Ett år med delt returordning for landbruksplast

Siden 2024 har returordningen for landbruksplast vært delt mellom to returselskap. Det har vært et turbulent år mener Plastretur.

Foreløpige tall fra returselskapet Plastretur viser at de i 2024 har samlet inn 9.895 tonn landbruksplast fra sine innsamlere. Det betyr at returselskapet har samlet inn mer enn sin nasjonale markedsandel. Hvor mye landbruksplast som ble gjenvunnet i fjor, skal rapporteres til Miljødirektoratet 1. april.

Utfordringer

Ett år etter at returordningen for landbruksplast ble delt mellom Plastretur og Norsirk, har innsamlingen vært preget av underfinansiering gjennom hele 2024. For å sikre et velfungerende system for bøndene, håper Plastretur at de utfordringene som har dominert starten av 2025 blir løst.

– Etter at returordningen ble delt i 2024 har det vært utfordringer, sier administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur.

Etter at Felleskjøpet Agri meldte seg ut, mistet Plastretur 60 prosent av inntektene som driftet den nasjonale returordningen. Dermed måtte returselskapet også redusere innsamlingen. Felleskjøpet Agri er den største nasjonale aktøren innenfor landbruksplast, og dermed fikk deres nye avtalepartner også hovedansvaret for å sikre at norske bønder har et godt tilbud for levering av landbruksplast.

Misfornøyd med støtten

I starten av 2025 har det vært mye støy rundt landbruksinnsamlingen i Midt-Norge, og Remidt, Innherred Renovasjon IKS, MNA og Søre Sunnmøre Retura har stanset sin innsamling av landbruksplast. Bakgrunnen er at innsamlerne mener den økonomiske støtten de får er for lav, og at det derfor ikke er økonomisk grunnlag for å tilby innsamling.

– Vi står litt utenfor utfordringene som har oppstått, ettersom dette ikke er innsamlere vi har hatt avtale med i 2024. Vi har likevel vært i dialog med Bondelaget og andre aktører. sier Ingvaldsen.

Hovedutfordringen er som Plastretur har poengtert tidligere, at returordningen har vært underfinansiert det siste året. Et resultat av at det andre returselskapet kuttet vederlaget som finansierer innsamlingen med 20 prosent i januar i fjor.

– Vi advarte mot dette allerede den gangen, og nå ser vi konsekvensene, sier Plastretur-sjefen.

Vederlaget er nå satt opp igjen.

Markedet bestemmer støttesatsene

Det er nedstrømsmarkedet for landbruksplast som i stor grad påvirker støttesatsen Plastretur betaler sine innsamlere. Kostnadene ved innsamling og gjenvinning påvirker også vederlaget.

– Vi er et non-profit selskap og derfor skal alt vederlag som samles inn fra våre medlemmer brukes til formålet, og ordningen for landbruksplast skal være selvfinansiert. Markedet for landbruksplast har over tid vært jevnt svakt og støttesatsen har derfor vært stabil. Med økende transportutgifter og uro i markedet vurderer vi hele tiden om godtgjørelsen vår skal økes, sier Are Magnus Adolfsen som har ansvar for landbruksplast i Plastretur.

Nasjonalt system

I etterkant av uroen i Midt-Norge har Plastretur tatt til orde for at de igjen kan ta nasjonalt ansvar for hele returordningen for landbruksplast.

– Vi mener at det er bøndene som taper når markedet blir delt på denne måten, og de mister sikker og kontinuerlig innsamling. Dette året har det handlet om å konkurrere på lavest mulig vederlag og det blir det ikke mer innsamling og gjenvinning av, sier Ingvaldsen.

Norsirk har på sin side foreslått clearing av markedet, noe som er forskriftsfestet innenfor elektronikk. Det er Plastretur motstander av for emballasje og landbruksplast.

– Vår oppgave er å samle inn og gjenvinne mest mulig plastemballasje. Hvis vi ender opp med avtaler med konkurrende aktører om å fordele volumer, som clearing innebærer, bare for å innfri et minimum, så taper miljøet, slår Ingvaldsen fast.