Europeiske og norske miljømyndigheter strammer inn regelverket for emballasjeavfall. Det stiller økte krav til produsentansvaret og medlemsrapporteringen av emballasje til returselskapene.
De siste årene har forventningene til avfallsbransjen økt. Både kommunale og private innsamlere har fått strengere krav til hvor mye og hva som skal samles inn og utsorteres. I tillegg har returselskapene for emballasje fått høyere gjenvinningsmål, og EU har strammet til regelverket for produsenter, både gjennom rammedirektivet for avfall, engangsplastdirektivet (SUP) og forslaget til ny emballasjeforordning (PPWR).
De nye reguleringene påvirker også alle som er forpliktet til å ta produsentansvar for emballasje, både med tanke på å redusere bruk, utforme ny emballasje og på rapportering av emballasjemengder til myndighetene gjennom Grønt Punkt Norge. Her finner du en oversikt over reguleringene som kommer.
Alle som er forpliktet til å ta produsentansvar for emballasje, må rapportere sine emballasjemengder til et godkjent returselskap. De siste årene har myndighetene krevd stadig mer detaljert rapportering, som har ført til flere varelinjer og endringer i hvordan materialer og emballasjetyper skal rapporteres på «min side».
Grønt Punkt Norge får av og til spørsmål om hvorfor emballasjerapporteringen er så detaljert.
– Vi vet at enkelte medlemmer synes rapporteringen er krevende, men god rapportering er viktig for å sikre at produsentansvaret ivaretas. For at retursystemet for emballasje skal være rettferdig, er vi avhengig av å vite hvor mye av de ulike emballasjeslagene hvert medlem har ansvar for. Når myndighetene samtidig stiller stadig strengere krav til alle aktører i kretsløpet, så vil trolig rapporteringskravene bare øke i fremtiden, sier Elisabeth Kollerød som er leder for medlemsavdelingen i Grønt Punkt Norge.
Hun understreker at medlemsavdelingen bistår alle som trenger hjelp til rapportering av både emballasjemengder og avfallsforebygging.
Implementeringen av engangsplastdirektivet (SUP), er et av regelverkene som allerede har gitt endringer og som vil føre til flere i fremtiden. Direktivet krever blant annet separat rapportering av engangs drikkebegre i plast, enkelte typer matbeholdere av plast, drikkevarebeholdere under 3 liter og bæreposer tynnere enn 50 mikrometer. Enkelte av disse rapporteringskravene har Miljødirektoratet allerede lagt inn i sitt rapporteringsskjema til returselskapene. Bæreposer har blant annet blitt rapportert separat til Miljødirektoratet siden 2021, men fra 2024 blir medlemsrapporteringen tilpasset myndighetsrapporteringen.
For å skape en økt forståelse for rapporteringskravene har vi laget denne oversikten som forklarer bakgrunnen:
De siste tre årene har Miljødirektoratet jobbet med å evaluere produsentansvarsordningene i Norge, på oppdrag av Klima- og miljødepartementet. Forslaget som ble lansert høsten 2023 innebærer store endringer for norsk næringsliv. Les mer om forslaget og prosessen her.
Flere av forslagene til nye reguleringer fra 2023 strekker seg inn i 2024. Det er nok mest spenning knyttet til trilog-forhandlingene rundt EUs emballasjeforordning (PPWR), som etter hvert skal implementeres i norsk lovverk. Forordningen foreslår en rekke tallfestede mål til forbedringer og reduksjon av emballasje, som også vil måtte rapporteres i framtiden. Se en foreløpig oversikt i tabell 1.
I 2024 venter vi følgende endringer i rammeverksbetingelsene:
Målet med en felles, europeisk emballasjeforordning er:
PPWR er et ambisiøst forslag, blant annet fordi EUs høye ambisjoner er tallfestet som konkrete krav og mål. Forhandlinger pågår i perioden januar til mars og endringer er forventet. Hovedtrekkene i kommisjonens opprinnelige forslag er gitt i tabell 1.
Tabell 1
Kommisjonens forslag |
Detaljer |
Materialgjenvinnbarhet | All emballasje skal være materialgjenvinnbar fra 2030. |
Gjenvinning stor skala | Det skal designes for gjenvinning - i stor-skala fra 2035. Kriterier skal etableres. |
Krav til resirkuleringsgrad | Krav til 65% / 70% resirkulering av alt emballasjeavfall (etter vekt) innen 2025 / 2030. |
Reduksjonsmål | Mål om å redusere emballasje: 5% i 2030, 10% i 2035 og 15% i 2040 (2018 referanseår). |
Økomodulering | Differensiert vederlag, eksempelvis basert på innhold av resirkulert materiale eller resirkulerbarhet (fra 2030). |
Komposterbar emballasje | Krav til at visse typer emballasje skal være komposterbar, som kaffe og teposer, merkelapper på frukt og grønsaker, tynne plastposer (<15 µm). |
Makskrav til tomrom | Emballasjevekt og volum skal reduseres til et minimum. Maks 40 prosent tomrom. |
Pantesystem i flere land | Pantesystem for engangsplast og metallbeholdere skal etableres der det ikke allerede finnes. |
Mål for ombruk | Minimumsmål for ombruk og påfyll, samt til etablering av system for ombruk av visse typer emballasje. |
Merkekrav til emballasje | Krav til harmonisert merking av emballasje: Skal angi materialinnhold og digital databærer på ombruksemballasje. |
Restriksjoner for engangsplast | Restriksjoner for bruk av visse typer engangsplast i HORECA-sektoren (fra 2030). |
Restriksjon for bæreposer | Krav om reduksjon av plastbæreposer til maks 40 per innbygger i året. |
Restriksjon på kjemikaliebruk | Reduksjon av farlige kjemiske stoffer: Unngå påvirkning på ombruk eller materialgjenvinning. |
Emballasjeregister | Alle land skal etablere et emballasjeregister. |
Produsentansvarsordninger | Produsentansvarsordninger skal videreføres eller etableres der hvor de ikke allerede finnes. |
Krav til rapportering | Betydelige rapporteringsforpliktelser for produsenter, medlemsland og produsentansvarsordninger |
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.