Velg Kategori

Spørsmål og svar


Velg Kategori

Noe du ikke finner?

Prøv et søk eller ta kontakt med oss

Kontakt oss

Ditt nærmeste mottak finner du ved å benytte denne lenken: http://bransjekart.sortere.no/r/gpn

De skal være tomme og drypptørre, og kan leveres her: http://bransjekart.sortere.no/r/gpn

Kontakt nærmest innsamler via http://bransjekart.sortere.no/r/gpn

Det vet den enkelte innsamler, ta kontakt her http://bransjekart.sortere.no/r/gpn

Det handler om prioriteringer, og kildesortering behøver ikke å ta lang tid. Tvert om er det noe av det enkleste man kan gjøre for miljøet. Hvis du legger til rette for en fungerende kildesorteringsløsning hjemme hos deg, tar det like kort tid å kildesortere som å kaste alt i restavfallet. Belønningen er selvsagt at du bidrar til at råvarer kan brukes flere ganger og sparer kloden for ressurser, energi og CO2- utslipp.

Grønt Punkt Norge har ikke oversikt over åpningstider til gjenvinningsstasjoner i Norge. Denne informasjonen finner du hos din kommune.

Vil du delta i Returkartonglotteriet med en kubbe og dermed være med i trekningen av 100 000 kroner, bretter du seks kartonger og stapper i den sjuende. PS! Husk at du nå kan delta i lotteriet med bare én kartong, og være med trekningen av 10 000 kroner.

Returkartonglotteriet har eksistert i over 20 år og lever i beste velgående.

Selv om det ikke er noe fasitsvar her, husk at mesteparten av emballasjen vi omgir oss med er ren når den er tom. Derfor trenger du ofte ikke rengjøre før du sorterer. Det er enkelt å skylle emballasje som lukter (eller kommer til å gjøre det) fri for produktrester med kaldt vann. Dette gjelder blant annet melkekartonger, rømmebegre og emballasje til kjøtt og fisk. Emballasje som er vanskelig å rengjøre, som for eksempel størknet sjokoladepålegg eller en majonespose, kan kreve tid og mye varmt vann å få rent. Kast det heller i restavfallet, ikke i plastinnsamlingen.

Ren plastemballasje og kartong som er hentet hos forbruker presses til store baller og går så videre til sortering og materialgjenvinning. Dette gjelder også i områder hvor det er energianlegg. Kun skitten plast og restavfall som ikke er sortert går til energi.

Etter at du har sortert, er dette en verdifull råvare som blir til nye produkter. Kartongene blir til nye papir- og kartongprodukter. Plastemballasje blir til nye plastprodukter. Forutsetningen er at det er rent. Selv om alt avfallet hentes av samme bil, kan renovasjonsbilene ha flere kammer. Og din kommune kan ha enten et fargesystem på posene eller et anlegg som enkelt skiller avfallstypene igjen før det resirkuleres.

Grønt Punkt Norge administrerer produsentansvarsordninger for emballasje. Vi sørger for at emballasje fra husholdninger og næringsliv blir gjenvunnet. Vederlaget våre medlemmer betaler inn går uavkortet videre til innsamling, gjenvinning og kommunikasjonstiltak. Vi er hovedlisensinnehaver av varemerket Grønt Punkt® i Norge og alle medlemmer kan bruke Grønt Punkt-merket på emballasjen.

Fra 01.01.2018 må alle som produserer eller importerer emballerte varer til det norske markedet være med i en returordning (Avfallsforskriften kapittel 7). Alle bedrifter som sender emballasje ut på markedet har ansvar for at denne gjenvinnes. Dette ansvaret tar Grønt Punkt Norge på vegne av sine medlemmer. Din bedrift er med på å ta et viktig samfunnsansvar og sikrer at den kildesorterte emballasjen blir gjenvunnet.

Bedriften betaler et vederlag for den emballasjen som tilføres det norske markedet. Det er ulike satser for de ulike materialslagene, se vederlagssatsene. Medlemmer med emballasjebruk tilsvarende inntil 5000 kroner i vederlag betaler et fast årlig beløp på 3000 kroner. Ta kontakt for mer info og for hjelp til å finne enkleste løsning for din bedrift. Oppdaterte vederlagssatser finner du her.

Det finner du på Mine Sider. Bedriftens kontaktperson har en bruker for å kunne logge seg på. Ta kontakt med medlemsservice på medlem@grontpunkt.no eller telefon 22 12 15 00 hvis noe er uklart, eller om flere ønsker tilgang.

Nei, det betales ikke to ganger. Vederlaget til Grønt Punkt Norge dekker kostnadene knyttet til  gjenvinning av emballasjen. Henting og transport av avfall, er en avtale mellom bedrift og avfallsentreprenør, utenfor Grønt Punkt Norges oppgave.

Vi tilbyr forenklet rapportering for vareimportører. Ved å signere et samtykke til utlevering av importstatistikk kan vi beregne emballasjemengdene automatisk. Det er noen begrensninger for blant annet drikkevareemballasje. Ta kontakt med oss for hjelp (+47 22 12 15 00, medlem@grontpunkt.no). En viktig oppgave for Grønt Punkt Norge er å hjelpe medlemmene med å finne enkle måter å rapportere emballasjemengdene.

Medlemmer med emballasjebruk tilsvarende inntil 5000 kroner i vederlag betaler et fast årlig beløp på 3000 kroner. Dette vederlaget kommer ikke i tillegg til rapportert emballasje, men i stedet for.  Iht. forskriften er medlemmer med mindre enn 1.000 kg av minst ett emballasjemateriale fritatt forpliktelsen.

Pengene går uavkortet til å finansiere returordninger for gjenvinning av brukt emballasje i Norge. Vederlaget går til materialselskapene (Plastretur, Norsk Resy, Norsk Returkartong, Syklus Glass og Norsk Metallgjenvinning). Materialselskapene velger selv hvordan de mest effektivt organiserer gjenvinningen. Se hvem Grønt Punkt Norge er her: https://youtu.be/n5haZQDe0j0

Som medlem kan man bruke Grønt Punkt Norges logo på emballasjen og dette synliggjør at bedriften tar miljøansvar, men det er ikke krav om å bruke merket. Bedrifter som bruker merket eller importerer varer med merket må være medlem i returordninger godkjent av Miljødirektoratet.

Ja, mange foretak, både offentlige og private, stiller krav til sine leverandører om medlemskap i Grønt Punkt Norge. Medlemmene oppfordres også til å synliggjøre medlemskapet på for eksempel egne hjemmesider, sosiale medier og kundeblader.

Etter innføring av forskrift kan medlemmer med mindre enn 1000 kg. av minst en emballasjetype få fritak. Ved å unnlate å ta ansvar gjennom returordningene for emballasje overlater man kostnadene for gjenvinning til de som er medlem. Mange innkjøpere i Norge stiller krav til sine leverandører om medlemskap i Grønt Punkt Norge. Bedrifter som ikke er medlem får ikke levert til kunder som stiller krav om medlemskap. Fra 01.01.2018 må alle som produserer eller importerer emballerte varer til det norske markedet være med i en returordning (Avfallsforskriften kapittel 7).

Vi har i over 20 år utviklet effektive ordninger for gjenvinning av emballasje fra husholdninger og næringsliv, og myndighetene er svært fornøyd med de gode gjenvinningsresultatene. Grønt Punkt Norge har ikke monopol, men våre retursystemer er i dag eneste godkjente av Miljødirektoratet. Medlemskap i Grønt Punkt Norge gir i tillegg automatisk rett til bruk av Grønt Punkt-merket.



Definitivt. Kombinasjonen av at ordningen er non-profit og at det er de som har kostnadene som eier ordningen, gjør at kravene fra myndighetene innfris på en kostands- og miljøeffektiv måte. I 2015 betalte vederlagsbetalerne 300 millioner kroner totalt. Alternativkostnaden med en statlig fiskal miljøavgift ble av NHO i 1994 beregnet til å koste det norske næringslivet 2-3 milliarder kroner per år. Altså er dette en betydelig rimeligere løsning for næringslivet. I tillegg til at næringslivet slipper den mer enn fem ganger høyere kostnaden som det ville være å betale den tiltenkte avgiften, bidrar medlemsbedriftene i Grønt Punkt Norge til at vi i dag samler inn og materialgjenvinner godt over 70 prosent av all emballasje som tilføres det norske markedet. Dette bidrar til en besparelse på rundt 400 000 tonn CO2 årlig og ermiljøvern i praksis!

Alle medlemmer finner oppdatert medlemsbevis på Mine sider med pålogging fra Grønt Punkts hjemmesider. Medlemsbeviset er gyldig i ett år, og løper fra 1. februar til 31. januar. Medlemsbeviset oppdateres kun når medlemmene har overholdt sine medlemsforpliktelser, det vil si har sendt inn alle sine rapporteringsskjema (gjelder standardmedlemmer), har gyldig leverandørliste (gjelder kontrollmedlemmer) og har oppdatert Medlemsinfo (se skjema på Mine sider). Ta kontakt med medlemsservice i Grønt Punkt på medlem@grontpunkt.no eller telefon 22 12 15 00 hvis noe er uklart.

Når det gjelder symboler som piler og trekanter med tall og bokstaver som for eksempel PP, PS PE-LD, er dette informasjon myntet på industrien og ikke husholdning. Vi som forbrukere behøver ikke å forholde oss til disse symbolene. 

Rengjøringsmidler og andre produkter som for eksempel spylervæskekanner og tennvæskekanner som har merket «Helsefare», «Miljøfare» eller “Etsende”, sorteres i plastinnsamlingen hjemme, men da skal flaskene være tomme og drypptørre. Det samme gjelder “Brannfarlig” og “Kronisk helsefare”, men når det gjelder disse to er det viktig å merke seg med signalordet ADVARSEL, ikke FARE. Er du i tvil, eller mener ditt produkt ikke bør gå i innsamlingen så er det bedre å levere for mye som farlig avfall enn for lite. 

Til tross for at plasttypen i for eksempel shampoo-flaskene og kremtuber er forskjellige fra ostepakker eller brødposer, skal de sammen i returordningen for plastemballasje i husholdningen. 
Poser som er sammensatt av plast og aluminium er vanskelig å materialgjenvinne med dagens teknologi. Disse vil gjøre mer nytte i restavfallet for videre energiutnytting. 

Plastprodukter som ikke er emballasje, f.eks. leker, hagemøbler, bøtter, hageslanger, kjøkkenredskaper, vednett og Isopor®(EPS) bør leveres på miljøstasjon. Heller ikke flasker og kanner som har inneholdt oljeprodukter, særlig brannfarlig eller giftig avfall med signalordet FARE skal i returordningen, men leveres som farlig avfall. 

Fellesnevner for all plastemballasje som sorteres er at den skal være tom for produktrester. Skyll med kaldt vann slik at det kun er plastemballasjen som går til gjenvinning, og ikke en kombinasjon av plastemballasje og matrester. Må du bruke masse varmt vann og såpe for å få den tom, er det bedre å kaste i restavfallet.

  • Vi reduserer CO2 utslipp med om lag 2,7 kilo per kilo gjenvunnet plastemballasje (Kilde: Grønt Punkt Norge/Østfoldforskning)

  • Total energibesparelse ved materialgjenvinning er 13,2 kwh pr innsamlet kg plastemballasje. (Kilde: Grønt Punkt Norge/Østfoldforskning)

  • Når vi gjenvinner en kilo plast, sparer vi to kilo råolje. (Kilde: beregning fra Østfoldforskning februar 2014)

Isopor (EPS) skal ikke i returordningen for plast hjemme fordi den blir statisk og lager problemer på sorteringsanleggene ved at den henger seg opp overalt. Den inneholder også 98% luft, noe som ikke er spesielt miljøvennlig å frakte langt. Noen miljøstasjoner tilbyr nå egen sortering av isopor. Der vil den komprimeres på anlegg i nærheten og fraktes videre til gjenvinning

På sortere.no finner du utfyllende informajson om ulike typer avfall.

Plast som gjenvinnes kan bli til blant annet vaskemiddelflasker, blomsterpotter, kleshengere, bilderammer, kunstgress (selve «gresset», ikke de svarte gummikulene), bildeler, møbler og paller.

Tre eller treprodukter (ikke papirprodukter) brukt til å beskytte alle typer varer ved transport. Dette inkluderer paller, pallekarmer, kasser, tromler, samt støttematerialer (dunnasje) og mellomlegg (strø) av trevirke som benyttes til å kile fast eller støtte last.

Avfallsforskriftens kapittel 7 gjelder alle brukere av treemballasje med mer enn 1000 kg per år. Både emballasjeprodusenter, emballasjeimportører, vareimportører og vareprodusenter omfattes av plikt til medlemskap i godkjent returselskap.

Ikke alle medlemmer skal rapportere treemballasje til Grønt Punkt Norge. Rapporteringsplikten gjelder alle produsenter av treemballasje, alle importører av tom treemballasje, og vareimportører som bruker treemballasje. Dersom du eksporterer varer og kan dokumentere at det er betalt for til Grønt Punkt Norge kan du søke om å få dette refundert. Dette forutsetter at du også er medlem i Grønt Punkt Norge.

Skjema for rapportering utarbeides nå i samarbeid bransjen og er ikke klart. Det er imidlertid klart at ombruksemballasje skal rapporteres i stykk. Det jobbes også med en løsning for å rapportere annen treemballasje sjablongmessig gjennom importdata.

‘Returordning’ er et begrep som er definert i forskriften, og innebærer andre oppgaver enn Norsk Lastebærer Pool AS (NLP). Returordningen skal dokumentere og garantere materialgjenvinning på vegne av medlemmene. Avfallsforskriftens kapittel 7 gjelder alle brukere av paller, og krever blant annet at en sørger for materialgjenvinning av minst 15% av treemballasjeavfallet i Norge. Dette skal gjøres gjennom medlemskap i en returordning, som er en virksomhet som påtar seg dette ansvaret på vegne av medlemmene.

 

Det er første gang det etableres en returordning for treemballasje i Norge, og Grønt Punkt Norge gjør derfor nybrottsarbeid ved å opprette og drifte Treretur. Gjennom dialog med Miljødirektoratet vil Grønt Punkt Norge avgjøre hvilke aktiviteter som er mest kostnadseffektive for å oppnå kravene i forskriften.

 

Treretur skal blant annet levere på følgende områder overfor Miljødirektoratet:

 

  • gjennomføre nødvendige analyser for å kunne dokumentere innsamling, materialgjenvinning og reparasjon i henhold til § 7-9. Kravet i forskriften er 15 %, og det er forventet at kravet vil være 25 % i 2025, og 30 % i 2030. Det kan blant annet være nødvendig med plukkanalyser for å estimere andelen treemballasje i ulike trevirkestrømmer, og på sikt tiltak for å øke materialgjenvinning.
  • gjennomføre minst én landsdekkende kommunikasjonskampanje i året. Denne vil i første omgang rettes mot avfallsbesittere og oppfordre til kildesortering av treemballasje som er egnet for reparasjon.
  • ha likviditet for 6 måneders drift, som innebærer at det i en begrenset periode må tas inn mer vederlag enn det brukes inntil dette kravet er oppfylt.

Utover forskriftspålagte krav skal Grønt Punkt Norge jobbe for høy oppslutning blant produsenter og forbrukere av treemballasje, blant annet for å unngå konkurransevridning.

Avfallsforskriftens kapittel 7 gjelder alle brukere av paller, og krever blant annet at en sørger for materialgjenvinning av minst 15% av treemballasjeavfallet i Norge. Dette skal gjøres gjennom medlemskap i en returordning, som er en virksomhet som påtar seg dette ansvaret på vegne av medlemmene. Den skal dokumentere og garantere materialgjenvinning på vegne av medlemmene.

 

Det er første gang det etableres en returordning for treemballasje i Norge, og Grønt Punkt Norge gjør derfor nybrottsarbeid ved å opprette og drifte Treretur. Gjennom dialog med Miljødirektoratet vil Grønt Punkt Norge avgjøre hvilke aktiviteter som er mest kostnadseffektive for å oppnå kravene i forskriften.

Treretur skal blant annet levere på følgende områder overfor Miljødirektoratet:

  • gjennomføre nødvendige analyser for å kunne dokumentere innsamling, materialgjenvinning og reparasjon i henhold til § 7-9. Kravet i forskriften er 15 %, og det er forventet at kravet vil være 25 % i 2025, og 30 % i 2030. Det kan blant annet være nødvendig med plukkanalyser for å estimere andelen treemballasje i ulike trevirkestrømmer, og på sikt tiltak for å øke materialgjenvinning.
  • gjennomføre minst én landsdekkende kommunikasjonskampanje i året. Denne vil i første omgang rettes mot avfallsbesittere og oppfordre til kildesortering av treemballasje som er egnet for reparasjon.
  • ha likviditet for 6 måneders drift, som innebærer at det i en begrenset periode må tas inn mer vederlag enn det brukes inntil dette kravet er oppfylt.

Utover forskriftspålagte krav skal Grønt Punkt Norge jobbe for høy oppslutning blant produsenter og forbrukere av treemballasje, blant annet for å unngå konkurransevridning.

Dersom emballasje inngår i et system hvor emballasjen brukes minst tre ganger er den ombruksemballasje. Dersom du mener din emballasje er ombruksemballasje kan du søke Grønt Punkt Norge om å kunne rapportere treemballasjen som dette. Europaller er ombruksemballasje.

Ja, dersom du kan dokumentere at det er betalt vederlag for emballasjen du eksporterer (faktura fra leverandør), at emballasjen er eksportert (fraktbrev), og du har medlemskap i Grønt Punkt Norge, kan du få dette refundert. Ta kontakt på medlem@grontpunkt.no.

Plast er en råvare som skal gjenvinnes. Hvis emballasjen er skitten, får den dårligere kvalitet og er vanskeligere å avsette og materialgjenvinne. Mye emballasje blir også fraktet ut av landet for og materialgjenvinnes, og det blir bedre miljønytte hvis man unngår å frakte produktrester i stedet for emballasje. I tillegg jobber det mennesker i hele kretsløpet. Matrester gjør deres jobb utfordrende og tiltrekker seg skadedyr. I tillegg unngår du lukt i ditt eget sorteringssystem dersom du skyller emballasjen.

Jo, den blir rengjort hos gjenvinneren som mottar den utsorterte plasten fra norske husholdninger. I dag er det ingen sorteringsanlegg i Norge som skyller plastemballasjen. Dermed skal emballasjen gjennom mange ledd før den blir rengjort, og det kan ta tid fra du kaster den i plastinnsamlingen din til den er fremme hos gjenvinneren. Emballasje med matrester fører til utfordrende arbeidsforhold og tiltrekker seg skadedyr.

Hvis du ikke får emballasjen ren ved å skylle den i kaldt vann, i rester av oppvaskvann eller med litt tørkepapir, så gjør den best nytte for seg i restavfallet.

Vi sier at du skal skylle emballasjen i kaldt vann, fordi miljønytten ved å kildesortere reduseres hvis du bruker mye energi på å få den ren. Her er noen enkle tips og råd for å få emballasjen din ren

Når vi sier at emballasjen skal være tom for produktrester, mener vi at den skal være tom for det den har inneholdt. For matvarer betyr det at den skal være tom for matrester.

Returtransport betyr at Grønt Punkt Norge benytter seg av transport som ellers ville gått tom. Norge importerer langt mer enn vi eksporterer, noe som fører til en transportubalanse. I tillegg er det en transportubalanse mellom distriktene og sentrale strøk innad i Norge. Ved å bruke denne transporten bidrar vi til å utjevne ubalansen.

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?



For å kunne håndtere din hendvendelse/bestilling blir skjemaet lagret. Se hvordan vi behandler personopplysninger.