Ved å resirkulere plastemballasjen reduserer vi klimagassutslippene våre med 72 300 tonn CO2-ekvivalenter

Norsus har sammenlignet klimagevinsten ved å gjenvinne husholdningsplasten vår i Tyskland kontra å forbrenne den i Norge. Materialgjenvinning er en soleklar klimavinner – igjen.

De fleste har hørt argumenter som «vinninga går opp i spinnninga, når vi kjører til Tyskland» eller «det nytter ikke å kildesortere før vi gjenvinner det i Norge». Forskere i Norsus motbeviser nok en gang disse påstandene i sin nye rapport «Livsløpsvurdering av avfallsbehandlingen av husholdningsplast i Norge».

Her konkluderer de med at vi reduserer klimagassutslippene våre betydelig ved å materialgjenvinne plastemballasjen vår, sammenlignet med å forbrenne den. Rapporten viser også at transporten til sortering og gjenvinning i utlandet har liten påvirkning på klimagevinsten.

«Resultatene fra studien viser at det norske systemet for utsortering og materialgjenvinning av plastavfall bidrar til en reduksjon i klimagassutslipp på omtrent 72 300 tonn CO₂-ekvivalenter/år sammenliknet med å ikke kildesortere og sende plast til forbrenning. Av dette bidrar kildesorteringssystemet med omtrent 51 000 tonn CO₂-ekvivalenter, og sorteringsanleggene til ROAF og IVAR med henholdsvis rundt 10 500 og 10 800 tonn CO₂-ekvivalenter sammenliknet med ingen utsortering. I kommuner med kildesorteringssystem bidrar hver kg plast som kildesorteres med en utslippsreduksjon på 2.0 kg CO₂ ekvivalenter i gjennomsnitt.»

Les hele rapporten her!

Fakta CO₂-ekvivalenter

• CO₂-ekvivalent er en enhet som brukes i klimagassregnskap. Enheten tilsvarer den effekten en gitt mengde CO₂ har på den globale oppvarminga over en gitt tidsperiode.
• Det gjennomsnittlige utslippet til en nordmann er 10 tonn CO₂-ekvivalenter i året.
• For å nå klimamålet må alle i verden kutte utslippene sine med 45 prosent innen 2030. Det betyr at nordmenn, med et utslipp på 10 tonn CO₂-ekvivalenter i snitt, må kutte 4,5 tonn innen 2030.

Sammenligner kildesortering og forbrenning

Rapporten er skrevet av Norsus på oppdrag fra Plastretur, og er en oppdatering av tilsvarende rapport fra 2011. Målet med analysen er å kvantifisere miljøpåvirkningen fra Plastreturs system for innsamling og materialgjenvinning fra norske husholdninger, og identifisere hvilke faktorer som gir størst påvirkning på resultatene. Norsus har sammenlignet hva som gir størst klimagevinst av å forbrenne plastemballasjen lokalt, eller samle inn og materialgjenvinne det som vi gjør i dag.

 Se presentasjonen av rapporten her: 

I sin rapport har forskerne Anna Furberg, Pieter Callewaert og Kari-Anne Lyng sett på miljøbelastningen fra avfallet oppstår hjemme hos forbruker og gjennom hele verdikjeden:

• innsamling og videre transport
• sorterings-og materialgjenvinningsprosesser
• forbrenning
• energi fra forbrenning som erstatter annen energi
• gjenvunnet materiale som erstatter jomfruelig materiale

Rapporten har tatt utgangspunkt i plastavfallsmengdene fra 2020, og har sammenlignet nytten både ved å kildesortere og sentralsortere (IVAR og ROAF), kontra å forbrenne det i Norge.

Transport og energibruk har liten innvirkning

Rapporten er klar på at det som har størst negativ påvirkning på klimaet, og som gir størst klimagassutslipp er forbrenning. Uansett om det skjer på forbrenningsanlegg i Norge, eller som ledd i gjenvinningsprosessen. Å gjenvinne plast gir derfor en stor nytte både fordi du kan erstatte bruk av jomfruelig plast og fordi du unngår klimagassutslipp under forbrenning. Selve transporten til sortering og gjenvinning i Tyskland og energibruk på anleggene har liten innvirkning på klimagassutslippene.

Faktorer som påvirker resultatene:

• Sorteringsgrad for hver plasttype (utsorteringsgrad): Hvor mye plast som går videre til neste ledd og svinnet i materialgjenvinningsprosessen.
• Kvaliteten på den utsorterte plasten og hva den erstatter: Klarer man å oppnå en ren og høy kvalitet, kan man erstatte plast som har en høyere miljøbelastning.
• Markedet for gjenvunnet plast: Har du utsortert plast som ikke lar seg avsette på markedet, vil ikke den ha noe nytte og vil ikke erstatte jomfruelig plast.

Norsus konkluderer dermed at det er langt viktigere å sende plasten til gode gjenvinningsanlegg som har en høy utnyttelselsgrad, enn at man reduserer transporterte kilometer.

LITEN BETYDNING: Distansen plasten fraktes til sortering og gjenvinning påvirker klimaregnskapet lite. 

Kildesortering

For kildesorteringssystemet tar analysen for seg innsamlingsleddet med renovasjonsbiler, balling lokalt, transport til sorterings- og gjenvinningsanleggene, de ulike teknologiene som brukes ved anleggene, svinn i både sorterings- og gjenvinningsprosessen og hvilken resirkulert råvare som lages og erstatter jomfruelig råvare. Dette scenarioet sammenlignes med et system der man ikke kildesorterer, men har en innsamling som transporteres til et forbrenningsanlegg i Norge som generer energi som kan erstatte en fjernvarmemiks.

Resultatet viser at all plast vi ikke brenner bidrar positivt på klimagassutslippene. Den årlige kildesorterte mengden gir en reduksjon i klimagassutslipp på 51 000 tonn CO2-ekvivalenter/år.

Fra rapporten

Det betyr at for hver kilo plast vi kildesorterer, i gjennomsnitt bidrar til en utslippsreduksjon på 2 kilo CO₂-ekvivalenter.  

Ettersortering

For ettersorteringsanlegget ROAF gir den utsorterte mengden en reduksjon av klimagassutslipp på ca 10 500 tonn CO₂ ekvivalenter/år.

For ettersorteringanlegget IVAR gir den utsorterte mengden en reduksjon av klimagassutslipp på ca 10 800 tonn CO₂ ekvivalenter/år.