Spørsmål og svar

04.01.2022 | Nyhet

Her er en oversikt over aktuelle spørsmål og svar når det kommer til gjenvinning av plast og «The Recycling Myth»

Hvordan fungerer innsamlingen og gjenvinningen av plastemballasje fra husholdninger i Norge?

  1. Forbruker leverer tom og rengjort plastemballasje i kommunens innsamlingsløsning.
  2. Plastemballasjen samles inn av kommunens renovasjonsselskap.
  3. Renovatør melder henting
  4. Transportør henter plastemballasjen og frakter den videre med mest mulig miljøvennlig transport. Vi bruker i stor grad togtransport, og utnytter transportubalansen. Det vil si at kjøretøy som ellers ville kjørt tomme tilbake fra Norge til Nord-Europa. I tillegg krever vi beste euroklasse på vogntog som benyttes.
  5. Plastemballasjen består av mange forskjellige plastkvaliteter og må sorteres før den kan gjenvinnes. Dette gjøres på sentrale sorteringsanlegg, i hovedsak i Tyskland hvor vi har opparbeidet et nært, langt samarbeid og hvor de er tilpasset den miksen som kommer fra Norge.
  6. 32,1 % av innsamlet plastemballasje (2020) er vann eller forurensninger og plast som ikke lar seg gjenvinne. Dette sorteres ut og går til energiutnytting nær sorteringsanlegget. 67,9 % av innsamlet plastemballasje går til videre foredling og deretter bruk i nye plastprodukter. For 2021 beregnes dette å være om lag 75 %.

Hva gjør Grønt Punkt Norge for å sikre at norsk plast ikke blir solgt gjennom det illegale svarte markedet for plastavfall?

I Norge har vi et godt system hvor all eksport av plastemballasje er underlagt strenge eksportkriterier. Dette systemet er kontrollert av Miljødirektoratet, og de godkjente returselskapene rapporterer hvert år hvor plasten er sortert og materialgjenvunnet. Vi følger også den plasten som ikke lar seg materialgjenvinne, for å sikre at den ender til forbrenning lokalt med god energiutnytting.

Har norsk husholdningsplast blitt sendt til enten Tyrkia eller Bulgaria?

Norsk husholdningsplast har ikke gått til Tyrkia. 1,6% av norsk husholdningsplast er rapportert gjenvunnet i Bulgaria i 2020. Dette er sendt til Integra Plastics, som er godkjent etter strenge kvalitetskriterier. Her blir den sorterte plasten smeltet ned og det lages pellets som går inn i produksjon av nye plastprodukter. Det er så langt ikke rapportert at norsk plast har gått til Bulgaria eller Tyrkia i 2021.

Hvem kontrollerer at norsk plast ikke ender i «Asiatiske elver»?

Vi eksporterer ikke husholdningsplast til Asia. Plasten som samles inn i Norge sendes til Europa, hovedsakelig til Tyskland. Siden vi er avhengige av å eksportere husholdningsplasten, er det desto viktigere for oss at denne eksporten er godt kontrollert. Det er strenge krav til dokumentasjon. I tillegg følger miljømyndighetene opp med stikkprøver og etterkontroll. Norske myndigheter står i bresjen for et innskjerpet og strengt internasjonalt regime for eksport av plastavfall. Med andre ord: eksport av plast må være og er underlagt strenge regler - det er viktig både for norske myndigheter og for oss i Grønt Punkt Norge.

Hvor havner norsk plast samlet inn gjennom Grønt Punkt Norge (Plastretur) systemet?

I første halvdel av 2021 har husholdningsplast blitt gjenvunnet i følgende land:

  • Tyskland: 89,8 %
  • Nederland: 3,5 %
  • Belgia: 2,3 %
  • Estland: 2,2 %
  • Tsjekkia: 1,2 %
  • Storbritannia: 0,8 %
  • Spania: 0,2 %

Hvorfor sender vi plastemballasje til utlandet?

Vi har hittil ikke har hatt kapasitet til å finsortere og materialgjenvinne husholdningsplast i Norge. Plastemballasjen går inn i et europeisk råvaremarked og sendes dit etterspørselen er størst. Tradisjonelt har Tyskland ligget langt fremme i utviklingen og de største og mest pålitelige behandlingsanleggene ligger her. I fremtiden er det imidlertid viktig at vi selv utvikler denne industrien. Derfor planlegger Plastretur nå et finsorteringsanlegg for plast i Norge, slik at vi kan ta ansvar for plastemballasjen nasjonalt og ikke lenger være avhengige av anlegg i Europa. Dette vil bidra til å utvikle den norske sirkulære plastøkonomien, gi norske arbeidsplasser og skape innovasjonsmuligheter.

Hvor mye ikke-gjenvinnbar plast blir sortert ut og energiutnyttet?

På det tyske anlegget GAR som presenteres i dokumentaren “The Recycling Myth” får man inntrykk av at mesteparten av plasten blir energiutnyttet. Dette stemmer ikke for innsamlet norsk plast. For Plastretur er det viktig at så mye som mulig av plastemballasjen faktisk gjenvinnes. Derfor stiller vi krav til dette i våre avtaler, og betaler sorteringsanleggene ekstra for å sortere ut all plast som lar seg gjenvinne. Vi gjennomfører regelmessig revisjoner og i 2020 ble 67,9 % av den innsamlede plasten sortert ut og sendt videre til materialgjenvinning. For 2021 beregnes dette å være om lag 75 %.

Hvorfor finnes det plastemballasje som ikke kan gjenvinnes? 

Emballasjens viktigste egenskap er å ta godt vare på innholdet. I mange tilfeller har derfor emballasjen barrierer som for eksempel hindrer lys og oksygentilførsel. Slik emballasje er vanskelig å gjenvinne, men hindrer matsvinn. Så er det selvsagt også produsenter som ennå ikke har forbedret sin emballasje og bør gjøre det for å sikre at den kan materialgjenvinnes. Vi jobber hver dag for at også disse tar et større ansvar i den sirkulære økonomien.

Hvorfor er ikke mer ny emballasje laget av resirkulert plast?

Det er flere grunner til dette. “The Recycling Myth” peker på et viktig punkt, nemlig at resirkulert plast konkurrerer med jomfruelig plast på pris. Derfor har vi i Grønt Punkt Norge i flere år pekt på nødvendigheten av incentiver, for eksempel lavere miljøavgift på drikkevareemballasje laget av fornybare og resirkulerte råvarer. Vi har også pekt på at staten må bruke sin egen enorme innkjøpsmakt og foretrekke bruk av resirkulert plast. I tillegg skal matemballasje være trygt og fri for skadelige stoffer. Derfor settes det meget strenge regler til bruk av resirkulert plast i matemballasje. Men når det gjelder andre produkter ser vi en stadig større bruk av resirkulert plast, bl.a. vaskemidler, ytteremballasje, plastposer og oppussingsprodukter.

Hvilke konkrete grep tar norske produsenter for å gjøre emballasje mer bærekraftig?

Mange av våre medlemsbedrifter deltar i Plastløftet, hvor deltagerne setter seg ambisiøse mål om å kutte unødig plast, designe sin emballasje så den egner seg for gjenvinning og bruke resirkulert plast. I 2020 sørget bedriftene som deltok i Plastløftet for å bruke 8 857 tonn resirkulert plast, de kuttet 1 017 tonn unødvendig plast, erstattet 1 030 tonn plast med annet materiale og bedret gjenvinnbarheten på 5 480 tonn plastemballasje. Siste års fokus på gjenvinnbarhet og forbrukerkrav skjerper produsentene.

Hva er multilayer emballasje og hvordan håndteres slikt avfall i Norge?

Emballasjens viktigste egenskap er å ta godt vare på innholdet. Multilayer (emballasje sammensatt av flere materialer eller kvaliteter) er utviklet for å gi matvaren best mulig beskyttelse og holdbarhet og dermed redusere matsvinn. I Norge utgjør sammensatte folier bestående av flere materialer (chipsposer, kaffeposer, blistere og lignende) en svært liten andel. Vi anbefaler at denne typen emballasje merkes som restavfall og energiutnyttes lokalt.

Har vi retursystem gjennom Terracycle i Norge?

Terracycle samler ikke inn noen emballasjeslag i Norge.

Hva betyr Grønt Punkt symbolet?

Grønt Punkt symbolet er et europeisk kvitteringsmerke som viser at vareprodusenten eller importøren har tatt produsentansvar i det landet hvor emballasjen ender opp som avfall. Det fungerer som en kvittering eller bevis på at bedrifter med mer enn 1 000 kg emballasje har tatt lovpålagt miljøansvar for emballasjen ved å være medlem i et godkjent returselskap. Det sier dermed ingenting om hva emballasjen er laget av, eller om den er gjenvinnbar. Kun bedrifter som har tilsluttet seg et returselskap godkjent og kontrollert av Miljødirektoratet, kan benytte symbolet i Norge.

Hva betyr produsentansvar?

Det betyr at vareprodusenter og importører som selger varer med emballasje tar økonomisk ansvar for at emballasjen samles inn etter bruk og gjenvinnes. Dette er de forpliktet til i henhold til Avfallsforskriften kapittel 7. Returselskapene ivaretar dette ansvaret for vareprodusentene og sikrer at emballasjen blir samlet inn og forsvarlig gjenvunnet. Grønt Punkt Norge med tilhørende returselskaper Plastretur, Norsk Returkartong, Norsk Resy, Norsk Metallgjenvinning, Sirkel Glass og Treretur er non-profit og hele vederlaget blir brukt til å samle inn, forsvarlig gjenvinne og påvirke til mer kildesortering.