Nye reguleringer stiller økte krav til medlemsrapportering

Europeiske og norske miljømyndigheter strammer inn regelverket for emballasjeavfall. Det stiller økte krav til produsentansvaret og medlemsrapporteringen av emballasje til returselskapene.

De siste årene har forventningene til avfallsbransjen økt. Både kommunale og private innsamlere har fått strengere krav til hvor mye og hva som skal samles inn og utsorteres. I tillegg har returselskapene for emballasje fått høyere gjenvinningsmål, og EU har strammet til regelverket for produsenter, både gjennom rammedirektivet for avfall, engangsplastdirektivet (SUP) og forslaget til ny emballasjeforordning (PPWR).

De nye reguleringene påvirker også alle som er forpliktet til å ta produsentansvar for emballasje, både med tanke på å redusere bruk, utforme ny emballasje og på rapportering av emballasjemengder til myndighetene gjennom Grønt Punkt Norge. Her finner du en oversikt over reguleringene som kommer.

Sikrer riktig pris og innfrir myndighetskrav

Alle som er forpliktet til å ta produsentansvar for emballasje, må rapportere sine emballasjemengder til et godkjent returselskap. De siste årene har myndighetene krevd stadig mer detaljert rapportering, som har ført til flere varelinjer og endringer i hvordan materialer og emballasjetyper skal rapporteres på «min side».

Grønt Punkt Norge får av og til spørsmål om hvorfor emballasjerapporteringen er så detaljert.

– Vi vet at enkelte medlemmer synes rapporteringen er krevende, men god rapportering er viktig for å sikre at produsentansvaret ivaretas. For at retursystemet for emballasje skal være rettferdig, er vi avhengig av å vite hvor mye av de ulike emballasjeslagene hvert medlem har ansvar for. Når myndighetene samtidig stiller stadig strengere krav til alle aktører i kretsløpet, så vil trolig rapporteringskravene bare øke i fremtiden, sier Elisabeth Kollerød som er leder for medlemsavdelingen i Grønt Punkt Norge.

Hun understreker at medlemsavdelingen bistår alle som trenger hjelp til rapportering av både emballasjemengder og avfallsforebygging.

Implementeringen av engangsplastdirektivet (SUP), er et av regelverkene som allerede har gitt endringer og som vil føre til flere i fremtiden. Direktivet krever blant annet separat rapportering av engangs drikkebegre i plast, enkelte typer matbeholdere av plast, drikkevarebeholdere under 3 liter og bæreposer tynnere enn 50 mikrometer. Enkelte av disse rapporteringskravene har Miljødirektoratet allerede lagt inn i sitt rapporteringsskjema til returselskapene. Bæreposer har blant annet blitt rapportert separat til Miljødirektoratet siden 2021, men fra 2024 blir medlemsrapporteringen tilpasset myndighetsrapporteringen.

For å skape en økt forståelse for rapporteringskravene har vi laget denne oversikten som forklarer bakgrunnen:

• Riktig pris: Det er ulik pris for håndtering og behandling av ulike typer emballasje. Forskjellen er spesielt stor mellom plastemballasje som går i husholdningsstrømmen og den som går i næringsstrømmen.
• Stykkrapportering: Noen emballasjetyper er enklere å rapportere i stykke enn vekt. Samtidig skal all emballasje rapporteres i vekt til Miljødirektoratet. Emballasjen som rapporteres i stykk er derfor oppdelt i volumer, ettersom ulike volumer har ulik stykkvekt.
• Produsentbetaling: Noen emballasjetyper betales av emballasjeleverandører, fordi det forenkler rapporteringen for mange bedrifter og reduserer antallet gratispassasjerer. Emballasjetypene som rapporteres av emballasjeleverandør må skilles ut, for at det ikke skal bli forvirring og risiko for dobbeltrapportering. For at ikke andre bedrifter enn emballasjeleverandører skal rapportere disse emballasjetypene, skiller vi mellom ulike roller i rapporteringen.
• Kontroll: Skillet mellom ulike emballasjetyper i medlemsrapporteringen gjør det lettere å følge med på innsamling og gjenvinning av de ulike varestrømmene som for eksempel EPS og folie. Flere emballasjetyper gjør det også lettere å oppdage feil og mangler i medlemsrapporteringen.
• Krav fra Miljødirektoratet og Skatteetaten om rapportering av:
  • emballasje til husholdning og næring hver for seg
  • emballasje av stål og aluminium hver for seg
  • salgsemballasje
  • drikkevareemballasje
  • engangsplast (flasker og etter hvert drikkebeger)
  • bæreposer under 15 mikrometer og mellom 15 og 50 mikrometer
  • ombruksemballasje, inkludert antall rotasjoner per år