Hvorfor er det miljøgebyr på landbruksplasten?

28.11.2016 | Nyhetsbrev

De fleste som produserer og importerer landbruksfolie til det norske markedet er medlem i Grønt Punkt Norge AS og betaler et vederlag pr. kg, som igjen brukes på innsamlingssystemet.

Hele Grønt Punkt sitt finansierings- og innsamlingssystem er bygget på frivillighet. Det er viktig at bonden også tar sitt ansvar for å sikre ordningen ved å sjekke at sin leverandør/entreprenør av rundballefolie er medlem i Grønt Punkt. Dette beviser produsenten eller importøren ved å ha en egen linje på sin faktura til kundene som heter f.eks. Grønt Punkt gebyr, Miljøgebyr, etc. De er også listet ved søk i Grønt Punkts medlemsregister (www.grontpunkt.no)

Vederlag på rundballefolie
Det er 20 år siden ordningen for innsamling og gjenvinning av plastemballasje ble etablert. Siden oppstart har vederlagssatsen, det bidraget næringslivet betaler for å sikre at emballasjen blir forsvarlig innsamlet og gjenvunnet, vært lik for alle plasttyper- og kvaliteter. Dette uavhengig av verdien på råvaren og kostnadene forbundet med innsamling og gjenvinning av den enkelte kvalitet.

Nå er plastinnsamling innarbeidede rutiner i næringslivet, og nær hele Norges befolkning har mulighet til å kildesortere plastemballasje hjemme. Tiden har kommet til å ha bidrag som reflekterer kostnadene forbundet til de ulike plasttypene i større grad. Den vesentligste kostnaden til Grønt Punkt er de godtgjørelser som utbetales til innsamlerne. For at finansieringen skal gjenspeile kostnadene bedre er vår godtgjørelse til innsamlerne redusert fra 1. januar i år.

I likhet med prinsippene som allerede gjelder for airpop (EPS, på folkemunne isopor ®) skal rundballefolie i løpet av to år samles inn og gjenvinnes etter selvkostprinsipp. Denne plasten er i europeiske definisjoner ikke klassifisert som emballasje. Det er dermed riktig og naturlig å la den bære egne kostnader i tilpassing til forventede nye forordninger fra EU. Vederlaget er økt med 20 øre pr. kg. til 1,35 kr. Dette gjør hver rundballe ca. 60 øre dyrere, og for en bonde med et gjennomsnittlig forbruk medfører det en prisøkning på om lag 100 kroner årlig.

Kvalitet, hvorfor og hvordan?
En innsamler ønsker å få inn så gode varer som mulig (rene og kildesorterte plastfraksjoner). For å oppnå dette bør han tilby sine kunder så enkle rutiner som mulig. Han bør også være behjelpelig med tilrettelegging både hos bonden, på sitt anlegg eller ved evt. henting hos bonden.

En innsamler samler inn varestrømmer fra mange små kunder. Når han har fått nok av en vare til et lass, sendes dette til en materialgjenvinner som har spesialisert seg på denne type vare. Jo, bedre varer innsamler får inn, desto bedre er sluttproduktet han sender til materialgjenvinning. Resultatet er bedre økonomi for innsamleren, som dermed kan gi sine kunder et desto bedre tilbud.

Det som er mest kostbart å levere til en innsamler er en blanding av alle mulige typer avfall. Dette kalles restavfall, blandet avfall e.l. Dette er en blanding som veldig ofte går rett videre til forbrenning uten noen mulighet for materialgjenvinning.

Kvalitet, hva kan bonden gjøre?
En bonde som ønsker å være godkjent av KSL, må kunne dokumentere hvor han gjør av sitt avfall (plast, trevirke, farlig avfall, etc.). For å kunne gi god kvalitet tilbake til de som skal lage nye produkter, bør bonden levere sin landbruksfolie kildesortert og så ren som mulig til innsamler. Alternativt kan bonden forespørre innsamler om mulighet for henting på gården. Henting er en avtale mellom bonden og innsamler. Jo mer og bedre vare, desto mer attraktivt vil det være for en innsamler å hente varer hos bonden. Derfor kan et samarbeid med nabo-bønder gi et godt resultat.

Levering av kildesortert landbruksfolie til innsamlere i Grønt Punkt-systemet er gratis.

Tips:

  1. Kildesorter med en gang avfallet oppstår, ikke kast alt i en haug ved siden av jordet for så å kanskje gjøre noe med det senere.
  2. Ta avfallet med tilbake til din egen sorteringsplass. Her kan du ha f.eks.:
    • PP-sekk hvor du stapper flere sekker i samme.
    • En oppsamlingsplass for rundballefolie (container/beholder/haug).
    • En egen plass for innernett (evt. i en egen PP-sekk for å kunne holde dette adskilt)
    • En plass for hhv. solfangerfolie og fiberduk.
    • En oppsamlingsplass for kanner og annen hardplastemballasje.
  3. Sjekk muligheter for samarbeid med øvrige bønder i nærheten og ordne et felles sorteringspunkt.
  4. Ta kontakt med din innsamler for å få han til å se på muligheter på din gård eller et samarbeid om sorteringspunkt. Ta evt. også kontakt med flere innsamlere for å få et best mulig tilbud, både med tanke på løsning og økonomi. Se oversikt her.

 Oppsummerte muligheter:

  • Kildesorter ditt avfall!
  • Hold farget rundballefolie adskilt fra hvit.
  • Kontroller at du er en del av fellesskapet som bidrar ved å sjekke fakturaen fra din leverandør - det skal stå miljøgebyr e.l.
  • Kontakt din innsamler for tilbud/løsning. Du er kunden!
  • Samarbeid og se muligheter sammen.
  • Bedre kvalitet i alle ledd vil bidra til å endre vederlaget på plast positivt.
  • Bedre og riktigere avfallshåndtering er bedre for nærmiljøet, samfunnet og verden!

Se også Rundballefolie – utfordringer og muligheter!

Mer om innsamling av landbruksplast