Hvert år havner over 100.000 tonn plastemballasje i norske hjem. Dessverre blir over halvparten av dette energiutnyttet på forbrenningsanlegg, fordi det ikke blir kildesortert. Plasten som blir kildesortert, går inn i kretsløpet og vi kan gjenvinne det til ny plast.

Før plastemballasje kan bli til noe nytt, må den gjennom en lengre prosess og reise. Mange lurer derfor på hvor plasten deres ender til slutt, og om de kan være sikre på at det de kildesorterer faktisk blir gjenvunnet.

Fra kjøkkenbenk til sorteringsanlegg

Hvordan du kildesorterer plastemballasjen din, er avhengig av hvor du bor. Det er kommunen din, eller det interkommunale selskapet du tilhører, som har ansvar for avfallshåndteringen din. Noen kommuner har plastinnsamling i dunk, andre via store plastposer, noen har små poser. På Romerike og i Stavanger-området er det anlegg som sorterer plasten ut av restavfallet fra innbyggerne.

Når kommunen henter plastavfallet ditt, samler de det sammen før Grønt Punkt Norge, som drifter innsamling og gjenvinning av plastemballasje på vegne av Plastretur, kommer og henter det. Plasten fraktes videre til sorteringsanlegg i Tyskland, hovedsakelig går dette på tog, eller returtransport på vei.

Grønt Punkt Norge har avtale med tre sorteringsanlegg i Tyskland, som vi betaler for at de skal sortere norsk plastemballasje i ulike plastkvaliteter og sende det videre til gjenvinning:

• Hubert Eing Kunststoffverwertung GmbH i Gesher
• Umweltsdienste Kedenburg GmbH i Beckum
• Vogt Plastic GmbH i Premnitz

Les også: Her sorteres og gjenvinnes husholdningsplasten i 2022

I dag finnes det ikke slike anlegg i Norge, og vi er derfor avhengig av den industrien som allerede finnes i Europa. Det er imidlertid planer om et eget norsk anlegg for finsortering av plast i Norge, i regi av Plastretur. Les mer om det prosjektet her.

Før plasten kan sendes ut av Norge, må det rapporteres til både norske og tyske miljømyndigheter. Det er strenge krav til dokumentasjon av plastavfallet, hvor det kommer fra, grensepasseringer, hva det inneholder og hvor det skal. Disse eksportdokumentene må godkjennes både av norske og tyske myndigheter før plasten kan passere grensen.

Fra finsortering til materialgjenvinning

På sorteringsanlegget blir plasten finsortert, og de ulike plasttypene blir skilt fra hverandre. De vanligste plastkvalitetene det sorteres i er PP, PS, PET, LDPE og HDPE.

De ulike plastkvalitetene har forskjellige egenskaper, som gjør at de bør materialgjenvinnes hver for seg. Da blir kvaliteten på den resirkulerte råvaren best mulig, den får et større bruksområde og kan lettere erstatte jomfruelig plast. Noen ulike plasttyper kan også gjenvinnes sammen, som «mixed-plastic», da blir imidlertid kvaliteten dårligere, bruksområdene færre og råvaren brukes fortrinnsvis i mer tykkveggende produkter som parkbenker og rør. Lær mer om gjenvinning av multilayer-emballasje her!

I forbindelse med sorteringen blir også noe sendt til energiutnytting. Det kan være plast som ikke kan gjenvinnes med dagens teknologi, for eksempel plastemballasje med aluminiumsbelegg og noe svart plast. Det blir også sortert ut matrester og feilsorteringer som kartong eller metall, som har fulgt med plasten fra Norge.

I 2021 ble 76 prosent av alt som gikk til sortering i Tyskland sendt videre til materialgjenvinning. Ikke-gjenvinnbar emballasje, matrester, fukt og annen forurensing utgjorde til sammen 24 prosent.

Fra de tre sorteringsanleggene blir plasten sendt til gjenvinnere, som er plastfabrikker hvor emballasjen blir vasket, kvernet og smeltet om til ny råvare. Sorteringsanleggene Vogt Plastic GmbH og Eing Kunststoffverwertung GmbH er også gjenvinnere. Den norske plasten som sendes hit blir dermed sortert og gjenvunnet av samme selskap. Resten sendes til andre plastfabrikker i Europa.

I disse landene ble plasten materialgjenvunnet etter finsortering i 2021:

Fra materialgjenvinning til ny plast

På gjenvinningsanleggene plastfabrikkene blir den kildesortere plasten omdannet til nytt råstoff. Også i denne prosessen er det noe svinn. Den resirkulerte plasten blir deretter brukt i produksjon av nye plastprodukter og emballasje, og erstatter bruk av jomfruelig plast.

Dette er eksempler på produkter som er laget av resirkulert norsk husholdningsplast:

• Plastkanner
• Blomsterpotter
• Rør
• Bøtter
• Kleshengere
• Bilutstyr
• Vannkanner
• Verktøykasser
• Handlekurver
• Sisterner
• Terasseplanker

PRODUKTER LAGET AV NORSK PLAST: Disse produktene er laget av resirkulert plast fra Vogt Plastic GmbH. Produktene er laget av plasttypen PP. FOTO: VOGT

PLASTPRODUKTER: Disse produktene er laget av resirkulert plast fra Vogt Plastic GmbH. Produktene er laget av mixed PO (PE-LD/PP). FOTO: VOGT

PLASTPRODUKTER I RESIRKULERT PLAST: Disse produktene er laget av resirkulert plast fra Vogt Plastic GmbH. Produktene er laget av plasttypen PE. FOTO: VOGT

PLASTPRODUKTER: Disse produktene er laget av resirkulert plast fra Vogt Plastic GmbH. Produktene er laget av plasttypen PS. FOTO: VOGT