Tinn kommune står for årets beste kvalitetsresultat

23.01.2019 | Nyhetsbrev: kommuner/IKS

Etter å ha gjennomført 21 kvalitetsrevisjoner i 2018 var det Tinn kommune som hadde lavest forurensingsgrad. Tett fulgt av BIR, ØRAS og Retura TRV.

Hvert år gjennomfører Grønt Punkt Norge kvalitetsrevisjoner i utvalgte kommuner og IKS i hele landet. Hovedhensikten er å sørge for at det vi sender til materialgjenvinning er av god nok kvalitet, og kontrollere at kommuneavtalen overholdes blant annet ved at forurensingsgraden av plastemballasjen tilfredsstiller kvalitetskravene. Revisjonene gir oss også verdifull kunnskap om forbrukervaner og gjør at vi kan spisse kommunikasjonen enda bedre.

 

21 revisjoner

I 2018 gjennomførte vi 21 kvalitetsrevisjoner fra Avfall Sør i sør til Vest-Finnmark Avfalllsselskap i nord. 12 av stedene hadde forurensingsgrad over 10 prosent og har fått trekk i støtten fra Grønt Punkt Norge.

Det beste resultatet hadde Tinn kommune, som hadde en forurensingsgrad på 1,5 prosent. På motsatt ende av skalaen var Reno-Vest med årets dårligste resultat med 36,6 prosent forurensing.

– Vi er i gang med å iverksette tiltak og håper å forbedre dette resultatet ved neste revisjon, sier daglig leder Tage Ellingsen ved Reno-Vest.

Revisjon

GOD KVALITET: Under revisjonene er kvalitet på plastemballasje et viktig punkt. 

 

Grønt Punkt Norge har satt konkrete krav til kvalitet, der målet er å ha mindre enn 5 prosent forurensing i plastemballasjen.

Kvalitetskravene:

  • 0 - 5% forurensing:
    Målsetningen er nådd og kommunen/IKS fortsetter det kontinuerlige kvalitetsarbeidet.
  • 5 - 10% forurensing:
    Forbedringstiltak skal planlegges og gjennomføres.
  • Over 10% forurensing:
    Avkortning i Grønt Punkt-støtte.
    Forbedringstiltak skal planlegges og gjennomføres.
    Vurdere stopp i henting inntil akseptabel kvalitet er oppnådd.

 

Informasjon og tips

– En viktig del av revisjonene er selvfølgelig å kontrollere kvaliteten, men det handler i stor grad også om å hjelpe kommunen/IKS og bidra med informasjon og tips til hvordan de kan bedre resultatene sine, sier kvalitetssjef Petter Aaby Vebenstad i Grønt Punkt Norge.

Han synes det er viktig at også ledelsen deltar under revisjonene, så utfordringene blir løftet fra anlegget og inn i kontorene hvor mange avgjørelser blir tatt.

– De som har mye forurensing er ofte klar over problemet og vi opplever at mange gjør en god innsats for å forbedre resultatene, sier Vebenstad.


Restavfall i plastinnsamlingen

Revisjonene viser at den største forurensingen i plastinnsamlingen fortsatt er restavfall. I tillegg fører mat og tilgriset plastemballasje til dårlige resultater.

Topplisten over forurensing er:

  • Annet restavfall (6 prosent)
  • Mat og tilgriset plastemballasje (3,9 prosent)
  • Plastemballasje fra næringsliv (1,5 prosent)
  • Avispapir, papp og kartong (1,4 prosent)

– Vi finner alt fra sko, bleier og dyrekadaver i plastinnsamlingen. Dette viser at vi fortsatt har en jobb å gjøre for å motivere og opplyse befolkningen om viktigheten av riktig kildesortering, sier kvalitetssjefen.

 

Plastprodukter i plastinnsamlingen

IKKE EMBALLASJE: Sko, hageavfall og plastprodukter ble funnet i plastinnsamlingen. 

 

Tom for produktrester

Tilgriset plastemballasje er fortsatt en stor utfordring i mange kommuner.

– Det er fordyrende for hele retursystemet å frakte og sortere matrester i stedet for plast, i tillegg til at det er en miljøbelastning med den unødvendige transporten. Vi er også opptatt av å skape en forståelse hos folk at det jobber mennesker i alle ledd av kretsløpet og at matrester tiltrekker seg lukt og skadedyr, sier Petter Aaby Vebenstad.

For Grønt Punkt Norge er det også viktig å påpeke at vi har eksporttillatelse for plastemballasje, og dersom det er for mye organisk materiale i lasten risikerer vi å få problemer ved landegrensene.

Skitten plastemballasje

TILGRISET: Skitten plastemballasje er en utfordring for de fleste. Men det er også mange forbrukere som er flinke til å sørge for at emballasjen er tom for produktrester. 

 

Godt samarbeid

Etter over 20 revisjoner i fjor har Grønt Punkt Norge utelukkende positive erfaringer ute i kommunene, selv om resultatene enkelte steder har vært for dårlige.

– Det er også viktig for oss å komme ut og se jobben som blir gjort lokalt, sier Vebenstad.

Mange er også flinke til å invitere journalister og presse til revisjonene. Det skaper økt oppmerksomhet og informasjon til innbyggerne som får et større forhold til hva som skjer med avfallet etter at det er fjernet fra under kjøkkenbenken.

Kvalitetssjefen har også et klart råd til kommuner/IKS, selv de med gode resultater.

– Sørg for kontinuerlig veiledning og god informasjon til husholdninger, skoler og barnehager, underentreprenører og renovatører og ikke minst internt i kommunen/IKS.

Grønt Punkt Norge er i gang med å planlegge årets revisjoner og vil varsle kommunene/IKS som får besøk av oss i god tid.

Tinn kommune står for årets beste kvalitetsresultat

21 REVISJONER: I 2018 ble det gjennomført til sammen 21 revisjoner over hele landet. Til tross for en del dårlige resultater var det også flere med gode kvalitetsresultater.