsanlegg.

– Det er krevende å beregne disse trekkene, fordi det ikke finnes noe klart fasitsvar. Trekkene varierer fra gjenvinner til gjenvinner, basert på teknologi, gjenvinningsmetoder og på bakgrunn av kvaliteten på plasten som går inn i anleggene og som kan variere fra ball til ball. I tillegg er det utfordrende at vår plast enkelte steder gjenvinnes sammen med andres plast, som kan påvirke prosesstapet, sier kvalitetssjef Petter Aaby Vebenstad i gjenvinningsavdelingen til Grønt Punkt Norge.

For Grønt Punkt Norge er det viktig at prosesstapene vi oppgir er så riktige som mulig. Derfor legges det også mye arbeid ned i beregningene av disse.

– All plast som samles inn blir sendt til gjenvinning, men det er umulig å gjenvinne absolutt alt. Derfor er det viktig å se på hva som faktisk kommer ut på den andre siden, og hva det er som blir borte i prosessen av forurensinger, fukt og annet prosesstap, sier Aaby Vebenstad.

Fukt utgjør en betydelig andel av prosesstapet.

Målet med et nytt målepunkt lenger ut i gjenvinningsprosessen, er at det skal innføres i hele EU/EØS for å gi sammenlignbare og mer realistiske gjenvinningsresultater.

– Samtidig er det utfordrende at det er opptil de ulike returselskapene i hvert land å regne ut sine fratrekk, og derfor er det viktig å se på de ulike prosesstapene og ikke bare materialgjenvinningsgraden når vi sammenligner resultater, sier kvalitetssjefen.

Fullstendig sporbarhet

I tillegg til troverdige og robuste gjenvinningstall, er sporbarhet en viktig del av gjenvinningen.

– Vi krever full sporbarhet i våre avtaler med innsamlere, og alle gjenvinnere må være EuCertPlast-godkjente eller godkjennes av oss. Dermed har vi full kontroll på hvor den norske plasten i vårt system ender opp, sier Petter Aaby Vebenstad.

I 2021 ble norsk husholdningsplast fra Plastretur-systemet gjenvunnet her: