Plastgjenvinning i søkelyset

04.01.2022 | Nyhet

Det er all grunn til å forvente at 2022 også kommer til å handle om utfordringer og muligheter knyttet til plast og gjenvinning. Dokumentaren «The Recycling Myth» setter søkelyset på dette allerede i januar. Plastretur, som driftes av Grønt Punkt Norge ser et klart behov for å etablere et nasjonalt finsorteringsanlegg for plast.

I januar går vi bredt ut med nyheten om at vi planlegger et nytt norsk finsorteringsanlegg for plast, som vi mener er en viktig del av løsningen på to helt konkrete utfordringer:

1) Kapasiteten for plastsortering i Europa er sterkt presset, og vi vil på sikt ikke kunne garantere at andre land kan ta imot plast fra Norge til sortering og gjenvinning.

2) Vi ser et klart behov for å ta større ansvar for norsk plastavfall i Norge, både for å sikre tilliten til gjenvinningsordningen og ha enda bedre kontroll med hva plasten blir til. Dette vil også være med på å utvikle den norske sirkulære plastøkonomien, gi norske arbeidsplasser og innovasjonsmuligheter.

Grønt Punkt Norge imøtegår kritisk dokumentar

Den internasjonale TV-dokumentaren  «The Recycling Myth», setter søkelyset på utfordringer rundt  gjenvinningskapasitet i Europa og plastens sporbarhet, i tillegg til produsenters bruk av ikke-gjenvinnbar emballasje.  Den er tidligere blitt vist blant annet på svensk tv, og NRK2 skal sende den i januar. Dokumentaren tar opp alvorlige problemstillinger for plastgjenvinning internasjonalt, som det er riktig og viktig å belyse.

Det er imidlertid viktig å understreke at dokumentaren ikke viser hva som skjer med innsamlet plastemballasje i Norge. Plastretur, som driftes av Grønt Punkt Norge, har svært god kontroll med hva som skjer med plast som samles inn fra norske forbrukere, og har full sporbarhet når den eksporteres til gjenvinning i utlandet.

Programmet setter også et kritisk søkelys på store internasjonale vareprodusenter, og deres ansvar for å sikre at emballasjen de bruker kan gjenvinnes. De problematiserer også grønnvasking gjennom konkrete eksempler fra kjente merkevarer. 

All eksport av plastemballasje fra Norge er underlagt strenge eksportregler, som kontrolleres av Miljødirektoratet. Hvert år rapporteres også i hvilke land plastemballasjen er sortert og materialgjenvunnet. Denne rapporteringen gjennomgås ved revisjon av Miljødirektoratet. Vi er derfor glade for at NRK tydeliggjør dette i egen tekstplakat ved sending av dokumentaren:

«Plastemballasjen som samles inn i Norge er underlagt streng kontroll fra våre miljømyndigheter og har full sporbarhet.»

Det er viktig at mest mulig plastemballasje faktisk materialgjenvinnes. Derfor stiller vi krav til dette i våre avtaler, og betaler sorteringsanleggene ekstra for å sortere ut all plast som lar seg gjenvinne. Vi gjennomfører regelmessig revisjoner på anleggene vi har sorteringsavtale med, og i 2020 ble 67,9 prosent av den innsamlede plastemballasjen sortert ut og sendt videre til materialgjenvinning. Med andre ord: det meste av plasten vi sender til utlandet, blir materialgjenvunnet, ikke energiutnyttet. I tillegg følger vi plasten som ikke lar seg materialgjenvinne, for å sikre at den ender til forbrenning lokalt med god energiutnytting. 

Har du spørsmål? 

Vi har samlet en oversikt over relevante spørsmål og svar her. 


Kan bli enda bedre

I Norge har vi et godt system for innsamling av plastemballasje, som i stor grad blir gjenvunnet. Men det kan bli enda bedre. Ved å etablere et stort, norsk finsorteringsanlegg for husholdningsplast vil vi sikre at norsk plast blir forsvarlig gjenvunnet også i fremtiden, uavhengig av en stadig økende underkapasitet i Europa og ikke minst for å utvikle egen norsk sirkulærøkonomi for plast. Det er viktig at produsentene fortsetter å utvikle emballasje som lar seg gjenvinne i enda større grad, og at forbrukerne blir enda bedre til å kildesortere. Sammen kan vi sørge for at enda mer plast samles inn, sorteres og materialgjenvinnes, til det beste for miljøet.